Finansklagenemnda kan ta stilling til brudd på avslagsplikten

Hva er avslagsplikten Finansklagenemnda vurderer saken opp mot?

Avslagsplikten pålegger kredittyteren — banken eller finansieringsselskapet som vurderer å gi deg lån — å avslå en kredittavtale dersom kredittvurderingen ikke sannsynliggjør at du har tilstrekkelig evne til å betjene den kreditten du søker om. Bestemmelsen skal beskytte forbrukere mot å bli påført gjeld de ikke er i stand til å håndtere, ved å legge en selvstendig vurderingsplikt på banken — ikke bare en generell oppfordring til aktsomhet. Regelen står i finansavtaleloven § 5-4, i lovens kapittel 5 om kredittavtaler, og er en av de mest avklarte reglene i dette kapittelet.

Bestemmelsen er en side av det som ofte omtales som ansvarlig utlånspraksis, og henger sammen med kravene i utlånsforskriften om at banken skal vurdere din betjeningsevne før lånet innvilges, blant annet gjennom en stresstest av hvordan økonomien din tåler en renteøkning. Avslagsplikten i § 5-4 er den delen av regelverket som pålegger banken en direkte konsekvens dersom denne vurderingen faktisk viser at du ikke har tilstrekkelig evne til å betjene kreditten.

Når har banken brutt avslagsplikten overfor deg som låntaker?

Et typisk eksempel er at banken innvilget et forbrukslån basert på mangelfull eller overfladisk kredittvurdering, for eksempel uten å hente inn oppdatert informasjon om din samlede gjeld eller uten å ta høyde for faste utgifter du allerede hadde. Et annet eksempel er at banken så bort fra tydelige tegn på at du allerede var tungt belånt gjennom andre kreditter. Spørsmålet Finansklagenemnda tar stilling til, er om det på innvilgelsestidspunktet forelå opplysninger som skulle ha ført til avslag dersom banken hadde vurdert dem forsvarlig.

Et tredje eksempel er at banken innvilget lånet basert på fremtidig, usikker inntekt, som en bonus eller provisjon som ikke var sikret, uten å vurdere om den faste, dokumenterte inntekten din alene var tilstrekkelig. Nemnda ser særlig alvorlig på tilfeller der banken har hatt tilgang til opplysninger som klart tilsa avslag, men likevel valgte å innvilge lånet, for eksempel fordi det ga banken inntekter fra etableringsgebyr eller renter.

Hva kan konsekvensen bli hvis Finansklagenemnda gir deg medhold?

Får du medhold i at banken har brutt avslagsplikten, følger virkningen av finansavtaleloven § 5-5 andre ledd: dine forpliktelser etter avtalen kan lempes så langt det er rimelig. I praksis kan dette bety at rentekrav reduseres, at deler av gjelden ettergis, eller at nedbetalingsvilkårene endres til din fordel. Hvor mye som lempes, avhenger av hvor klart bruddet på avslagsplikten var, og av din egen opptreden ved låneopptaket — ga du for eksempel uriktige opplysninger om egen økonomi, svekker det saken din betydelig.

I de klareste sakene, der banken åpenbart har sett bort fra egen kredittvurdering, har nemnda lagt til grunn en betydelig lemping av forpliktelsene. I mer tvilsomme saker, der det er usikkert om avslag egentlig var påkrevd, blir lempingen ofte mer begrenset, eller nemnda kommer til at banken ikke har brutt plikten i det hele tatt.

Hvilken dokumentasjon bør du sende inn til nemnda?

Legg ved lånesøknaden slik den så ut da du søkte, eventuell kredittvurdering banken har utført eller vist deg, og oversikt over din økonomiske situasjon på innvilgelsestidspunktet — annen gjeld, inntekt og faste utgifter. Har du senere fått betalingsproblemer som følge av lånet, er det relevant å vise til dette som en konsekvens av at kredittevnen aldri var tilstrekkelig. Nemnda vurderer saken ut fra informasjonen som forelå da avtalen ble inngått, ikke ut fra hvordan økonomien din har utviklet seg i ettertid av andre årsaker.

Har du søkt om lånet gjennom en låneformidler eller et sammenligningsnettsted, kan det også være relevant å dokumentere hvilke opplysninger som ble sendt videre til banken, siden formidleren i noen tilfeller kan ha hatt en rolle i hvordan informasjonen ble presentert. Nemnda vurderer likevel banken som endelig ansvarlig for selve kredittvurderingen, uavhengig av hvordan søknaden kom inn.

Skiller nemnda mellom forbrukslån og boliglån i disse sakene?

Avslagsplikten gjelder kredittavtaler generelt, men denne typen saker er mest vanlig ved forbrukslån og kredittkort med høy kredittramme, fordi disse ofte innvilges raskere og med mindre grundig vurdering enn boliglån. Ved boliglån er kravene til dokumentert betjeningsevne normalt strengere allerede fra bankens side, blant annet på grunn av krav til vurdering av betjeningsevne i utlånsforskriften. Det utelukker likevel ikke at også et boliglån kan være innvilget i strid med avslagsplikten dersom kredittvurderingen var mangelfull.

Dette betyr i praksis at du som har fått et boliglån innvilget til tross for en åpenbart anstrengt økonomi, fortsatt kan bringe saken inn for nemnda på samme rettslige grunnlag som ved et forbrukslån. Bevisbildet er likevel ofte mer sammensatt ved boliglån, siden disse gjerne involverer flere økonomiske forhold, som verdivurdering av boligen og eventuell egenkapital, som også må vurderes samlet.

Kort oppsummert

• Avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4 pålegger banken å avslå kreditt du ikke har evne til å betjene.
• Finansklagenemnda vurderer om kredittvurderingen var forsvarlig da lånet ble innvilget.
• Får du medhold, kan forpliktelsene dine lempes etter § 5-5 andre ledd.
• Dokumentasjon om din økonomi på søknadstidspunktet er avgjørende for saken.
• Saken gjelder oftest forbrukslån og høye kredittrammer, men i prinsippet alle kredittavtaler.