Hovedregelen: utbytte fordeles forholdsmessig etter eierandel

Så lenge selskapet bare har én aksjeklasse — det vil si at alle aksjene gir like rettigheter til utbytte — fordeles et vedtatt utbytte forholdsmessig mellom aksjonærene, basert på hvor stor andel av aksjene den enkelte eier. Eier du 40 prosent av aksjene i selskapet, har du som hovedregel krav på 40 prosent av det totale utbyttet som besluttes utdelt, verken mer eller mindre. Dette er kanskje den mest intuitive og selvsagte delen av utbyttereglene, men det er likevel verdt å ha klart for seg, særlig fordi det finnes et unntak som noen selskaper faktisk benytter seg av.

Unntaket: ulike aksjeklasser med ulike utbytterettigheter

Aksjeloven åpner for at et selskap kan ha flere aksjeklasser, hvor de ulike klassene kan gis forskjellige rettigheter — herunder ulik rett til utbytte. Et selskap kan for eksempel ha A-aksjer og B-aksjer, hvor B-aksjene har prioritet til en viss del av utbyttet før A-aksjene får noe, eller hvor utbytterettighetene på annen måte avviker fra den rene eierandelen. Men dette krever at forskjellen faktisk er fastsatt i selskapets vedtekter. Uten en slik uttrykkelig regulering i vedtektene er utgangspunktet klart: alle aksjer gir lik rett til utbytte, og fordelingen følger eierandelen rett og slett.

For de fleste mindre AS-er med én enkelt aksjeklasse, som er det klart vanligste, er dette unntaket ikke relevant i praksis — men det er greit å vite at det finnes, dersom selskapet på et tidspunkt vurderer å strukturere eierskapet mer differensiert.

Hver aksjonær beskattes individuelt for sin andel

Når utbyttet er fordelt basert på eierandel (eller etter vedtektsfestede regler ved ulike aksjeklasser), beskattes hver aksjonær individuelt for nøyaktig sin egen andel av utbyttet — det finnes ingen felles eller samlet beskatning på tvers av aksjonærene. Dette betyr at hver enkelt eier fører sin egen andel av utbyttet i egen skattemelding, og at den enkeltes skatteregning avhenger av hans eller hennes egne, personlige forhold.

Skjerming beregnes separat per aksjonær

Et punkt som ofte overrasker litt, er at skjermingsfradraget — som reduserer den skattepliktige delen av utbyttet — ikke er en felles størrelse for hele selskapet, men beregnes helt separat for hver enkelt aksjonær, basert på deres egen inngangsverdi på aksjene. Har to aksjonærer kjøpt seg inn i selskapet på ulike tidspunkter, til ulik pris per aksje, vil de derfor kunne ha forskjellig skjermingsgrunnlag selv om de mottar utbytte samtidig og etter samme forholdsmessige fordeling.

Eksempel: tre eiere med 50/30/20-fordeling

Kristin, Håkon og Fredrik eier til sammen et lite teknologiselskap, med henholdsvis 50, 30 og 20 prosent av aksjene. Selskapet vedtar å dele ut 1 000 000 kroner i utbytte totalt. Basert på eierandelene fordeles dette som 500 000 kroner til Kristin, 300 000 kroner til Håkon og 200 000 kroner til Fredrik.

Selv om fordelingen er rett frem, er den videre beskatningen individuell for hver av dem. Kristin var med fra oppstarten og har en lav inngangsverdi på sine aksjer, og dermed en beskjeden skjerming. Håkon kom inn i selskapet et par år senere til en høyere aksjekurs, og har derfor et høyere skjermingsgrunnlag som reduserer mer av hans skattepliktige del. Fredrik kjøpte seg inn enda senere, til en enda høyere kurs, og har det høyeste skjermingsfradraget av de tre. Resultatet er at selv om de tre mottar utbytte forholdsmessig etter sin eierandel, kan den reelle skatteregningen deres — som andel av mottatt beløp — variere noe fra person til person, fordi skjermingen er individuell og avhenger av hva den enkelte faktisk betalte for aksjene sine.

Hva om noen av eierne er selskaper, ikke privatpersoner?

Det er også verdt å nevne kort at dersom en eller flere av «eierne» i realiteten er andre aksjeselskaper — for eksempel gjennom et holdingselskap — gjelder andre skatteregler for den mottakende parten enn for en privatperson, blant annet den såkalte fritaksmetoden, som kan gjøre utbytte mellom selskaper langt gunstigere skattemessig enn utbytte til en privatperson. Dette er imidlertid en egen problemstilling som ligger utenfor denne artikkelens tema, men det er nyttig å ha i bakhodet dersom eiersammensetningen i ditt selskap er en blanding av privatpersoner og andre selskaper.

Praktiske råd ved fordeling mellom flere eiere

Har selskapet flere eiere, er det lurt å sørge for at protokollen fra generalforsamlingen tydelig viser hvordan det totale utbyttebeløpet er fordelt per aksjonær, ikke bare det samlede beløpet — dette gjør det enklere for både selskapet, regnskapsfører og den enkelte aksjonær å dokumentere riktig beløp i skattemeldingen. Har dere avtalt eller vedtektsfestet avvikende utbytterettigheter mellom ulike aksjeklasser, bør dette fremgå like klart, slik at det ikke oppstår tvil om hvorfor fordelingen ikke følger en enkel prosentregning basert på eierandel alene.

Kort oppsummert

  • Utbytte fordeles som hovedregel forholdsmessig etter eierandel mellom aksjonærene i selskapet.
  • Unntak finnes dersom selskapet har ulike aksjeklasser med forskjellige utbytterettigheter — men dette krever at det er fastsatt i vedtektene.
  • Hver aksjonær beskattes individuelt for sin egen andel av utbyttet, uavhengig av de andre eiernes forhold.
  • Skjermingsfradraget beregnes separat for hver enkelt aksjonær, basert på deres egen inngangsverdi på aksjene.
  • Sørg for at protokollen viser fordelingen tydelig per aksjonær, spesielt der eierandelene — eller eventuelle avvikende utbytterettigheter — ikke er like.