Må jeg flykte før jeg kan bruke nødverge?
Du har ingen absolutt plikt til å flykte før du kan bruke nødverge. Loven krever at forsvaret er nødvendig og ikke åpenbart går utover det forsvarlige, og muligheten til å komme deg trygt unna kan ha betydning for den vurderingen. Er det lett å gå din vei uten risiko, er det vanskeligere å begrunne hard motmakt. Å flykte før nødverge blir først et tema når retten skal bedømme om forsvaret var nødvendig i den situasjonen du var i.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneStraffeloven § 18 er en kortfattet regel. En handling som ellers ville vært straffbar, er lovlig når den foretas for å avverge et ulovlig angrep, ikke går lenger enn nødvendig, og ikke åpenbart går ut over hva som er forsvarlig. Den siste delen tar hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse det krenker og angriperens skyld.
Ordet flukt står ikke i bestemmelsen. Det finnes ingen setning som pålegger deg å løpe først. Samtidig er «nødvendig» nettopp det som setter grensen. Er det mulig å stoppe angrepet på en mildere måte enn den du velger, er den hardere måten ikke nødvendig.
Hvorfor flukt likevel kan telle
Retten ser på hele situasjonen slik den så ut for deg. Hvis du kunne gått ut av døren, kjørt bort eller gått inn i en butikk med mennesker, uten fare for deg selv eller andre, vil det være et moment mot at du måtte slå. Det er ikke det samme som at du hadde en plikt til å flykte, men det kan telle når retten bedømmer om forsvaret var nødvendig.
Det er motsatt hvis flukt ikke er realistisk. Det gjelder for eksempel når du er i en blindgate, når du har barn eller en skadet person med deg, når angriperen er raskere enn deg, eller når det ville gitt angriperen fritt spillerom. Da er det vanskeligere å si at forsvaret gikk lenger enn nødvendig.
Hjemme og på arbeidsplassen
Det er lite naturlig å si at du må forlate din egen stue for å slippe en inntrenger. Lovens vilkår er likevel de samme også der. Les om nødverge mot innbruddstyv i eget hus.
Ahmed og parkeringshuset
Ahmed er 33 og går mot bilen sin i et parkeringshus sent på kvelden. To menn blokkerer veien og den ene griper tak i jakken hans og krever lommeboken. Bak Ahmed er det en åpen utgang ut til gaten, ti meter unna. Han kunne løpt.
Han velger i stedet å skyve mannen hardt fra seg, og mannen faller og brekker håndleddet. Politiet spør hvorfor han ikke løp. Ahmed forklarer at den andre mannen sto nærmere utgangen, og at han ikke kunne se om den ene hadde kniv.
Retten måtte se på hva Ahmed kunne vite der og da. Hadde utgangen vært fri og mennene ikke truet med noe, ville flukten ha talt mot ham. Siden han ble holdt fast og risikoen var uklar, taler det for at skyvet var et nødvendig forsvar. Utfallet avhenger av detaljene.
Når motparten har kniv eller annet våpen
Er angriperen bevæpnet, endrer bildet seg. Faren er større, og det som er forsvarlig, flytter seg. Samtidig er det vanskeligere å flykte uten å bli forfulgt, og vanskeligere å vite hva den andre faktisk har. Dette inngår i vurderingen av hvor farlig angrepet er.
Har du selv kniv, er det andre regler å tenke på. Å bære kniv på offentlig sted krever et aktverdig formål, og å bruke den i forsvar blir vurdert strengt. Det er behandlet i kniv og nødverge.
Provokasjon og å oppsøke konflikten
Har du selv oppsøkt konflikten eller utløst den, blir vurderingen mer kritisk. Den som går inn i en slåsskamp frivillig, kan ikke uten videre ta til seg nødverge når det går dårlig. Hvor den grensen går, er avhengig av hvordan hendelsen forløp.
I slike saker er mulighet til å trekke seg ut av situasjonen ofte det retten ser nøye på. Kunne du ha gått før det eskalerte, og valgte du å bli?
Når angrepet er over
Nødverge gjelder bare for å avverge et angrep som pågår eller står rett for døren. Har angriperen gitt seg eller flyktet, er det ikke lenger noe å avverge. Da er flukt ikke et spørsmål, og videre makt er sjelden dekket av § 18.
Du kan fortsatt holde igjen en mistenkt som treffes på fersk gjerning til politiet kommer (straffeprosessloven § 176), men ikke bruke makt som hevn.
Hva du bør gjøre hvis du kan komme unna
I praksis er det klokt å velge den enkleste utveien når den er trygg: gå bort, rope om hjelp, ringe 112 eller gå inn blant mennesker. Det er både tryggere for deg og bedre for saken din. Men ingen må ta en uforholdsmessig risiko for å slippe å forsvare seg.
Er du i tvil under et angrep, handler du ut fra det du faktisk kan forstå der og da. Retten vurderer det i etterkant med ro, men tar hensyn til at du hadde sekunder på deg.
Skjedde det noe, er det lurt å forberede deg på spørsmål om hvilke alternativer du så. Etter selvforsvar bør du vite hva du skal si til politiet, og du kan bruke en forsvarer. Hvordan nødverge virker når den andre slo først, er forklart i nødverge og første slag.
Kort oppsummert
- Du har ingen absolutt plikt til å flykte før du kan bruke nødverge.
- Forsvaret må være nødvendig, og en enkel og trygg utvei kan få betydning for om det var det.
- Er flukt umulig eller risikabel, er det lettere å forsvare motmakt.
- Hjemme er det lite naturlig å kreve at du forlater stuen først, men vilkårene i straffeloven § 18 gjelder også der.
- Flykt gjerne når det er trygt, men det er ikke loven som pålegger deg å gjøre det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.