Ansvaret overfor banken versus dere imellom
Det er viktig å skille mellom to ulike forhold: ansvaret overfor banken, og fordelingen dere imellom. Overfor banken gjelder det dere har underskrevet på i låneavtalen — står begge som låntakere med solidaransvar, kan banken kreve hele lånet betjent av hvem som helst av dere, uavhengig av hvem som bor i boligen eller hva dere har avtalt dere imellom. Dette gjelder helt frem til lånet er innfridd eller den ene formelt er løst fra ansvaret gjennom refinansiering hos banken.
Dere imellom er det derimot fullt mulig å avtale en annen fordeling enn det som følger av selve låneavtalen. Mest vanlig er at den som blir boende i perioden frem til salg eller utkjøp, betaler hele eller mesteparten av terminbeløpet, og at dette enten kompenseres gjennom lavere utbetaling ved det endelige oppgjøret, eller motregnes mot en tilsvarende bruksrett til boligen i perioden. Har dere ikke avtalt noe, er utgangspunktet at ansvaret internt følger eierbrøken, men uten en klar avtale kan dette bli gjenstand for uenighet. Dette gjelder selv om bare den ene av dere fortsatt bor i boligen — banken skiller ikke mellom hvem som bor der og hvem som har flyttet ut, så lenge begge fortsatt står som ansvarlige låntakere på lånet.
Hvorfor en skriftlig avtale er viktig i overgangsperioden
Perioden fra bruddet til boligen er solgt eller en av partene er kjøpt ut, kan i praksis vare fra noen uker til flere måneder, avhengig av boligmarkedet og hvor raskt dere blir enige om videre løsning. I denne perioden fortsetter lånet å løpe, og uten en tydelig avtale om hvem som betaler hva, oppstår det lett uenighet — særlig dersom bare den ene bor i boligen mens begge fortsatt er ansvarlige for lånet overfor banken.
En skriftlig, midlertidig avtale bør derfor regulere blant annet hvem som betaler terminbeløpet i overgangsperioden, om betalingen skal avregnes mot det endelige oppgjøret, og hvordan eventuelle felleskostnader eller forsikringer skal fordeles i mellomtiden. Dette forhindrer at spørsmålet om lånebetjening blander seg sammen med den større uenigheten om selve boligoppgjøret, og gjør det enklere å beregne det endelige oppgjøret når boligen til slutt selges eller overtas av en av partene.
Uten en slik avtale er det ikke uvanlig at den som har flyttet ut, slutter å bidra til lånet fordi vedkommende ikke lenger bor i boligen, mens den som blir boende, opplever dette som urimelig fordi begge fortsatt eier og hefter for lånet i fellesskap. En tydelig avtale fra start fjerner denne typen konflikt før den får feste seg, og gir begge parter forutsigbarhet i en periode som ofte allerede er krevende nok.
Eksempel: Hedda ble boende mens lånet fortsatt sto i begges navn
Hedda og eksmannen hadde felles boliglån med solidaransvar, og etter skilsmissen ble Hedda boende i boligen mens de ventet på at den skulle selges. I de første månedene betalte Hedda kun sin opprinnelige halvpart av terminbeløpet, mens eksmannen, som hadde flyttet ut, ikke betalte noe fordi han mente Hedda burde dekke hele lånet siden hun bodde der alene.
Banken brydde seg ikke om denne uenigheten internt — den krevde fullt terminbeløp betalt uavhengig av hvem som bodde i boligen, og truet med purregebyr da betalingene uteble delvis. Hedda og eksmannen måtte til slutt sette seg ned og formalisere en midlertidig avtale: Hedda skulle dekke hele terminbeløpet frem til salg, mot at dette ble trukket fra eksmannens andel av salgssummen når boligen ble solgt. Avtalen løste den akutte konflikten og sikret at banken fikk sine betalinger i tide. I ettertid mener Hedda at de burde ha avtalt denne løsningen skriftlig allerede før eksmannen flyttet ut, i stedet for å vente til uenigheten allerede hadde oppstått.
Slik går du frem i praksis
Avklar først hvem som formelt er ansvarlig for lånet overfor banken — dette fremgår av låneavtalen, ikke av hvem som bor i boligen. Er dere begge låntakere, er dere solidarisk ansvarlige uansett hva dere avtaler dere imellom, og banken vil kreve betaling fra hvem som helst av dere ved mislighold.
Sett deg deretter ned med den andre parten og avtal skriftlig hvem som betaler hva i overgangsperioden, og hvordan dette skal avregnes i det endelige oppgjøret. Ta gjerne kontakt med banken tidlig for å informere om situasjonen og undersøke muligheten for å skille en av partene ut av lånet gjennom refinansiering, dersom dette er aktuelt før boligen er solgt.
Blir dere ikke enige om fordelingen internt, bør dere involvere advokat for å få en avtale på plass raskt — jo lenger uenigheten om lånebetjeningen får utvikle seg, desto mer kompliserer det det endelige oppgjøret mellom dere. Be gjerne om skriftlig bekreftelse fra banken på hvem som formelt er ansvarlig for lånet, slik at dere har et klart utgangspunkt for de interne forhandlingene.
Kort oppsummert: - Boliglånet må betjenes overfor banken uansett hvem som bor i boligen, dersom begge står som låntakere med solidaransvar. - Dere kan avtale en annen fordeling internt enn det som følger av selve låneavtalen med banken. - En skriftlig, midlertidig avtale om lånebetjening i overgangsperioden forebygger konflikt frem til salg eller utkjøp. - Uten avtale følger den interne fordelingen normalt eierbrøken, men dette bør avklares uttrykkelig. - Kontakt banken tidlig for å undersøke muligheten for refinansiering som løser en av partene fra ansvaret.