Flyttet inn i samboerens leilighet – har jeg noen rettigheter?
Har du flyttet inn i leiligheten samboeren din eier, får du ikke eierandel eller rett til å bo der ved brudd bare fordi dere har bodd sammen. Husstandsfellesskapsloven gir i spesielle tilfeller rett til å overta bolig eller få bruksrett, men bare når dere har bodd sammen i to år eller har barn sammen, og når sterke grunner taler for det. Har du bidratt økonomisk, for eksempel med avdrag eller oppussing, kan du ha krav på vederlag eller i noen tilfeller sameie.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: ingen rettigheter bare ved å bo der
Når du flytter inn i en bolig som samboeren din eier alene, ligger eiendomsretten fast. Skjøtet viser hvem som eier, og at du bor der, endrer ikke på det. Du får ingen eierandel, selv om dere har bodd sammen i mange år. Du har heller ingen lovfestet rett til å bli boende hvis forholdet tar slutt, og eieren kan bestemme hvem som bor i boligen.
Det kan føles urettferdig hvis du har lagt ned både penger og arbeid. Loven har noen unntak som kan hjelpe, men de er snevre.
Husstandsfellesskapsloven: rett til å overta eller bo
Husstandsfellesskapsloven gjelder for to ugifte over 18 år som har bodd sammen i en husstand. Etter § 1 gjelder den bare når dere har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen.
Er vilkårene oppfylt, og samboerskapet opphører ved brudd, kan du etter § 3 når sterke grunner taler for det få rett til blant annet å:
- tre inn i husleiekontrakten til felles bolig hvis boligen er leid
- overta boligeiendom eller en andel i en boligeiendom som har tjent som felles bolig
- overta eller tre inn i andel av vanlig innbo
Retten til å overta eiendommen gjelder ikke hvis den andre har odelsrett til den, eller hvis den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave. Da kan du etter § 3 bare få bruksrett, og det må i så fall være særlige grunner.
«Sterke grunner» er en høy terskel. Du kan ikke kreve boligen bare fordi du bor der og helst vil bli. Det kan telle hvor avhengig du er av boligen sammenlignet med samboeren, om dere har felles barn som bor der, hvor lenge dere har bodd sammen og hvilke avtaler dere har. Husstandsfellesskapsloven § 4 sier at avtaler mellom partene skal tas i betraktning.
Overtar du noe etter § 3, skal du betale for det. Oppgjøret følger reglene som loven viser til. I praksis er det sjelden aktuelt å overta en hel bolig fra en samboer som har kjøpt og betalt den alene.
Pengekrav for det du har bidratt med
Det mest realistiske kravet for mange er et pengekrav (vederlag). Har du betalt avdrag på lånet, bekostet en vesentlig oppussing eller på annen måte økt verdien av boligen, kan du ha et krav selv om du ikke eier noe. Kravet bygger på rettspraksis, ikke på en egen lovbestemmelse, og avgjøres ut fra en helhetsvurdering.
Det betyr at vanlige felles utgifter som mat og strøm ikke gir krav alene. Betaler du bare en rimelig sum for å bo der, for eksempel en slags husleie, vil retten ofte se det som vederlag for bruken. Store og klart dokumenterte bidrag til selve eiendommen står sterkere.
Er det klart at begge mente at boligen skulle være felles, uten at skjøtet viser det, kan et sameie komme på tale. Dette er unntaket.
Slik går en utflytting vanligvis til
Har du ingen rett til å bli boende, må du flytte. Loven fastsetter ikke en bestemt flyttefrist. Eieren kan ikke ta loven i egne hender. Flytter du ikke frivillig, må eieren bringe saken til namsmannen eller retten. I praksis bør dere avtale en rimelig tid til å finne noe nytt, spesielt hvis dere har barn.
Aisha og Magnus
Magnus kjøpte en toroms til 2 900 000 kroner i 2019 og står alene på skjøtet og lånet. Aisha flytter inn i 2021. Hun betaler 6 000 kroner i måneden til Magnus «til lånet» og kjøper nytt kjøkken for 85 000 kroner i 2023. Dere har ingen avtale.
Samlivet tar slutt i 2025. Aisha mener hun har bodd der og betalt, og vil ha en andel. Magnus vil at hun skal flytte.
Aisha og Magnus har bodd sammen i fire år, så husstandsfellesskapsloven gjelder. Det er likevel lite sannsynlig at hun får overta leiligheten, siden Magnus har kjøpt og betalt den og ingen barn er involvert. Hun har heller ikke eierandel. Hun kan derimot gå inn med krav om vederlag for kjøkkenet, kanskje for en del av betalingene, men de 6 000 kronene kan Magnus si var husleie for å bo der. Kvitteringen på kjøkkenet og overføringene er det hun har å bygge på.
Aisha bør også avtale en rimelig flyttefrist med Magnus.
Slik sikrer du deg hvis du skal flytte inn
- Skriv en samboeravtale før du betaler store beløp. Der kan dere si at avdrag eller oppussing gir en eierandel eller et krav.
- Ta vare på kvitteringer og kontoutskrifter.
- Betal beløp som skal gi eierandel, til lånekontoen eller en egen konto, med tydelig melding.
- Be om å bli satt på skjøtet hvis du vil eie en del. Det kan kreve at banken godtar det.
Mer om hva du kan kreve tilbake: betalte oppussing i samboerens hus og hvem som kan bli boende etter samlivsbrudd.
Kort oppsummert
- Flytter du inn i samboerens leilighet, får du ikke eierandel eller botrett ved brudd bare ved å bo der.
- Husstandsfellesskapsloven gir i spesielle tilfeller rett til å overta bolig eller få bruksrett, men krever to år eller felles barn og sterke grunner.
- Du kan ha et pengekrav eller i unntakstilfeller sameie hvis du har bidratt mye økonomisk.
- Eieren kan ikke kaste deg ut med makt. Dere bør avtale en rimelig flyttefrist.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.