Fordeling av utgifter mellom samboere: modeller som holder ved brudd

Hvorfor modellen betyr noe ved brudd

Ved et samboerbrudd finnes det ingen delingsregel. Hver tar med seg det han eller hun eier, og felles eiendeler deles etter eierandeler. Det er ingen regel om at utgifter dere har delt, skal gjøres opp. Husstandsfellesskapsloven handler om bolig og innbo, og sier at avtaler mellom partene skal tas i betraktning (husstandsfellesskapsloven § 4).

Av den grunn er det modellen dere har valgt, og beviset for den, som avgjør om et krav har mulighet til å lykkes. Uten avtale kan hver av dere påstå noe forskjellig om hva som var meningen. Med en skriftlig modell er det den som gjelder.

Fire modeller for å dele utgiftene

Modell 1: Likt på alt

Hver betaler 50 prosent av alle felles utgifter. Modellen er enkel og lett å forklare. Den passer når inntektene er om lag like, og når begge bor like mye i boligen.

Svakheten er at den kan bli urettferdig hvis inntektene er ulike. Den som tjener minst, får mindre igjen til seg selv.

Modell 2: Etter inntekt

Hver betaler en andel som tilsvarer hvor stor del av samlet inntekt vedkommende har. Tjener den ene 60 prosent av husstandens inntekt, betaler vedkommende 60 prosent av utgiftene.

Modellen føles ofte rettferdig. Den krever at dere blir enige om hva som regnes som inntekt (brutto eller netto), og at dere justerer når lønn endres.

Modell 3: Felles konto med fast overføring

Dere oppretter en felles konto som brukes bare til felles utgifter. Hver overfører et fast beløp hver måned. Kontoen betaler regninger og husleie.

Fordelen er at det er lett å se hva som er betalt, og at kontoutskriftene fungerer som dokumentasjon. Modellen kan kombineres med de to første.

Modell 4: Hver sine poster

Den ene betaler husleie eller lån, den andre betaler strøm, mat og forsikring. Modellen er enkel i hverdagen, men kan gi skjev fordeling over tid hvis postene endrer seg. Dere bør gå gjennom den én gang i året.

Hva avtalen bør inneholde

Skriv ned følgende i en enkel avtale som begge signerer:

• hvilke utgifter som er felles, og hva som er personlig
• hvordan fordelingen regnes ut, og når den skal justeres
• hvem som eier boligen eller innboet, og i hvilke andeler
• hva som skjer med store utgifter som oppussing og kjøp av bil
• hva som skjer med felles sparepenger ved et brudd
• om noen av betalingene skal regnes som lån, og når de eventuelt skal tilbakebetales

Avtalen trenger ikke være lang. En side er bedre enn ingen. Du kan også se på den ferdige samboeravtalen for et utgangspunkt.

Hvor mye kan du kreve tilbake?

Hovedregelen er at løpende utgifter ikke kan kreves tilbake etter at de er brukt. Har du betalt mat og strøm i fem år, kan du normalt ikke kreve pengene igjen fordi partneren betalte mindre. Dette er forbruk. Det som kan kreves tilbake, er normalt større beløp som kan sees som lån eller investering, forutsatt at du kan bevise det.

Står det i avtalen at du skulle få tilbake en andel av en investering, kan du kreve det. Står det ingenting, må du vise at det var avtalt. Les mer om samboeroppgjør uten delingsregel.

Når modellen bør endres

Endres livssituasjonen, bør avtalen endres. Barn, ny jobb, sykdom eller kjøp av bolig er typiske grunner. En modell som fungerte da dere begge tjente like mye, kan være urimelig når den ene går ned i stilling. Endringer kan gjøres i en kort ny avtale. Behold gamle versjoner, så det er klart hva som gjaldt når.

Kort oppsummert

• Samboere har ingen delingsregel, så avtalen er det som gjelder ved brudd.
• Fire vanlige modeller er likt, etter inntekt, felles konto og hver sine poster.
• Skriv ned hva som er felles, hvordan det deles, og hva som skjer med store utgifter.
• Løpende forbruk kan normalt ikke kreves tilbake, men avtalte lån og investeringer kan.
• Hvis du skal fordele utgifter samboer, bør du beholde kontoutskrifter og avtaler.