Felles testament eller to separate testamenter: fordeler og ulemper
Et felles testament er ett dokument som begge undertegner, mens separate testamenter er to dokumenter. Valget er mest praktisk, for arveloven §§ 60 og 61 gir de samme reglene til begge former så lenge testamentene er skrevet til fordel for hverandre. I begge tilfeller kan en endring bare gjøres gyldig hvis den andre får vite om den før dødsfallet. Felles testament eller separate testamenter handler derfor om oppbevaring, innsyn og hvor lett det er å rydde opp senere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Felles testament eller separate testamenter: hva skiller dem?
Et felles testament er to personers testament i samme dokument. Begge skriver under, og vitnene bevitner begge underskriftene. Separate testamenter er to dokumenter, ett for hver av dere, og de kan ha samme innhold.
Arveloven § 60 skiller mellom to begreper. Felles testament handler om formen: samme dokument. Gjensidig testament handler om innholdet: dere har skrevet testament til fordel for hverandre. Spesialreglene i §§ 61 og 62 gjelder begge deler.
Her oppstår en vanlig misforståelse. Noen tror at to separate testamenter gjør at hver av dem står fritt. Det stemmer bare hvis testamentene ikke er skrevet til fordel for hverandre. Skriver hver av dere at «den andre arver alt», er det et gjensidig testament, selv om dokumentene ligger i hver sin skuff.
Reglene som gjelder uansett form, og når de ikke gjelder
Et tilbakekall eller en endring er som hovedregel gyldig bare hvis den andre testatoren har fått kunnskap om den før dødsfallet (arveloven § 61 første ledd). Det er tilstrekkelig at den andre vet. Det kreves ikke samtykke. Loven har to unntak: det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle, eller den andre får minst like god rett til arv etter endringen.
Samme paragraf binder også lengstlevende etter første dødsfall, hvis testamentet sier noe om fordelingen når begge er døde. Hun kan da bare endre det som gjelder hennes egne arvinger. Reservereglene i § 62 om halvdeling gjelder bare når det ikke er barn.
Formkravene er også de samme. Hver av dere må skrive under, og to vitner må bevitne underskriften (arveloven § 42). Vitnene må ha fylt 18 år. En disposisjon til fordel for et vitne er ugyldig (§ 44), så vitnene bør være noen som ikke arver.
Hvis testamentene ikke er skrevet til fordel for hverandre, og ikke i samme dokument, står hver av dere fri. Det er for eksempel tilfellet når begge setter inn egne barn fra tidligere forhold uten å nevne hverandre. Da gjelder vanlige regler for endring (§ 47): en testator kan tilbakekalle eller endre testamentet sitt hvis ikke noe annet er bestemt i loven. Vil du binde deg til ikke å endre, kreves en arvepakt (§ 49).
Fordeler og ulemper med ett felles dokument
Fordelene er disse.
- Det er enkelt å se at testamentene hører sammen, og dere kan lese hverandres ønsker.
- Dere kan skrive fordelingen etter lengstlevendes død én gang, så de to ikke motsier hverandre.
- Dere samler papirene på ett sted, for eksempel hos tingretten, og slipper at ett av dokumentene blir borte.
Ulempene er disse.
- Når den første dør, kommer den førstavdødes arvinger til å se hele dokumentet, også det som gjelder lengstlevende.
- Vil bare den ene endre sin del, må den nye versjonen lages som eget dokument, og den andre må få beskjed. Det gamle felles dokumentet står igjen med en halvt utdatert del.
- Er dere ikke lenger enige, for eksempel etter en konflikt, er det vanskeligere å skille sakene.
Fordeler og ulemper med separate testamenter
Fordelene er at hver av dere har sitt eget dokument, kan endre det uten å røre den andres, og slipper at arvingene ser alt. Ulempen er at innholdet kan komme til å sprike, spesielt hvis bare den ene endrer sitt dokument og glemmer å tilpasse det andre. Står det «våre barn» i det ene og «mine barn» i det andre, kan arvingene bli uenige om hva dere mente. Dere må også passe på at begge dokumentene er oppbevart og kan finnes.
Skriver dere separate testamenter, bør de si at de er skrevet til fordel for hverandre, og hvordan de henger sammen. Da er det mindre rom for tvil om at § 61 gjelder.
Ravi og Lena
Ravi og Lena har hver sitt testament, skrevet samme dag med samme vitner. I begge står det at den andre arver alt. Lena har 1,8 millioner kroner.
To år senere skriver Lena et nytt testament i all stillhet. Nå skal alt gå til søsteren hennes. Hun sier ingenting til Ravi. Når Lena dør, krever søsteren at det nye testamentet gjelder.
Fordi de to testamentene var skrevet til fordel for hverandre, gjelder § 61. Endringen er gyldig bare hvis Ravi har fått kunnskap om den før Lena døde. Det har han ikke, og ingen av unntakene passer: det var ikke vanskelig å varsle ham, og han ville fått mindre enn før. Endringen kjennes derfor ikke gyldig, og det opprinnelige testamentet gjelder. Ravi arver de 1,8 millionene.
Hadde dokumentene vært to helt vanlige testamenter uten noen forbindelse, kunne Lena endret sitt uten å si fra. Det var innholdet, ikke papirene, som bandt henne.
Kort oppsummert
- Felles testament eller separate testamenter handler om hvordan dokumentene er laget. Reglene i §§ 60 og 61 følger innholdet, og gjelder begge former hvis dere har skrevet til fordel for hverandre.
- Et felles dokument er enkelt å holde orden på, men viser alt til alle og er tungvint å endre.
- Separate dokumenter gir mer frihet til hver, men kan sprike i innhold.
- Uansett form må en endring som hovedregel varsles til den andre før dødsfallet, ellers er den ikke gyldig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.