Finnes det et lovpålagt minstekrav til lønn i et AS?

Kort svar: det finnes ingen presis, tallfestet minimumslønn i skatteloven som sier at en aktiv eier i et AS «må» ta ut minst et bestemt kronebeløp i lønn. Det er en vanlig misforståelse at det finnes en fast grense. Det som derimot finnes, er en kombinasjon av flere mekanismer som til sammen gjør at en unaturlig lav lønn — sett opp mot hvor mye arbeid eieren faktisk legger ned og hvor mye selskapet tjener — kan få konsekvenser på flere fronter.

Konsekvens 1: Svekkede trygderettigheter

Dette er den mest direkte og forutsigbare konsekvensen. Retten til sykepenger forutsetter at du har et visst sykepengegrunnlag basert på tidligere pensjonsgivende inntekt (lønn), og det finnes en nedre grense for hvor lav denne inntekten kan være før retten til sykepenger faller helt bort. Med kr 50 000 i årslønn risikerer Mona i praksis å ligge under denne terskelen, eller i beste fall få et svært lavt sykepengegrunnlag dersom hun skulle bli syk over lengre tid — mens utbyttet på kr 400 000 ikke teller med i det hele tatt i denne beregningen, uansett hvor stort det er.

Det samme gjelder dagpenger ved en eventuell fremtidig arbeidsledighet (for eksempel hvis salongen må legges ned), og opptjening av pensjonspoeng i folketrygden år for år. Lav lønn i mange år gir lav fremtidig alderspensjon fra folketrygden, uavhengig av hvor mye penger Mona faktisk har tatt ut av selskapet totalt sett gjennom utbytte.

Konsekvens 2: Risiko for omklassifisering fra Skatteetaten

Den andre konsekvensen er mer indirekte, men kan bli dyrere hvis den slår til: når lønnen er påfallende lav sammenlignet med den faktiske arbeidsinnsatsen og selskapets inntjening, kan det oppstå en risiko for at Skatteetaten vurderer om noe av det som er utbetalt som utbytte, i realiteten er vederlag for utført arbeid — altså reelt sett lønn kamuflert som utbytte for å spare skatt og arbeidsgiveravgift. Vi går grundig gjennom denne problemstillingen i en egen artikkel, men kort fortalt: jo tydeligere sammenhengen er mellom Monas daglige arbeidsinnsats i salongen og de store utbetalingene fra selskapet, og jo mer lønnen fremstår som satt kunstig lavt nettopp for å unngå trinnskatt og arbeidsgiveravgift, desto større er denne risikoen. En etterfølgende omklassifisering kan bety at deler av «utbyttet» i ettertid regnes som lønn, med tilhørende etterberegning av arbeidsgiveravgift for selskapet og eventuelt tilleggsskatt.

Konsekvens 3: Selskapsrettslige og praktiske sider

Selv om dette ligger mer i randsonen av det rent skattemessige, er det verdt å nevne at en svært lav lønn kan gjøre det vanskeligere for Mona å dokumentere inntekt overfor bank ved søknad om boliglån, eller ved andre situasjoner der «reell, stabil inntekt» etterspørres — siden utbytte typisk vurderes som mindre forutsigbart og stabilt enn fast lønn av långivere.

Hva bør Mona egentlig gjøre?

Det finnes ingen fasitsats som garantert er «trygg nok» eller «riktig nok» for alle, men en fornuftig tilnærming for en aktiv eier som Mona — som legger ned fulltidsarbeid i egen virksomhet — er å sørge for at lønnen står i et rimelig forhold til den faktiske arbeidsinnsatsen og til hva en tilsvarende ansatt uten eierandel ville blitt lønnet for å gjøre den samme jobben. En lønn som ligger tydelig under det man ville betalt en vanlig ansatt frisør for å gjøre akkurat den samme jobben, er nettopp den typen skjevhet som gjør både trygdekonsekvensene og omklassifiseringsrisikoen større.

Om målet i tillegg er å sikre gode fremtidige trygderettigheter — noe som for mange enkeltpersonforetak-eiere som går over til AS-form, ofte er en vekker de ikke hadde tenkt like grundig gjennom på forhånd — bør lønnen ligge på et nivå som gir et reelt sykepengegrunnlag og meningsfull pensjonsopptjening, ikke bare et symbolsk minimumsbeløp.

Hvordan bør Mona dokumentere at lønnen er forsvarlig?

Et praktisk grep som gjør både trygdesiden og den skattemessige siden tryggere, er å kunne vise til en viss dokumentasjon på hvordan lønnen er fastsatt. Det kan være så enkelt som en kort begrunnelse i styreprotokollen når lønnen fastsettes eller endres — for eksempel en henvisning til hva tilsvarende stillinger i bransjen typisk lønnes med, eller en vurdering av hvor mange timer Mona faktisk jobber i salongen sammenlignet med de ansatte frisørene hun eventuelt har rundt seg. En slik dokumentasjon koster lite å lage underveis, men kan vise seg svært nyttig dersom Skatteetaten på et senere tidspunkt skulle stille spørsmål ved forholdet mellom lønn og utbytte i selskapet. Mange regnskapsførere anbefaler nettopp dette som en årlig rutine: en kort, skriftlig vurdering av lønnsnivået, satt opp mot arbeidsinnsats og bransjenormer, tatt samtidig som årsregnskapet gjøres opp.

Hva om Mona har flere ansatte i tillegg til seg selv?

Situasjonen blir gjerne noe enklere å forsvare jo flere ansatte og jo mer selvstendig drift selskapet har utenom eieren selv. Har Klipp & Farge AS for eksempel tre andre ansatte frisører i tillegg til Mona, og en betydelig del av inntektene kommer fra disse ansattes arbeid og ikke bare fra Monas egen stol, blir det lettere å argumentere for at en del av overskuddet reelt sett er avkastning på virksomheten som helhet — altså ekte kapitalinntekt — og ikke bare kamuflert vederlag for Monas personlige arbeidstimer. Jo mer selskapets inntjening ligner «ren avkastning på en virksomhet» og jo mindre den ligner «betaling for én persons arbeidstimer», desto tryggere er det å ta ut en større andel som utbytte.

Kort oppsummert - Det finnes ingen eksakt lovfestet minimumslønn for aktive AS-eiere i skatteloven, men flere mekanismer straffer en unaturlig lav lønn. - For lav lønn svekker sykepengegrunnlaget, dagpengeretten og pensjonsopptjeningen — utbytte teller ikke med i noen av disse. - Stort avvik mellom arbeidsinnsats og lønn øker risikoen for at Skatteetaten omklassifiserer deler av utbyttet til lønn i etterkant. - En fornuftig tommelfingerregel er å sammenligne egen lønn med hva en tilsvarende ansatt uten eierandel ville fått for samme arbeid. - Lav, men stabil dokumentert lønn kan også ha praktisk betydning ved for eksempel boliglånsøknader.