Hvorfor er dette mer relevant for komplekse strukturer?

En enkel struktur med ett driftsselskap og én eier har typisk få berøringspunkter med de mest skjønnsmessige sidene av skatteretten. En kompleks struktur — flere selskaper, kanskje flere ledd av holdingselskaper, ulike eierandeler, samarbeid med andre investorer, eventuelt internasjonale elementer — har derimot langt flere steder hvor en gjennomskjæringsvurdering i prinsippet kunne bli aktuell, og langt flere av strukturens elementer har vedvarende, løpende virkning år etter år. Som beskrevet i en annen artikkel i denne serien, er det nettopp løpende strukturer, i motsetning til avsluttede enkelttransaksjoner, som er mest utsatt for å bli vurdert i lys av ny rettspraksis underveis.

Vegard Holts selskapsgruppe

Vegard Holt eier og driver Holt Gruppen, som over tid har vokst til å omfatte et holdingselskap på toppen, tre driftsselskaper innen ulike deler av bygg- og anleggsbransjen, og et eiendomsselskap som eier lokalene virksomhetene bruker. Strukturen har utviklet seg organisk over mange år, og enkelte deler av den ble opprinnelig satt opp med en klar forretningsmessig begrunnelse som fortsatt gjelder, mens andre deler har endret karakter noe underveis, uten at Vegard nødvendigvis har tenkt like grundig gjennom hver justering.

For Vegard er spørsmålet om rettsoppfølging ikke akademisk — en struktur som denne har mange elementer som kunne bli vurdert dersom Skatteetaten noen gang skulle se nærmere på gruppen, og ny rettspraksis om gjennomskjæring kan i prinsippet påvirke hvordan flere av disse elementene bør vurderes fremover.

Hva er en fornuftig oppfølgingsrutine?

Det er ikke nødvendig, og heller ikke realistisk, for en travel bedriftseier å lese hver eneste høyesterettsdom om skatterett fortløpende. En mer praktisk tilnærming er å bygge inn en løpende dialog med regnskapsfører eller advokat som en fast del av driften, fremfor å behandle den skattemessige vurderingen av strukturen som noe som ble «avklart en gang for alle» da strukturen opprinnelig ble satt opp.

En fornuftig rutine kan for eksempel innebære:

  • En årlig eller halvårlig gjennomgang av strukturen sammen med regnskapsfører, der man blant annet spør: er det kommet ny rettspraksis eller nye uttalelser fra Skatteetaten som er relevante for vår type struktur?
  • En tettere oppfølging ved planlagte endringer, som nye transaksjoner, nye eierandeler eller vesentlige omorganiseringer — dette er naturlige tidspunkt for å sjekke om noe har endret seg siden sist.
  • Å be regnskapsfører eller advokat flagge proaktivt dersom de blir oppmerksom på en dom eller praksisendring som er relevant for nettopp denne typen struktur, fremfor at man selv må oppdage det.

For Vegard sin del betyr dette i praksis at han, i stedet for å forsøke å følge med på rettsutviklingen selv, avtaler med sin faste rådgiver at strukturen tas opp til en enkel gjennomgang minst én gang i året, samt hver gang det planlegges noe nytt i gruppen.

Hva bør en slik gjennomgang faktisk se etter?

En nyttig øvelse er å gå gjennom hvert selskap i strukturen og stille de samme spørsmålene som ligger til grunn for selve gjennomskjæringsvurderingen: Har dette selskapet fortsatt en reell, selvstendig funksjon? Er det fortsatt aktivt brukt i tråd med sitt opprinnelige formål? Har noe endret seg som gjør at den opprinnelige begrunnelsen ikke lenger er like treffende? For Holt Gruppen kan dette for eksempel avdekke at et av driftsselskapene har endret karakter over tid på en måte som gjør at den opprinnelige organiseringen bør justeres, uavhengig av om noen ny høyesterettsdom direkte foranlediger det.

Balansen mellom aktsomhet og unødig bekymring

Det er verdt å understreke at målet med denne oppfølgingen ikke er å skape konstant uro over noe som i det store og hele fungerer godt. De aller fleste komplekse strukturer som er bygget opp med reelle, forretningsmessige begrunnelser, og som vedlikeholdes fornuftig over tid, har lite å frykte fra rettsutviklingen. Poenget er heller å unngå den passive holdningen hvor en struktur «settes og glemmes» i mange år, uten at det noensinne stilles spørsmål ved om den fortsatt henger sammen slik den opprinnelig gjorde.

En enkel sjekkliste for den årlige gjennomgangen

For eiere som ønsker noe konkret å støtte seg på, kan en enkel årlig gjennomgang av en flerleddet struktur bygges rundt disse spørsmålene:

  • Har hvert selskap i strukturen fortsatt en tydelig, selvstendig funksjon, og kan denne funksjonen forklares i én eller to setninger?
  • Er det kommet ny høyesterettspraksis, lovendringer eller uttalelser fra Skatteetaten det siste året som er relevante for vår type struktur eller bransje?
  • Har det skjedd endringer i eierskap, drift eller aktivitet i noen av selskapene som gjør at den opprinnelige begrunnelsen for organiseringen ikke lenger er like treffende?
  • Er det planlagt noen transaksjoner det kommende året — salg, omorganisering, nye eierandeler — som bør vurderes i lys av gjeldende praksis før de gjennomføres?

For Vegard og Holt Gruppen er en slik sjekkliste noe han og regnskapsføreren kan gå gjennom sammen på faste møter, uten at det krever mye tid eller ressurser, men som likevel sikrer at strukturen ikke lenger flyter videre på autopilot år etter år.

Over tid vil en slik rutine også gjøre selve gjennomgangen raskere og enklere, fordi man allerede har et oppdatert bilde av strukturen å ta utgangspunkt i, fremfor å måtte kartlegge alt fra bunnen av hver gang et spørsmål dukker opp. Dette gjør at oppfølgingen med tiden krever stadig mindre innsats, samtidig som tryggheten den gir, forblir den samme.

Kort oppsummert - Komplekse, flerleddede strukturer har flere berøringspunkter med de skjønnsmessige gjennomskjæringsvurderingene enn enkle strukturer. - Løpende strukturer med vedvarende virkning bør følges opp jevnlig, ikke bare vurderes én gang ved etablering. - En årlig eller halvårlig gjennomgang med regnskapsfører eller advokat er en praktisk og tilstrekkelig rutine for de fleste. - Sjekk særlig om hvert selskap i strukturen fortsatt har en reell, selvstendig funksjon i tråd med sitt opprinnelige formål. - Målet er jevnlig aktsomhet, ikke konstant bekymring — de fleste velfunderte strukturer har lite å frykte.