Fartsbot fra en tyv som stjal bilen min – må jeg betale?
Nei, du skal ikke betale en fartsbot for en stjålet bil når tyven var den som kjørte. Fartsbot er en straff, og den rammer den som førte bilen, ikke den som eier den. Anmeld tyveriet til politiet og vis til anmeldelsen når du svarer på brev om fartsbot. Gjelder kravet i stedet et parkeringsgebyr, kan eieren i utgangspunktet kreves, men ikke når bilen er tatt fra deg ved et lovbrudd med strafferamme på mer enn ett år, og det har tyveri.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor fartsbot ikke rammer eieren av en stjålet bil
Vegtrafikkloven § 31 sier at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene i loven, straffes med bot eller fengsel. Det er en personlig straff. Den treffer den som faktisk kjørte for fort, og det å stå som eier i vognkortet er ikke nok til å bli straffet for andres kjøring.
En fartsbot er vanligvis et forelegg. Det er påtalemyndighetens tilbud om å avgjøre saken med en bot i stedet for en rettssak (straffeprosessloven § 255). Et forelegg skal inneholde navnet på den siktede, hvilket straffebud som er brukt og tid og sted for forholdet. Et forelegg stilet til deg bygger altså på at politiet mener at du var føreren.
Tyveri er straffbart etter straffeloven § 321 med bot eller fengsel inntil to år. Tar noen bilen uten rett og bruker den, er det også brukstyveri av motorvogn etter § 342, med samme strafferamme. Den som kjører en stjålet bil, er derfor både tyv og trafikkforbryter, og fartsboten hører til ham.
Slik svarer du når brevet om fartsbot kommer
Brevet kommer ofte uker etter overtredelsen, og da kan du ha glemt hvilke dager bilen var borte. Finn frem anmeldelsen av tyveriet og sammenlign tidspunktene. Var bilen borte da overtredelsen skjedde, har du et sterkt svar.
Skriv til politiet innen fristen som står i brevet. Oppgi anmeldelsens referansenummer, når du oppdaget at bilen var borte, og når og hvor du sist så den. Be om at saken rettes mot den som kjørte. Har du ikke anmeldt tyveriet ennå, gjør det med en gang, og legg ved opplysningen om når bilen kom bort.
Ikke undertegn på forelegget for å bli ferdig med saken. Et vedtatt forelegg har virkning som en dom (straffeprosessloven § 258), og da står du formelt som den som har begått overtredelsen. Les mer om valget mellom å vedta og å nekte i forelegg i posten.
Når du ikke har bevis for hvor bilen var
Noen oppdager tyveriet først etter at fartsboten kommer, fordi bilen sto på en tomt de sjelden besøker. Da er det lurt å samle det du har. Kvitteringer, betalingskort som viser hvor du selv var, bilder fra dørklokkekamera, nabolagets kameraer og meldinger til venner kan vise at du ikke satt bak rattet.
Hvis bildet fra fartskontrollen viser føreren, kan politiet se at det ikke er deg. Hvis det bare viser bilen, må du forklare hvorfor bilen var et annet sted enn du. Forklaringen blir sterkere jo tidligere du melder fra. Å vente i flere måneder gjør saken vanskeligere å bevise.
Parkeringsgebyr og kontrollsanksjon følger andre regler
Parkering er ikke en fartsbot. Her kan eieren i utgangspunktet bli holdt ansvarlig sammen med føreren. For gebyr etter offentlige parkeringsregler ilegges gebyret føreren på stedet. Er føreren en annen enn den som var registrert som eier, er de solidarisk ansvarlige, med mindre kjøretøyet var tatt fra eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år. Parkeringsforskriften har samme unntak for kontrollsanksjoner på privat grunn.
Både tyveri og brukstyveri av motorvogn har strafferamme på to år. Unntaket treffer derfor stjålne biler. Vegtrafikkloven § 38 gir en tilsvarende regel om tvangsgrunnlag for utlegg: gebyret kan kreves inn hos den som var registrert som eier, med mindre kjøretøyet da var fravendt ham ved et lovbrudd. Se også vegtrafikkloven § 31 a om gebyr og klagefrist.
Klag innen fristen på gebyret selv om du mener kravet er urettmessig. Betales ikke et ilagt gebyr innen tre uker, løper det forsinkelsesrente, også når gebyret er påklaget. Legg ved anmeldelsen når du klager.
Håkon og bilen som var borte i to døgn
Natt til 11. mars blir Håkons stasjonsvogn stjålet fra en parkeringsplass i Drammen. Han oppdager det om morgenen og anmelder tyveriet samme dag. Politiet finner bilen igjen 13. mars, forlatt og med skader.
Den 2. april får Håkon brev med forelegg for fartsovertredelse datert 12. mars. Han skriver til politiet samme uke og legger ved anmeldelsen. Han skriver at bilen var borte fra natt til 11. mars til politiet fant den 13. mars, og at han derfor ikke var føreren.
Samtidig får han et parkeringsgebyr fra en kommune for 12. mars. Han klager også på det og viser til at bilen var fratatt ham ved tyveri. Begge sakene henlegges mot ham, og kravene rettes mot den som kjørte, hvis politiet finner vedkommende. Tallene i eksempelet er konstruerte, men fremgangsmåten er den samme i virkelige saker.
Det du kan gjøre hvis tyven ikke blir funnet
Blir ikke tyven funnet, vil boten ofte ikke bli krevd inn av noen. Du har likevel krav på at saken mot deg blir avsluttet, og du bør be om en skriftlig bekreftelse fra politiet. Oppbevar den sammen med anmeldelsen.
Hva forsikringen dekker etter selve tyveriet, avhenger av vilkårene dine. Se også hvor lenge etter tyveriet du kan melde skaden.
Kort oppsummert
- Fartsbot er en personlig straff som rammer den som kjørte. Eieren av en stjålet bil skal ikke betale en fartsbot for tyvens kjøring.
- Anmeld tyveriet, og vis til anmeldelsen med referansenummer og tidspunkter når du svarer politiet.
- Ikke vedta et forelegg du mener er urettmessig. Et vedtatt forelegg virker som en dom.
- For parkeringsgebyr og kontrollsanksjon er eieren solidarisk ansvarlig, men ikke når bilen er tatt ved et lovbrudd med strafferamme over ett år, som tyveri.
- Klag innen fristen også på gebyrer, og legg ved anmeldelsen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.