Selskapet vil «flikke» i stedet for å bytte hele gulvet — lov?

Prinsippet om tilsvarende stand ved reparasjon av gulvet

Utgangspunktet i norsk forsikringspraksis er at skadelidte skal settes i samme økonomiske stilling som om skaden ikke hadde skjedd, verken bedre eller dårligere. For et skadet gulv betyr dette i første omgang at selskapet skal dekke reparasjon av den skadede delen, ikke automatisk hele flaten bare fordi noe av den er ødelagt. Dette prinsippet har en klar logisk begrunnelse: skulle enhver skade på en liten del av en større flate utløse full utskifting, ville forsikringspremiene måtte økes kraftig for alle, siden selskapene i praksis ville betale for en oppgradering hver gang uhellet var ute. Jasmin bør derfor ikke gå ut fra at hun automatisk har krav på nytt gulv i hele boligen bare fordi materialet ikke lenger finnes, men hun har heller ikke automatisk tapt saken bare fordi selskapet i første omgang foreslår et lappverk. Skaden hennes minner for øvrig om en langsom lekkasje bak en oppvaskmaskin, der samme type gulvskade og samme diskusjon om omfang gjerne dukker opp.

Når estetisk enhet i hele forsikringsoppgjøret teller med

Det er her det blir mer nyansert. Finansklagenemndas behandling av lignende saker har i noen tilfeller lagt vekt på at et resultat som fremstår som klart skjemmende eller påfallende ulikt resten av flaten, ikke egentlig setter skadelidte i tilsvarende stand, selv om selve skaden teknisk sett er utbedret. Dette gjelder særlig når materialet ikke lenger produseres, når fargenyansen umulig kan matches, eller når selve strukturen i overflaten gjør at en ny bit alltid vil skille seg synlig ut fra resten uansett håndverksmessig kvalitet på jobben. Dette er likevel ikke en fast regel som automatisk gir rett til å bytte alt hver gang materialet er utgått, det er en konkret vurdering av hvor sjenerende resultatet faktisk blir sammenlignet med hvordan gulvet fremsto før skaden. Jasmin bør derfor be om at selskapet begrunner sitt standpunkt konkret opp mot hvor synlig lappen faktisk vil bli, ikke bare vise til en generell regel om delvis utbedring.

Vurderingen kan også slå ut annerledes avhengig av hvor i boligen skaden sitter. Et gulv i et lite bad som uansett er avskilt fra andre rom med dørterskler, gir gjerne et annet utgangspunkt enn et sammenhengende åpent kjøkken-stue-areal uten naturlige skillelinjer, slik som hos Jasmin. Jo mer synlig overgangen vil være fra der man normalt oppholder seg og ferdes i boligen, desto sterkere står argumentet for at et lappverk ikke egentlig oppfyller kravet om tilsvarende stand. Selskapet vil på sin side ofte peke på at kostnadsforskjellen mellom delvis og full utskifting kan være betydelig, og at denne kostnaden må stå i et rimelig forhold til hvor sjenerende resultatet faktisk blir for den som bor der. Samme type verdivurdering ligger til grunn når aldersfradrag trekker ned et oppgjør på et nyere bad, selv om beregningsmåten der er en annen enn spørsmålet om estetisk enhet.

Slik bygger Jasmin en sterkere sak

Det mest effektive Jasmin kan gjøre, er å fremskaffe konkret dokumentasjon på at materialet faktisk er utgått, for eksempel ved å be leverandøren bekrefte skriftlig at akkurat denne parketttypen ikke lenger produseres og at det ikke finnes tilsvarende alternativer på markedet. Hun bør også be en gulvlegger om en skriftlig vurdering av hvor synlig en lapp faktisk vil bli gitt de konkrete forholdene, som lysforhold, fargeforskjell etter falming over tid, og om det finnes en naturlig skillelinje mellom rom der en delvis utskifting kan gjøres mindre synlig. Denne typen konkret, uavhengig dokumentasjon veier tyngre overfor selskapet enn en generell påstand om at «det vil se stygt ut», og gir samtidig et bedre grunnlag dersom saken senere må bringes videre til klagebehandling.

Når saken bør løftes videre

Blir Jasmin og selskapet ikke enige etter at hun har lagt frem dokumentasjon på at materialet er utgått og at resultatet vil bli tydelig skjemmende, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda, som behandler nettopp denne typen tvister om omfanget av et forsikringsoppgjør. Dette er en gratis klageordning for forbrukere, og den er ofte et fornuftig første steg fremfor å gå rett til advokat. Vedvarer uenigheten etter en slik behandling, eller dreier det seg om et så stort beløp at Jasmin ønsker bistand allerede i klageprosessen, kan en advokat bidra til å formulere kravet og trekke frem den delen av praksis som taler for full utskifting i akkurat denne typen saker. En advokat kan også bidra til å strukturere selve klagen til nemnda, siden en velbegrunnet, dokumentert henvendelse ofte behandles raskere enn en klage som bare beskriver misnøye med selskapets standpunkt uten å knytte det opp mot konkrete holdepunkter i saken. Er det derimot selve håndverksjobben til selskapets egen leverandør som er dårlig utført, er dette en litt annen type klage enn en uenighet om omfanget av selve oppgjøret.

Kort oppsummert

• Utgangspunktet er at forsikringens reparasjon av gulvet skal sette deg i tilsvarende stand som før skaden, ikke automatisk gi hele flaten som nytt.
• Praksis har i enkelte saker lagt vekt på estetisk enhet når materialet er utgått og en lapp vil fremstå som klart skjemmende.
• Dette er en konkret vurdering, ikke en fast regel som automatisk gjelder alle skadede flater med utgåtte materialer.
• Skriftlig bekreftelse fra leverandør og en uavhengig fagvurdering av hvor synlig resultatet blir styrker kravet vesentlig.
• Blir partene ikke enige, kan Finansklagenemnda vurdere saken gratis før det eventuelt er aktuelt å bruke advokat.