Får jeg lønn for 1. og 17. mai når dagene er på en hverdag?
Ja, faller 1. eller 17. mai på en vanlig arbeidsdag, har du som hovedregel krav på full lønn selv om dagen er fri. Det står i loven om høytidsdagene, og retten gjelder hvis du har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dagene, eller er ansatt senere i et arbeid som skal vare minst 30 dager. Faller dagen på en søndag eller en annen helgedag, gir loven ingen ekstra lønn. Må du jobbe på dagen, har du krav på samme tillegg som for søndagsarbeid, og minst 50 prosent hvis ingen avtale sier noe annet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Lønn 1. mai og 17. mai er lovfestet
De fleste røde dager gir ingen lovfestet rett til lønn. 1. og 17. mai er unntaket. Lov om 1. og 17. mai gjør begge dagene til høytidsdager som er likestilt med søndager (§ 1). Det betyr at reglene om søndagsarbeid i arbeidsmiljøloven gjelder, og at arbeid bare er lov hvis arbeidets art gjør det nødvendig.
Etter lovens § 3 skal arbeidsgiver betale full lønn for 1. og 17. mai til arbeidstakere som:
- har vært ansatt hos arbeidsgiveren sammenhengende de siste 30 dagene før høytidsdagen, eller
- er ansatt senere, når arbeidet skal vare minst 30 dager.
Dagen må ikke falle på en søndag eller en annen helgedag. Da er det ingen lønn å tape, og loven gir ingenting ekstra.
Hvilke år dagene faller på en hverdag
Datoene er faste, men ukedagene skifter:
- I 2026 var 1. mai en fredag, og 17. mai en søndag. Bare 1. mai ga rett til lønn etter loven.
- I 2027 faller 1. mai på en lørdag. Lørdag er ikke en helgedag, så regelen gjelder for dem som ellers ville jobbet den dagen. 17. mai 2027 er 2. pinsedag, altså en helgedag, og da gir loven ingen lønn for den.
- I 2028 faller 1. mai på en mandag og 17. mai på en onsdag. Begge dagene gir rett til lønn.
Månedslønn, timelønn og deltid
Har du fast månedslønn som ikke blir trukket for fridager, merker du ingen forskjell. Lønnen er den samme som ellers, og du har ikke krav på noe ekstra. Det følger av forskriften til loven.
Har du timelønn, er det her regelen virkelig betyr penger. Etter forskriften skal du få betalt etter den timelønnen som gjelder for vanlige arbeidsdager, for den arbeidstiden du ellers ville hatt.
Er du deltidsansatt, er utgangspunktet at du får lønn for de timene du skulle ha jobbet den dagen. Har du fri den ukedagen uansett, er det vanlig å forstå reglene slik at det ikke utløser noen ekstra betaling.
Når du kan miste lønnen for høytidsdagen
Forskriften har en regel om fravær rundt høytidsdagene. Er du borte fra jobb siste arbeidsdag før eller første arbeidsdag etter, uten at arbeidsgiver har godtatt det, kan du miste retten til lønn for høytidsdagen. Fravær på grunn av sykdom som du dokumenterer med legeerklæring, eller fordi du har ferie, gjør at du likevel beholder retten.
Har du rett på sykepenger for selve høytidsdagen, trekkes de fra lønnen.
Jobb 1. eller 17. mai: tillegget du har krav på
Må du jobbe en av dagene, skal du ha samme lønnstillegg som du har krav på for søndagsarbeid etter arbeidsavtalen eller tariffavtalen (§ 3 første ledd). Finnes det ingen slik avtale, har du krav på et tillegg på minst 50 prosent av vanlig lønn.
En fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale som avviker fra disse reglene. Er du bundet av tariffavtale, kan den derfor gi andre regler enn loven.
Dagen før 1. og 17. mai regnes som en vanlig arbeidsdag, ikke som dagen før en søndag (§ 2). Det betyr at den vanlige arbeidsfrie tiden fra klokken 18 kvelden før en søndag ikke gjelder. Arbeid som ikke kan gå på søndager, skal likevel slutte senest klokken 22 dagen før. Les mer om når søndagsarbeid er lov.
Camilla og 1. mai
Camilla jobber i en kafé med timelønn på 210 kroner. Hun har vært ansatt i fire måneder og jobber fast fredager fra 10 til 16. 1. mai 2026 var en fredag, og kafeen holdt stengt.
Camilla hadde vært ansatt i mer enn 30 dager og skulle ha jobbet seks timer den dagen. Hun har krav på 6 × 210 kroner, altså 1 260 kroner, selv om hun ikke jobbet.
Kollegaen hennes, Sindre, jobber bare lørdager og søndager. Han skulle ikke ha jobbet fredagen, og får ikke noe ekstra for 1. mai.
I 2028 faller 17. mai på en onsdag, og Camilla skal jobbe på kafeen den dagen. Hun får vanlig timelønn for timene hun jobber, pluss søndagstillegget i tariffavtalen. Hadde kafeen ikke vært bundet av noen avtale om søndagstillegg, skulle hun hatt minst 50 prosent tillegg, altså minst 105 kroner ekstra per time.
Andre røde dager gir ikke lovfestet lønn
Påske, pinse, Kristi himmelfartsdag og juledagene er helgedager etter helligdagsloven. Loven gir ingen rett til lønn for disse dagene når du har fri. Om du får betalt, avhenger av arbeidsavtalen eller tariffavtalen. Har du månedslønn, får du som regel vanlig lønn uansett.
Kort oppsummert
- Lønn 1. mai og 17. mai er lovfestet når dagen faller på en hverdag og ikke er en helgedag.
- Du må ha vært ansatt i 30 dager, eller være ansatt i et arbeid som skal vare minst 30 dager.
- Timelønnede får betalt for timene de ellers ville jobbet, mens månedslønnede ikke får noe ekstra.
- Jobber du på dagen, har du krav på søndagstillegget i avtalen, og minst 50 prosent uten avtale.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.