Feil sivilstand eller navn i Folkeregisteret: slik får du det rettet

Hva du har rett til å få rettet

Folkeregisteret inneholder blant annet navn, sivilstand, ektefelle, barn og foreldreansvar. Alt dette er listet i folkeregisterloven § 3-1. Når en av disse opplysningene er feil, har du rett til å be om at de blir rettet.

Rettingsregelen står i § 9-2. Registermyndigheten skal rette registreringer når det er en åpenbar registreringsfeil, eller når registreringsgrunnlaget er feil. Ellers skal registrerte opplysninger rettes når det foreligger dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er riktige. Det er et lavere beviskrav enn å bevise noe utover tvil: det holder at dokumentene gjør den nye opplysningen mer sannsynlig enn den gamle.

Hele loven finner du under folkeregisterloven.

Hvem som har ført opplysningen inn

Det avgjør hvordan saken går om en offentlig myndighet eller virksomhet har meldt opplysningen inn. Er opplysningen meldt inn fra en annen myndighet, skal en retting som har betydning for den myndigheten, forelegges den først (§ 9-2 andre ledd). Når myndigheten sender en korrigert melding, skal registeret rettes i samsvar med den (tredje ledd).

I praksis kan en feil derfor ligge hos en annen enn Skatteetaten. Har for eksempel en feil kommet inn via en melding, er det kanskje den som sendte meldingen som må rette den. Skatteetaten vil oppgi dette i svaret sitt.

Hva du bør legge ved

Loven sier ikke nøyaktig hvilke papirer som skal til. Kravet er dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt. Hva som er bra nok, avhenger av hva som er feil.

For sivilstand er det naturlig å legge ved vigselsattest, skilsmissebevilling, dødsattest for ektefelle eller et dokument som viser at ekteskapet er inngått eller oppløst i utlandet. For navn er det naturlig å bruke pass, fødselsattest, navnebevis eller en avgjørelse etter navneloven. Beskriv også kort hva som er feil, og hva som skal stå.

Gjelder det ekteskap inngått i utlandet, finnes det egne regler, forklart i registrere utenlandsk ekteskap i Folkeregisteret. Hvordan sivilstand vanligvis oppdateres, står i sivilstand i Folkeregisteret: oppdatering.

Når navnet er feil og når du ønsker et annet

En skrivefeil i navnet, som en bokstav som mangler eller et feil mellomnavn, er en registreringsfeil som kan rettes etter § 9-2 hvis du kan legge frem dokumentasjon på riktig navn.

Vil du derimot endre navnet ditt, er det en annen sak. Da gjelder navneloven, og Folkeregisteret registrerer det nye navnet etter at endringen er gjort. Det er ikke en retting.

Er du utenlandsk statsborger og har fått et d-nummer fordi utlendingsmyndighetene har rekvirert det, kan navn, fødselsdato, fødested og statsborgerskap bare endres etter melding fra utlendingsmyndighetene. Det samme gjelder fødselsdato, fødested og statsborgerskap for personer som har fått oppholdstillatelse, men ikke for fødselsdato og fødested for de som er født i en norsk kommune. Det er forskriften som sier dette.

Hvis Skatteetaten sier nei

Får du avslag, skal det komme som et vedtak. Du kan klage, og fristen er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket (forvaltningsloven § 29). Forklar i klagen hvorfor dokumentasjonen din gir sannsynlighetsovervekt, og legg ved det du ikke sendte første gang.

Er det registrert at du er gift, men du ikke er det lenger, eller omvendt, kan en feil sivilstand få følger for blant annet skatt, arv og stønader. Derfor bør du rette den raskt. Gjelder feilen noe som berører andre, som foreldreansvar for barn, finnes en egen veiledning i feil i Folkeregisteret om foreldreansvar.

Slik ber du om rettelsen

Du henvender deg til Skatteetaten, som er registermyndighet. Beskriv kort hva som står i registeret, hva som er riktig, og legg ved dokumentasjonen. Oppgi fødselsnummeret ditt, slik at saken havner på riktig person. Hvordan du sender inn, og om det finnes egne skjema, står på Skatteetatens sider.

Er sivilstanden feil fordi en hendelse ikke er meldt, for eksempel et ekteskap eller en skilsmisse, er det som regel dokumentet som utløser registreringen. Folkeregisteret registrerer ikke sivilstand ut fra at du sier at noe har skjedd. Det trengs et grunnlag som viser det.

Feil i sivilstand og navn kan gi uheldige følger. Brev kan komme til feil navn, og andre registre som henter opplysninger fra Folkeregisteret, viser samme feil. Det gjør det lurt å rette tidlig, i stedet for å vente til feilen oppdages av noen andre.

Kort oppsummert

• Registermyndigheten skal rette åpenbare registreringsfeil og rette opplysninger når dokumentasjon gir sannsynlighetsovervekt for at de nye er riktige (§ 9-2).
• Send med papirer som viser riktig sivilstand eller navn, for eksempel vigselsattest, skilsmissebevilling eller pass.
• Kommer feilen fra en annen myndighet, må den ofte rette eller bekrefte først.
• Vil du endre navn og ikke bare rette en feil, gjelder navneloven.
• Klag innen tre uker hvis du får avslag.