Felleseie og arv over landegrensene: to ulike lovvalg

Hvorfor felleseie og arv gir to lovvalg

Ved et dødsfall er det to spørsmål som kommer etter hverandre. Først må man finne ut hva den døde eide. Det avhenger av ektefellenes formuesforhold, altså om de hadde felleseie, særeie eller noe annet. Deretter spør man hvem som arver det som tilhører den døde.

Når alt skjer i Norge, hører de to spørsmålene sammen. Gjenlevende får først sin del av felleseiet, og resten er arvelaterens bo. Med tilknytning til utlandet kan hvert spørsmål bli avgjort etter regler i hvert sitt land. Det gir et felleseie og arv over landegrensene som må løses i to trinn, og de to trinnene kan gi forskjellig svar.

Det norske utgangspunktet for felleseie

Etter ekteskapsloven § 58 skal ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt deles likt, når det er gjort fradrag for gjeld. Det kalles felleseie og er den vanlige ordningen når ingen har avtalt noe annet. Verdier som en av dere hadde før ekteskapet, eller har fått i arv eller gave fra andre, kan kreves holdt utenfor delingen etter reglene om skjevdeling i ekteskapsloven § 59.

I andre land er standarden ofte en annen. Noen land bygger på at hver ektefelle eier sin egen formue, andre har en felles formue som deles, og enkelte har en ordning som ligner felleseie, men med andre unntak. Når et ektepar har bodd i flere land, er det derfor ikke gitt at den norske halvdelsregelen er den som gjelder.

Hvilket lands regler gjelder for formuen og for arven?

Ekteskapsloven har ingen egen regel som peker ut hvilket lands formuesregler som skal brukes når ektefellene har tilknytning til flere land. Spørsmålet må løses ved hjelp av uskrevne regler, og utfallet kan bero på hvor ektefellene bodde da de giftet seg, hvor de har bodd siden, og om de har avtalt noe i en ektepakt. Her er det ikke noen fast, enkel formel, og du bør ikke regne med at norske regler gjelder bare fordi dere er norske.

Det som er sikkert, er at norsk skiftemyndighet følger norsk lov. Ekteskapsloven § 97 sier at skiftebehandling i Norge kan kreves når en av ektefellene har vanlig bosted her, og at skiftet da gjennomføres etter norsk lov. Arveloven § 85 gir en tilsvarende regel for skifte etter arvelateren. Norsk skifte avgjør likevel ikke selv hvilket lands arve- og formuesregler som er riktige å legge til grunn.

For selve arven er hovedregelen enklere. Arveloven § 78 sier at arveretten i staten der arvelateren hadde vanlig bosted ved dødsfallet skal brukes, med mindre en avtale mellom statene sier noe annet. Det gjelder uavhengig av hvilket formuesforhold ektefellene hadde. En ektefelle kan altså ha felleseie etter norsk rett og samtidig være avhengig av utenlandske arveregler, eller omvendt.

Det er også mulig å ende opp med en halvdel som forsvinner i krysset mellom to regelsett. Hvis den ene staten tolker ekteskapet som et skille mellom formuene, og den andre regner med deling, kan ektefellen få mindre enn hun ville fått etter begge reglene hver for seg. Slike utfall er grunnen til at dokumentene ofte må sees samlet.

Dette kan gjøres på forhånd

Har dere tilknytning til flere land, kan dere sikre noe av uforutsigbarheten selv:

• skriv ned hvor dere bodde da dere giftet dere, og hvor dere har bodd siden
• lag en ektepakt som sier tydelig hva som er felleseie og hva som er særeie, og sjekk at den er gyldig i landet dere bor i
• oppbevar dokumentasjon på hva hver av dere eide ved giftermålet og hva dere har fått i arv eller gave
• gå gjennom testamentet etter at dere har flyttet, og se hvordan det fungerer sammen med felleseiet

Kort oppsummert

• Formuesforholdet mellom ektefeller og selve arven er to ulike spørsmål, og de kan peke på ulike land.
• Norsk felleseie deler formuen likt etter ekteskapsloven § 58, men ekteskapsloven har ingen egen regel om hvilket lands formuesregler som gjelder ved utenlandstilknytning.
• Arven følger i hovedregelen landet der avdøde hadde vanlig bosted, jf. arveloven § 78.
• For ektefeller med felleseie og arv over landegrensene lønner det seg å avklare formuesforholdet først, og å skrive ektepakt og testament slik at de passer sammen.