Fartsgrenser og skilt: generelle grenser og hvor lenge skiltet gjelder

Fartsgrensen uten skilt

Skal du vite hvilken fartsgrense som gjelder, start med loven. Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t (vegtrafikkloven § 6). Det er altså skiltet som kommer først, og de generelle grensene som gjelder når skilt mangler.

Trafikkreglene gjelder for all trafikk på veg, og veg omfatter både offentlig og privat veg, gater og plasser, også parkeringsplasser. Grensen på 80 km/t utenfor tettbygd strøk er en øvre grense. På en smal og svingete veg uten skilt kan riktig fart være langt lavere.

Hva som er tettbygd strøk, avgjøres av Statens vegvesen ved vedtak, eller av kommunen når området bare omfatter kommunale veger. De fastsetter også grensene for det tettbygde strøket. Er du i tvil, er det skiltene og fartsgrensene du møter underveis som gjelder.

Skilt, oppmerking og lyssignaler går foran trafikkreglene

Anvisning gitt ved trafikklyssignal, offentlig trafikkskilt eller oppmerking på veg gjelder foran de alminnelige trafikkreglene (trafikkreglene § 3). Det betyr at skiltet gjelder også når det virker unødvendig eller feil. Trafikkskilt gjelder fra det øyeblikket de er satt opp og avdekket, og bare når de er plassert etter vedtak fra riktig myndighet (skiltforskriften § 2).

Om et skilt er satt opp på riktig måte, kan bli et eget spørsmål, men hovedregelen er at du må følge skiltet. Anvisning fra politiet går foran alt annet, også skilt og lyssignal.

Et skilt gjelder for vegen i den tillatte kjøreretningen og for den trafikantgruppen det retter seg mot. Er det flere kjørefelt i kjøreretningen og skiltet henger over midten av ett felt, gjelder det bare for det feltet. Et skilt som står på motsatt side av vegen, retter seg ikke mot deg.

Hvor lenge fartsgrenseskiltet gjelder

Skilt 362 «Fartsgrense» forbyr kjøring med høyere fart enn angitt. Forbudet gjelder på vedkommende vegstrekning fram til en annen fartsgrense er angitt ved et nytt skilt 362, skilt 366 «Fartsgrensesone», skilt 364 «Slutt på særskilt fartsgrense», skilt 540 «Gatetun» eller skilt 548 «Gågate» (skiltforskriften § 8).

Det betyr at vegkryss ikke oppheves automatisk. De fleste forbudsskilt gjelder bare fram til nærmeste kryss, men fartsgrenseskiltet har en egen regel og gjelder videre. Du kan kjøre gjennom flere kryss uten å se et nytt skilt, og grensen er den samme. Fartsgrensesone, som skilt 366, gjelder til den oppheves av skilt 368 «Slutt på fartsgrensesone». Skiltet varsler også at fysiske fartsdempende anordninger kan være plassert i kjørebanen.

Det gjør det enkelt å finne ut hvilken grense som gjelder:

• Finn det siste fartsgrenseskiltet eller soneskiltet du passerte i kjøreretningen.
• Sjekk om noe er satt opp siden da: nytt skilt 362, slutt på fartsgrense, gatetun eller gågate.
• Finnes ingen av delene, gjelder skiltet du passerte, selv om du har kjørt gjennom flere kryss.
• Har du ikke passert skilt på lenge, gjelder 50 eller 80 km/t etter om du er i tettbygd strøk.

Gatetun (skilt 540) og gågate (skilt 548) har egne regler, og der er fartsgrensen gangfart. Disse skiltene avslutter også en tidligere fartsgrense på strekningen.

Underskilt kan begrense skiltet

Under et skilt kan det sitte et underskilt som endrer når eller hvor det gjelder. Underskilt 806 «Tid» betyr at skiltet bare gjelder i de tidsrommene som er angitt. Sorte tall gjelder hverdager unntatt lørdag, tall i parentes gjelder lørdag, og røde tall gjelder søndag og helligdag. Underskilt 802 «Avstand» viser avstanden til stedet skiltet begynner å gjelde, og 804 «Utstrekning» viser hvilken vegstrekning skiltet gjelder for. Underskilt 856 viser sammen med skilt 556.2 «Automatisk trafikkontroll, strekningsmåling» hvilken fartsgrense som gjelder på strekningen. Er du i tvil om et underskilt, gjelder hovedskiltet slik underskiltet beskriver det, og ikke på en annen måte.

Skiltet kan også ha gul bunnfarge når det brukes til midlertidig regulering, for eksempel ved vegarbeid. Skiltet gjelder da på vanlig måte.

Hvem bestemmer fartsgrensen

For en bestemt vegstrekning kan Vegdirektoratet vedta en høyere fartsgrense enn det loven sier. Det er derfor skiltet på stedet som viser at en motorveg har høyere grense enn 80 km/t. Uten et slikt vedtak og skilt gjelder lovens grenser. En lavere fartsgrense kan vedtas av Statens vegvesen for riksveg, fylkesveg og privat veg, og av kommunen for kommunal veg (skiltforskriften § 26). Politiet skal uttale seg før vedtaket. Ved arbeid på offentlig veg kan det treffes et midlertidig vedtak om lavere grense.

Fartsgrensene gjelder ikke for konkurransekjøring og organisert kjøring på bane eller veg som er stengt for annen trafikk, når Statens vegvesen har gitt tillatelse (vegtrafikkloven § 6, siste ledd).

Tunge kjøretøy og kjøretøy med tilhenger

Er fartsgrensen høyere enn 80 km/t, kan en motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg og en motorvogn med tilhenger likevel ikke kjøre fortere enn 80 km/t (trafikkreglene § 13 nr. 4). Det betyr at en personbil med campingvogn som kommer inn på en strekning med 110 km/t, fortsatt skal holde 80. Det gjelder noen unntak, for eksempel for bobil i gruppe M1 uten tilhenger og under 7 500 kg, og for vogntog som oppfyller bestemte tekniske krav i forskrift om bruk av kjøretøy. Slike vogntog får likevel ikke kjøre fortere enn 100 km/t.

Fartsgrensen er en øvre grense, ikke en anbefalt fart

Selv når skiltet sier 80, må du avpasse farten etter sted, føre, sikt og trafikkforhold, slik at det ikke kan oppstå fare eller ulempe for andre (vegtrafikkloven § 6, første ledd). Du må også kunne stanse på den strekningen du har oversikt over. Passerer du barn ved vegen, skolepatrulje eller en buss som har stanset ved holdeplass, skal du holde særlig lav fart og om nødvendig stanse. Det samme gjelder personer med hvit stokk eller førerhund og andre som antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer dem i trafikken (trafikkreglene § 13 nr. 2). Er forholdene dårlige, med tåke, glatt føre eller mørke, kan riktig fart være langt under det skiltet sier. Kjører du for fort etter forholdene, kan du bryte loven selv om du holder skiltet. På gågate og gatetun må du ikke kjøre fortere enn gangfart.

Kort oppsummert

• Fartsgrensen uten skilt er 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor.
• Skilt, oppmerking og lyssignaler går foran de generelle trafikkreglene.
• Skilt 362 gjelder til neste fartsgrenseskilt, sone, slutt på fartsgrense, gatetun eller gågate, og et kryss opphever det ikke.
• Tunge kjøretøy og kjøretøy med tilhenger har en egen grense på 80 km/t der skiltet sier mer.
• Du skal alltid kjøre etter forholdene, uansett hva skiltet sier.
• Hvem som kan vedta fartsgrenser, står i skiltforskriften, og lavere grenser vedtas av vegvesenet eller kommunen.