Forbehold om styregodkjenning i kontrakter forklart
Er det tatt et klart forbehold om at avtalen må godkjennes av styret, er den som har tatt forbeholdet normalt ikke bundet før styret har sagt ja. Loven har ingen egen regel om styreforbehold, så virkningen følger av reglene om tilbud og aksept og av hva partene faktisk har skrevet. Skriv derfor klart hvem som må godkjenne, innen hvilken dato, og hva som skjer hvis styret sier nei.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et forbehold om styregodkjenning betyr
Et forbehold om styregodkjenning i en kontrakt betyr at den ene parten ikke vil binde seg endelig før styret har behandlet saken. Det er vanlig når en daglig leder forhandler en kontrakt som er stor eller uvanlig for selskapet, og styret må vurdere økonomi, risiko eller forholdet til andre avtaler.
Forbeholdet kan stå på flere steder. Det kan stå i et tilbud («tilbudet gjelder med forbehold om godkjenning i vårt styre»), i en aksept, i en e-post, eller som en betingelse i selve kontrakten. Hvor det står, og hvordan det er formulert, har betydning for hvem som er bundet i mellomtiden.
Hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneAvtaleloven har ingen bestemmelse om styreforbehold. Men reglene om tilbud og aksept gir svar. En aksept som ikke stemmer med tilbudet, regnes som et avslag kombinert med et nytt tilbud (§ 6). Svarer selskapet «ja, men med forbehold om styrets godkjenning», har det dermed ikke akseptert, men kommet med et nytt tilbud. Det nye tilbudet kan motparten akseptere, men da må det komme tydelig frem at vilkårene gjelder.
I et aksjeselskap er det styret som representerer selskapet utad, og som kan gi andre rett til å tegne firmaet (aksjeloven § 6-30). Daglig leder kan binde selskapet i saker som hører til den daglige ledelsen. Går han utover sin myndighet, er avtalen ikke bindende når selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått det, og det ville stride mot redelighet å gjøre avtalen gjeldende (§ 6-33). Et forbehold i kontrakten gjør dette lettere å bevise, fordi motparten har fått vite at daglig leder ikke kan binde selskapet alene.
Hvem er bundet mens forbeholdet henger?
Det avhenger av ordlyden. Her er de vanligste variantene.
Står forbeholdet i tilbudet fra selskapet, er selskapet ikke ferdig bundet før styret har godkjent. Motparten kan likevel ikke trekke seg uten videre hvis han har gitt et eget tilbud med akseptfrist. Bundet er han i den fristen eller en rimelig tid (§§ 2 og 3).
Står forbeholdet i en underskrevet kontrakt som sier at «avtalen trer i kraft når styret har godkjent», er den andre parten som regel bundet til å vente, men selskapet har et valg. Er fristen for godkjenning passert, bør kontrakten si hva som skjer.
Står det ingen frist, er det vanskelig å vite hvor lenge den andre parten må vente. Partene bør ikke overlate det til en rimelighetsvurdering.
Fjellvik Bygg og Magnus
Tora er daglig leder i Fjellvik Bygg AS. Selskapet forhandler med Magnus, som eier Havnegata Eiendom AS, om en entreprise til 4 800 000 kroner. De skriver under 3. november, og kontrakten sier: «Avtalen er betinget av godkjenning fra Fjellvik Bygg AS' styre innen 17. november. Gis ikke godkjenning innen fristen, bortfaller avtalen uten ansvar for noen av partene.»
Styret møtes 14. november og godkjenner kontrakten. Tora sender e-post til Magnus dagen etter. Avtalen er da bindende fra godkjenningen.
Hadde styret avslått den 14. november, ville avtalen bortfalt uten ansvar. Hadde ingen gitt beskjed innen 17. november, ville den også falt bort etter ordlyden. Magnus kunne i mellomtiden ikke trekke seg, siden han hadde skrevet under på kontrakten. Hadde Fjellvik hatt en betinget aksept uten frist, ville Magnus stått med et uklart avtaleforhold.
Starter Fjellvik arbeidet 5. november, før styret har sagt ja, kan det bli tolket som at selskapet har gitt avkall på forbeholdet. Magnus kan da hevde at partene har oppført seg som om avtalen gjaldt.
Slik skriver du forbeholdet
Et godt forbehold svarer på fem spørsmål:
- hvem må godkjenne (styret i et bestemt selskap, ikke «ledelsen»)
- innen hvilken dato godkjenningen må foreligge
- hvordan godkjenningen meddeles, og til hvem
- hva som skjer hvis fristen går ut uten svar
- om arbeid, levering eller betaling kan begynne før godkjenningen
Skriv også hva som skjer med utgifter partene har hatt. Mange kontrakter sier at hver part dekker sine egne.
Er du motparten, bør du be om forbeholdet skriftlig og ta det inn i selve kontrakten. Ikke begynn å bruke penger på forberedelser basert på en avtale som ennå ikke er godkjent.
Når styret sier nei etter lange forhandlinger
Har et forbehold vært klart, er det normalt ingen erstatningsplikt for at styret sier nei. Det er hele poenget med et forbehold. Bryter selskapet forhandlingene på et sent tidspunkt uten god grunn, etter at motparten har hatt store utgifter i tillit til at avtalen ville komme, kan det i enkelte tilfeller gi ansvar for tapet motparten har lidd. Det avhenger av hvordan forhandlingene har gått, og hva selskapet har sagt underveis.
Den sikreste veien er å avklare styrets syn tidlig, eller å få forbeholdet utformet slik at begge vet hvor de står.
Kort oppsummert
- Et forbehold om styregodkjenning betyr at den som tar forbeholdet, ikke er bundet før styret har godkjent.
- Loven har ingen egen regel. Virkningen følger av avtalerettens regler om tilbud og aksept og av ordlyden.
- Skriv hvem som skal godkjenne, en frist, hvordan svar gis og hva som skjer ved avslag eller stillhet.
- Start ikke arbeid før godkjenning, hvis du ikke har gjort det klart at forbeholdet er frafalt.
- Et forbehold i en kontrakt viser motparten at daglig leder ikke kan binde selskapet alene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.