Utgangspunktet: den ordinære endringsfristen
Som hovedregel kan Skatteetaten endre en skattefastsetting inntil fem år tilbake i tid. Dette er den rammen de aller fleste bokettersyn forholder seg til, og det er også denne rammen som normalt legges til grunn når et kontrollvarsel først sendes ut. Men dersom kontrollen underveis avdekker forhold som tyder på at feilene strekker seg lenger tilbake enn dette — slik som i Østby Handel AS sitt tilfelle — reiser det spørsmålet om en lengre frist kan komme til anvendelse.
Når kan fristen forlenges?
Skatteforvaltningsloven § 12-6 åpner for at fristen for å endre en skattefastsetting kan forlenges utover den ordinære femårsfristen dersom det foreligger brudd på opplysningsplikten fra skattyters side. Det nøyaktige omfanget av en slik forlenget frist er noe som må vurderes konkret opp mot forholdets karakter, og det er derfor vanskelig å angi et presist, generelt tall som gjelder i alle tilfeller — dette er noe som bør avklares med regnskapsfører eller advokat dersom det blir aktuelt i en konkret sak. Det viktige å ta med seg er at eldre feil ikke automatisk er "for gamle" til å bli tatt opp, dersom de kan knyttes til mangelfulle eller uriktige opplysninger som er gitt til Skatteetaten tidligere.
Betydningen av mønster og omfang
Et sentralt poeng når feil strekker seg over flere år, er at Skatteetaten ikke bare ser på den enkelte feilen isolert, men også på mønsteret feilene danner samlet sett. Jo eldre og mer omfattende feilene er, desto mer alvorlig kan Skatteetaten vurdere forholdet — særlig dersom det fremstår som et gjentatt eller bevisst mønster, fremfor enkeltstående, tilfeldige feil som kan oppstå i ethvert regnskap. En enkeltstående feilklassifisering ett år vil normalt vurderes ganske annerledes enn en identisk feil som har gått igjen systematisk over fem eller seks år, selv om selve feiltypen isolert sett er den samme.
I Geirs tilfelle handlet det om at enkelte private kostnader gjennom flere år konsekvent var ført som driftskostnader i selskapet. Fordi mønsteret var gjentakende, valgte Skatteetaten å utvide kontrollen til å omfatte flere tidligere år enn opprinnelig varslet, for å få et mer helhetlig bilde av hvor lenge og hvor omfattende dette hadde pågått.
Hvordan bør du forholde deg dersom dette skjer?
Oppdages det at feil strekker seg lenger tilbake enn først antatt, er det klokt å møte dette med samme åpenhet som man bør møte alle andre sider av et bokettersyn med. Å forsøke å bagatellisere omfanget, eller å motsette seg at Skatteetaten ser på tidligere år, tjener sjelden selskapets sak — det er langt mer konstruktivt å bidra til at det faktiske bildet, uansett hvor langt det strekker seg, kommer klart frem. Samtidig er dette nettopp den typen situasjon der det kan være fornuftig å involvere en advokat eller erfaren rådgiver tettere, ettersom vurderingen av flerårige, gjentatte forhold ofte er mer sammensatt enn en avgrenset feil i ett enkelt år.
Hva er den praktiske konsekvensen for selskapet?
Den praktiske konsekvensen av at feil avdekkes flere år tilbake, er først og fremst at skattegrunnlaget korrigeres for samtlige berørte år, ikke bare det eller de årene som opprinnelig var omfattet av kontrollen. Dette kan naturligvis innebære et betydelig samlet beløp å etterbetale, gjerne sammen med renter og eventuelt tilleggsskatt. I de mest alvorlige tilfellene, der mønsteret fremstår som klart bevisst og systematisk gjennomført over tid, kan omfanget og varigheten også være momenter som trekkes inn dersom Skatteetaten vurderer om saken bør anmeldes — men dette er, som nevnt, forbeholdt et lite mindretall av sakene, og avhenger av en helhetsvurdering langt utover bare tidsspennet i seg selv.
Hva med renter på et etterbetalt beløp?
Når skattegrunnlaget korrigeres for flere år tilbake, vil det normalt påløpe renter på det beløpet som skal etterbetales, i tillegg til selve skattebeløpet. Dette er en ordinær konsekvens av at pengene skulle vært betalt tidligere, og har i seg selv ingenting med alvorlighetsgraden av forholdet å gjøre — rentebelastningen kommer uansett om feilen skyldes en ren misforståelse eller noe mer alvorlig. For et selskap som Østby Handel AS, der feilene strakk seg over flere år, ble den samlede rentebelastningen et eget punkt Geir og regnskapsføreren måtte ta høyde for i likviditetsplanleggingen, uavhengig av hvordan selve saken for øvrig endte.
Hvordan bør et selskap forberede seg økonomisk på et slikt utfall?
Dersom det underveis i et bokettersyn blir klart at feilene strekker seg over flere år og at et betydelig etterbetalingsbeløp kan bli utfallet, er det klokt å begynne å planlegge for dette økonomisk så tidlig som mulig, fremfor å vente til det endelige vedtaket foreligger. Dette kan innebære å sette av likviditet, avklare med bank eller regnskapsfører hvordan en eventuell etterbetaling best kan håndteres, og unngå at selskapet havner i en presset likviditetssituasjon når kravet forfaller. Geir valgte å informere banken sin om den pågående prosessen i god tid, nettopp for å unngå at en eventuell etterbetaling skulle komme som en uventet belastning på selskapets løpende drift.
Oppsummert
At et bokettersyn avdekker feil som går flere år tilbake, er ikke i seg selv uvanlig, og det utløser ikke automatisk noe mer alvorlig enn en bredere skattemessig korrigering. Det som virkelig påvirker alvorlighetsgraden, er om feilene fremstår som et gjentatt, bevisst mønster eller som spredte, tilfeldige avvik — og her er åpenhet og god dialog med Skatteetaten det klart mest konstruktive man kan bidra med som selskap.
Kort oppsummert - Den ordinære fristen for å endre en skattefastsetting er fem år tilbake i tid. - Ved brudd på opplysningsplikten kan denne fristen forlenges, jamfør skatteforvaltningsloven § 12-6 — det konkrete omfanget må vurderes i den enkelte sak. - Gjentatte, systematiske feil over flere år vurderes normalt strengere enn enkeltstående avvik. - Åpenhet om omfanget av eldre feil er mer konstruktivt enn å forsøke å begrense kontrollens omfang. - I flerårige, sammensatte saker kan det være fornuftig å involvere advokat tettere i prosessen.