To helt separate skattesubjekter, to helt separate problemstillinger
Det første Bjørn må forstå, er at han og selskapet hans er to fullstendig atskilte skattesubjekter, med hver sine selvstendige skatteforpliktelser. Å flytte selskapets skattemessige hjemsted ut av Norge er en egen, komplisert prosess med sine egne, selvstendige exit-beskatningsregler — men denne prosessen løser ikke, og kan ikke løse, Bjørns egen, personlige exit-skatteplikt på aksjene han selv eier i selskapet, dersom han på et tidspunkt flytter sitt eget skattemessige bosted ut av Norge.
Med andre ord: selv om selskapet flytter, og Bjørn fortsatt er skattemessig bosatt i Norge som privatperson, har han ingen exit-skatt å bekymre seg for i utgangspunktet — nettopp fordi han selv ikke har flyttet bosted. Men flytter Bjørn på et senere tidspunkt også selv, vil hans personlige aksjer i selskapet (uansett hvor selskapet da har sitt skattemessige hjemsted) fortsatt kunne utløse exit-skatt for ham personlig, dersom den latente gevinsten overstiger terskelbeløpet. Å flytte selskapet løser altså ikke Bjørns eget, fremtidige exit-skatteproblem dersom han selv også har planer om å flytte på sikt.
Selskapets egen exit-beskatning: uttaksbeskatning ved utflytting av selskapet
Det som er enda viktigere for Bjørn å forstå, er at å flytte selskapets skattemessige hjemsted ut av Norge ikke er en «gratis» eller enkel manøver i seg selv — det utløser sine egne skatteregler på selskapsnivå. Når et selskap tas ut av norsk beskatningsområde, gjelder det egne regler om uttaksbeskatning av selskapets eiendeler: selskapets eiendeler behandles i utgangspunktet som om de var realisert til markedsverdi på tidspunktet selskapet forlater norsk beskatningsområde, omtrent på tilsvarende måte som en privatperson rammes av exit-skatt på sine personlige aksjer.
For Bjørns selskap, som antagelig har opparbeidet betydelige verdier gjennom driften — kunderelasjoner, eventuelle immaterielle rettigheter, opparbeidet goodwill, og andre eiendeler — kan dette bety at selve selskapet får en betydelig skatteregning ved utflyttingen av selskapets skattemessige hjemsted, helt uavhengig av hva som skjer med Bjørn personlig. Dette er med andre ord ikke en måte å «komme unna» beskatning på — det er å bytte ut én skatteproblemstilling (personlig exit-skatt på aksjer) med en annen, potensielt like stor eller større problemstilling (selskapets egen uttaksbeskatning ved utflytting av selskapets hjemsted).
To skatteproblemstillinger i stedet for én
Det mest presise å si om Bjørns idé, er derfor at den ikke løser noe — den skaper i beste fall en helt egen, separat skatteproblemstilling for selskapet, i tillegg til at hans egen personlige exit-skatteplikt fortsatt vil kunne inntre dersom han selv flytter på et senere tidspunkt. I verste fall ender Bjørn opp med å måtte håndtere to komplekse skattesaker parallelt: selskapets uttaksbeskatning ved flytting av det skattemessige hjemstedet, og hans egen personlige exit-skatt dersom og når han selv flytter bosted.
Hvorfor er dette området så komplisert?
Utflytting av selskapers skattemessige hjemsted involverer en rekke problemstillinger som går langt utover det som er tema for denne artikkelserien om personlig exit-skatt — blant annet spørsmål om hvor et selskap i det hele tatt anses skattemessig hjemmehørende (som ofte avhenger av hvor den reelle ledelsen av selskapet utøves, ikke bare hvor det er registrert), hvordan selskapets ulike eiendeler skal verdsettes ved en eventuell uttaksbeskatning, og hvordan dette samspiller med eventuelle skatteavtaler mellom Norge og det landet selskapet flytter til. Dette er problemstillinger som i praksis krever grundig, spesialisert rådgivning tilpasset det enkelte selskapets konkrete situasjon, og som ligger et godt stykke unna noe man kan løse på egen hånd med en generell forståelse av regelverket.
Hva om bare deler av virksomheten flyttes?
En variant av Bjørns opprinnelige idé som også bør nevnes, er om han i stedet for å flytte hele selskapets skattemessige hjemsted, heller etablerer en filial eller et datterselskap i Irland, mens morselskapet fortsatt forblir norsk. Dette er en vesentlig annerledes, og gjerne mindre drastisk, tilnærming enn å flytte selskapets fulle skattemessige hjemsted — men det er fortsatt en løsning som ikke i seg selv løser Bjørns personlige exit-skatteproblem dersom han selv flytter bosted. En slik struktur reiser dessuten sine egne spørsmål om internprising mellom det norske morselskapet og den irske virksomheten, og om hvor mye av verdiskapingen som reelt sett kan og bør henføres til hver enhet. Heller ikke dette er noe Bjørn bør forsøke å strukturere på egen hånd, all den tid feilgrep i internprisingen kan skape helt egne skattetvister uavhengig av exit-skattespørsmålet.
Hva bør Bjørn gjøre i stedet?
Dersom Bjørn sitt egentlige mål er å posisjonere selskapet nærmere sine irske kunder, uten at dette nødvendigvis handler om å unngå hans egen, personlige exit-skatt, bør han vurdere spørsmålet om selskapets fremtidige plassering og eventuelle etablering i Irland som en egen forretningsmessig og skattemessig beslutning — løsrevet fra tanken om at dette skulle være en snarvei rundt hans eget exit-skatteproblem som privatperson. De to spørsmålene — hvor selskapet skal ha sitt skattemessige hjemsted, og hvor Bjørn selv skal være skattemessig bosatt som privatperson — bør vurderes hver for seg, med egen, spesialisert rådgivning på begge områder, fremfor at det ene brukes som et forsøk på å løse det andre.
Gitt både kompleksiteten og de potensielt store beløpene som kan være involvert på selskapsnivå ved en eventuell utflytting av selskapets hjemsted, er dette et område hvor Bjørn under ingen omstendigheter bør forsøke å navigere alene, uten grundig, konkret rådgivning tilpasset akkurat hans selskaps situasjon.
Kort oppsummert - Du og ditt AS er to separate skattesubjekter — å flytte selskapets skattemessige hjemsted løser ikke din egen, personlige exit-skatteplikt på aksjene dine. - Å flytte et selskaps skattemessige hjemsted ut av Norge utløser egne regler om uttaksbeskatning av selskapets eiendeler. - Dette skaper i praksis en helt egen, komplisert skattesak for selskapet, i tillegg til — ikke i stedet for — din egen potensielle exit-skatt som privatperson. - Området er svært komplisert, og involverer blant annet spørsmål om hvor selskapet reelt anses skattemessig hjemmehørende. - Vurder selskapets plassering og din egen personlige utflytting som to atskilte beslutninger, hver med egen, spesialisert rådgivning.