Får jeg lønn for tiden jeg venter på arbeidsplassen uten oppgaver?

Hva som skal lønnes

Regelen om arbeidstid sier noe om hva som teller med mot arbeidstidsgrensene. Lønn følger av avtalen. Når tiden i praksis er arbeidstid, vil den samme tiden i de fleste tilfeller være lønnet tid. Er du ansatt i en fast stilling med månedslønn, får du månedslønnen uavhengig av om det var mye eller lite å gjøre den dagen.

Har du timelønn, regnes det med timer du er på jobb og til disposisjon. Arbeidsgiver kan altså ikke sende deg til pauserommet for å vente og så kreve at du stempler ut. Hvis du er satt opp på en vakt, og det er stille, har du fortsatt vakt.

Hva som ikke regnes som arbeidstid

Tid som regnes som arbeidsfri, er tid der du ikke står til disposisjon. Det gjelder blant annet pausene dine, forutsatt at du fritt kan forlate arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd sier at hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller hvis det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.

Det betyr at en ufri pause skal lønnes som arbeidstid, mens en pause der du kan gå hjem eller til byen, normalt ikke skal det. Mange har en avtale om ulønnede pauser, og den er lovlig så lenge du er fri.

Hjemmevakt og beredskapsvakt er egne tilfeller, der ikke all tid regnes som full arbeidstid. Paragraf 10-4 tredje ledd har regler om dette. Du kan lese mer i hjemmevakt og arbeidstid.

Passivt arbeid og ventetid som del av jobben

Mange jobber har naturlig ventetid: en brannmann på vakt, en vekter på nattevakt, en sykepleier på nattevakt med få pasienter. Loven har en egen regel for arbeid som helt eller i det vesentlige er passivt. Da kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager (§ 10-4 andre ledd).

Regelen handler om hvor lang arbeidstiden kan være. Den sier ikke at passive timer er ulønnet. Hva som skal lønnes for passive perioder, avgjøres av avtalen.

Et eksempel: Fatima på verkstedet

Fatima er bilmekaniker på timelønn på 260 kroner. Mandag kommer hun klokken 07, men bilene hun skulle jobbe med, kommer først klokken 10 fordi bilbergingen er forsinket. Verkstedsjefen sier at hun kan sitte i kantinen og vente, men at tiden ikke teller.

Fatima har vært på arbeidsplassen og stått til disposisjon i tre timer. Det er arbeidstid etter § 10-1, og i utgangspunktet skal hun ha betalt for den, 780 kroner. Hadde sjefen sagt at hun kunne dra hjem og komme klokken 10, og at hun ikke måtte svare på telefon i mellomtiden, hadde hun vært arbeidsfri og tiden ville ikke blitt lønnet.

Slik går du fram

Arbeidsgiver kan velge å sende deg hjem når det er stille. Da er du arbeidsfri fra det øyeblikket du faktisk slipper å stå til disposisjon, og ventetiden er over. Kan han ikke gi deg oppgaver, og heller ikke vil sende deg hjem, må du ofte vente på jobb. Den tiden er likevel arbeidstid.

Se i arbeidsavtalen om det står noe om timelønn, ventetid eller garantilønn. Les også tariffavtalen hvis du er dekket av en. Noter hvilken tid du var til stede og hva arbeidsgiver sa.

Ta det opp med nærmeste leder eller tillitsvalgt. Be om at timene registreres. Les også arbeidsgiver registrerer ikke arbeidstid. Fører ikke dette fram, kan kravet tas videre som et lønnskrav. Lønnskrav foreldes etter egne regler (foreldelsesfrist for lønnskrav).

Kort oppsummert

• Arbeidstid er den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiver (arbeidsmiljøloven § 10-1).
• Ventetid på arbeidsplassen uten oppgaver er arbeidstid, og som hovedregel lønnet.
• Hva du skal ha i lønn, følger av avtalen. Arbeidsgiver kan ikke nekte å lønne tid du faktisk står til disposisjon.
• Pauser der du fritt kan forlate arbeidsplassen, er arbeidsfri.
• Hjemmevakt og passivt arbeid har egne regler.