Tilleggskort ved skilsmisse — hvem svarer for eksens bruk?

Berit sitter igjen med regningen etter eksens reiser

Berit og eksmannen skilte seg for fire måneder siden, men hun ga ham tilleggskort til sitt eget kredittkort flere år tilbake, den gang de fortsatt planla en felles økonomi og hun ikke tenkte over hva det egentlig innebar juridisk. Etter bruddet fortsatte han å bruke kortet uten at hun visste det, blant annet til to helgeturer og en rekke restaurantbesøk, og regningen fra banken viser nå et beløp på over tretti tusen kroner hun aldri har godkjent selv. Berit ringte banken i sjokk og fikk beskjeden hun fryktet: siden kortet er hennes, er det hun banken forholder seg til, uansett hvem som faktisk har trykket kortet i butikken. Hun hadde regnet med at kortet fulgte med skilsmissen på en eller annen måte, omtrent som oppgjøret av felleskontoen de ryddet opp i samtidig, og var ikke forberedt på at akkurat dette kortet fortsatt var hennes ansvar alene, lenge etter at de to sluttet å bo sammen.

Hovedkortholderen svarer for hele gjelden overfor banken

Dette er noe av det viktigste å forstå om tilleggskort, og en kilde til mange misforståelser ved samlivsbrudd: den som har tilleggskort til en annens kredittkort, er normalt ikke selv ansvarlig overfor banken for gjelden som oppstår. Ansvaret ligger hos hovedkortholderen alene, som her er Berit, og det gjelder hele beløpet, også det eksmannen har brukt etter at forholdet tok slutt. Banken kjenner ikke til noen avtale mellom de to om hvem som «egentlig» skal betale hva, og forholder seg utelukkende til avtalen den selv har inngått, som er med kortinnehaveren. For Berit betyr det at hun ikke kan avvise kravet fra banken med henvisning til at det var eksmannen som brukte pengene, uansett hvor urettferdig det kan virke. Regelen gjelder også baklengs i tid: selv utgifter eksmannen la ut på kortet mens de fortsatt var gift og samboende, står oppført på Berits avtale med banken, og skillet mellom «hans» og «hennes» forbruk finnes bare i det interne regnskapet mellom dem, ikke i avtalen banken selv forholder seg til.

Sperring av kortet, og hvorfor det haster for Berit

Så lenge tilleggskortet ikke er sperret, kan eksmannen fortsette å bruke det, og hver eneste transaksjon legger seg oppå det beløpet Berit til slutt må svare for overfor banken. Det første Berit bør gjøre, uavhengig av hvor vondt bruddet er, er å kontakte banken og be om at kortet sperres umiddelbart, slik at ingen nye kjøp kan gjennomføres på hennes regning. De fleste banker kan gjøre dette raskt over telefon eller i nettbanken, og en sperring endrer ikke noe ved allerede påløpt gjeld, men stanser i det minste at problemet vokser videre mens partene forhandler seg imellom. Berit bør samtidig be banken om en fullstendig transaksjonsoversikt for kortet, slik at hun har et konkret grunnlag å vise til både overfor eksmannen og overfor en eventuell advokat, i stedet for å basere seg på et generelt inntrykk av at «beløpet har blitt for høyt» uten tall å underbygge det med.

Kravet mot eksen, og hvordan tilleggskortgjelden fordeles i skifteoppgjøret

Selv om Berit må svare overfor banken for hele beløpet, kan hun rette et eget internt krav mot eksmannen for den delen han har brukt uten hennes samtykke, i alle fall for perioden etter at samlivet tok slutt. Dette kravet er skilt fra bankens krav, og hviler på at han har fått en fordel han ikke hadde rett til på hennes bekostning, litt på samme måte som skillet mellom en medlåntaker og en kausjonist avgjør hvem som til syvende og sist sitter igjen med regningen mellom to parter. I det økonomiske skifteoppgjøret mellom dem skal for øvrig hele kredittkortgjelden regnes med i oppstillingen over hva hver av dem eier og skylder, akkurat som boliglån og annen gjeld, slik at den ikke blir stående som et rent tap for Berit alene. Er beløpet betydelig, eller nekter eksmannen å vedgå bruken, bør Berit dokumentere transaksjonene med kontoutskrifter og la en advokat vurdere både kravet mot ham og hvordan gjelden bør håndteres i selve skifteoppgjøret. En advokat kan også hjelpe henne med å formulere kravet skriftlig overfor eksmannen på en måte som er egnet som bevis dersom han senere skulle bestride at han faktisk sto bak forbruket, noe som gjør veien til et forlik eller en eventuell rettslig avklaring langt kortere enn om Berit bare purrer muntlig uten noe å vise til i etterkant.

Kort oppsummert

• Hovedkortholderen svarer for hele kredittkortgjelden overfor banken, også det tilleggskortholderen har brukt.
• Sperr tilleggskortet umiddelbart for å stanse videre bruk du selv må svare for.
• Du kan rette et eget krav mot den som har brukt kortet uten ditt samtykke etter bruddet.
• Kredittkortgjelden skal med i oppgjøret på samme måte som boliglånet dere fortsatt deler.
• Dokumenter transaksjonene, og la en advokat vurdere kravet dersom beløpet er stort eller omstridt.