Fartsbot i leiebil – utleiefirmaets gebyr for å oppgi navnet ditt
Fartsboten er din, uansett hvem som eier bilen, mens et eget gebyr fra utleiefirmaet for å identifisere deg til politiet er en helt annen sak, regulert av leieavtalen. Vibeke leide bil på en helgetur og ble målt av en fotoboks, og oppdaget senere at utleiefirmaet hadde lagt til et administrasjonsgebyr på fakturaen i tillegg til selve forelegget. Om et slikt gebyr er rimelig, avgjøres ikke av trafikkreglene, men av det du faktisk signerte på da du leide bilen. Her går vi gjennom hva du kan gjøre om beløpet virker for høyt.
Fartsboten er din, uansett hvem som eier bilen
Et forenklet forelegg for fart er alltid rettet mot føreren, ikke mot den registrerte eieren av kjøretøyet. Kjørte Vibeke bilen da fotoboksen utløste, er det hun som får forelegget, selv om utleiefirmaet står som eier. Vibeke ble målt til 13 kilometer i timen over grensen i en 70-sone, noe som etter gjeldende satser utløser et forelegg på 5 350 kroner. Den regningen er hennes, uavhengig av avtalen hun har med utleiefirmaet.
Dette prinsippet gjelder helt uavhengig av hvor mange som har kjørt bilen i leieperioden. Har flere i reisefølget vekslet på rattet, er det den som faktisk satt bak rattet i det aktuelle øyeblikket som er ansvarlig, ikke den som har navnet sitt øverst på leiekontrakten. Utleiefirmaets eneste rolle i selve forelegget er å bekrefte overfor politiet hvem som hadde bilen på det aktuelle tidspunktet.
Gebyret handler om avtalen, ikke om fartsovertredelsen
Når politiet ber om å få vite hvem som kjørte bilen på et gitt tidspunkt, må utleiefirmaet svare. Mange firmaer har i sine avtalevilkår tatt inn en klausul om at kunden må betale et eget gebyr for det administrative arbeidet dette innebærer, gjerne omtalt som et identifikasjonsgebyr eller administrasjonsgebyr. Dette gebyret er ikke en del av straffesaken i det hele tatt. Det er en ren avtalerettslig sak mellom deg og utleiefirmaet, fastsatt i vilkårene du aksepterte da du signerte leiekontrakten.
Praksisen er utbredt i utleiebransjen, både hos store internasjonale kjeder og mindre norske selskaper, men beløpene varierer mye. Noen firmaer har ikke noe slikt gebyr i det hele tatt, andre legger på et fast beløp for enhver henvendelse fra myndighetene, uansett hvor mye eller lite arbeid den faktisk krever.
Er gebyret rimelig, eller kan du bestride det
Et utleiefirma kan i utgangspunktet kreve dekning for reelt arbeid knyttet til å svare på en henvendelse fra politiet. Spørsmålet er om gebyret som faktisk kreves, står i et rimelig forhold til den innsatsen. Et gebyr som er markant høyere enn det en enkel oppslag i et kundesystem koster å utføre, kan være vanskelig å forsvare, og avtalevilkår som er klart urimelige kan i prinsippet justeres eller settes til side. Vibeke sitt gebyr var på flere hundre kroner for det som i praksis var noen minutters arbeid med å videresende hennes navn og adresse.
Det er verdt å skille mellom et beløp som dekker et konkret merarbeid, og et beløp som fungerer mer som en straffereaksjon fra selskapets side fordi kunden "har skapt bry". Det første kan være rimelig, det andre er langt vanskeligere å forsvare rettslig, uansett hva som står i vilkårene. Vibeke fant da hun leste kontrakten på nytt, at gebyret var formulert nettopp som en fast sats uavhengig av arbeidsmengde, noe som styrket inntrykket av at beløpet ikke var knyttet til noe reelt merarbeid.
Slik går du frem hvis du mener beløpet er for høyt
Start med å lese leieavtalen din nøye, og finn ut nøyaktig hva som står om et slikt gebyr. Send deretter en skriftlig innsigelse til utleiefirmaet der du ber om en begrunnelse for beløpet, og be om å få se hvordan det er beregnet. Mange firmaer reduserer eller frafaller gebyret når kunden faktisk stiller spørsmål ved det, rett og slett fordi de færreste gjør det. Kommer dere ikke til enighet, kan du kontakte Forbrukerrådet for veiledning om hvordan du går videre med saken. Husk uansett å betale selve forelegget i tide, siden en tvist om utleiefirmaets gebyr ikke har noe med den fristen å gjøre.
Vibeke sendte en kort, saklig e-post der hun ba om en forklaring på hvordan beløpet var beregnet, og viste til at det ikke sto oppgitt noen konkret timepris eller lignende i avtalen. Svaret kom noen dager senere: firmaet halverte gebyret uten videre diskusjon. Det er et vanlig utfall når kunden faktisk tar seg tid til å stille spørsmål, i stedet for å bare betale fordi beløpet allerede står på fakturaen. Hadde hun betalt uten å spørre, hadde hun antakelig aldri fått vite at beløpet i utgangspunktet var forhandlingsbart. Erfaringen hennes er ikke unik. Flere som deler historier om leiebilgebyrer, forteller om det samme mønsteret: den som spør, får som regel et bedre utfall enn den som bare betaler stille.
Lurer du på hva boten din i utgangspunktet kan koste, kan du se mer om hvor mye en fartsbot faktisk koster, og hva som skjer når fotoboksen har blinket mens du satt i en leiebil.
Reiser du ofte med leiebil, kan det være verdt å ta et raskt blikk på nettopp denne delen av avtalen neste gang du leier, før du står i akkurat den situasjonen Vibeke havnet i. Et par minutters lesing på forhånd er langt billigere enn en overraskelse på fakturaen i etterkant. Ta gjerne et bilde av vilkårene med telefonen når du henter bilen, slik at du enkelt kan gå tilbake til dem uten å måtte lete etter en e-post eller papirer i etterkant.
Kort oppsummert
- Selve fartsboten er alltid din, uavhengig av hvem som eier eller leier ut bilen.
- Et administrasjonsgebyr fra utleiefirmaet er en avtalesak, ikke en del av straffesaken.
- Gebyret skal stå i et rimelig forhold til det faktiske arbeidet det dekker.
- Bestrid et for høyt gebyr skriftlig, men betal forelegget i tide uavhengig av tvisten.