På denne siden
På denne siden
Arbeid og lønn

Kan jeg nekte å jobbe søndag når det ikke stod i kontrakten?

4 min lesetid
Kort svar

Mathilde ble ansatt i et bakeri med en kontrakt som bare nevnte vakter mandag til fredag, og ble overrasket da den nye driftslederen plutselig ville sette henne opp på søndager. Å nekte søndagsarbeid er ikke automatisk et brudd på arbeidsforholdet, men det er heller ikke risikofritt bare fordi kontrakten er taus om nettopp søndager. Arbeidsgivers styringsrett gir en viss adgang til å omorganisere arbeidstiden innenfor stillingens ramme, men en vesentlig endring, som å innføre en helt ny type arbeidsdag ingen har vært innom før, krever normalt saklig grunn og bør drøftes før den innføres. Mathilde endte opp med å si nei, og fikk et skriftlig svar hun ikke hadde forventet.

Kontrakten sa ingenting om søndag, men det avgjør ikke alt

Mange tenker at det som ikke uttrykkelig står i kontrakten, automatisk er utenfor arbeidsgiverens rekkevidde. Slik fungerer det sjelden i praksis. En arbeidsavtale beskriver som regel stillingen i grove trekk, ikke en uttømmende liste over hver eneste mulige arbeidsdag, og arbeidsgiveren har innenfor visse rammer rett til å organisere driften slik virksomhetens behov faktisk krever.

Samtidig er det en forskjell mellom å justere en eksisterende ordning og å innføre noe helt nytt. Mathildes kontrakt var ikke bare taus om søndager – bakeriet hadde aldri holdt søndagsåpent i alle årene hun hadde jobbet der, og en søndagsvakt lå langt utenfor det hun rimeligvis kunne forvente da hun signerte. Jo lenger en endring ligger fra det opprinnelige avtalegrunnlaget, desto mer skal til før den kan pålegges ensidig.

Styringsretten har grenser, og denne er en av dem

Styringsretten gir arbeidsgiveren rett til å lede og fordele arbeidet innenfor rammen av arbeidsavtalen, men den er ikke ubegrenset. En endring som i realiteten omgjør stillingen til noe vesentlig annet enn det som ble avtalt, ligger utenfor det styringsretten alene kan bære, og krever i stedet enten en avtalt endring eller, i ytterste konsekvens, en formell endringsoppsigelse med de rettighetene det gir arbeidstakeren.

Å innføre søndagsarbeid for en ansatt som aldri har hatt det, og der virksomheten selv aldri har hatt søndagsdrift før, ligger nærmere denne grensen enn en mindre justering av eksisterende vakter ville gjort. Det betyr ikke at arbeidsgiveren aldri kan innføre søndagsdrift – bare at grunnlaget for en slik endring må være reelt, og at fremgangsmåten bør involvere de ansatte som berøres, ikke bare en beskjed på vaktlisten.

Mathilde sa nei, og fikk et skriftlig svar tilbake

Mathilde svarte driftslederen skriftlig, og viste til at bakeriet aldri hadde hatt søndagsåpent i hennes ansettelsestid, og at stillingen hennes var avtalt rundt hverdagsvakter. Hun ba om et møte for å diskutere hvordan den nye søndagsdriften skulle bemannes, i stedet for å bare avvise forespørselen uten videre.

Dette viste seg å være en klok fremgangsmåte. Driftslederen innrømmet at søndagsåpning var en ny beslutning fra ledelsen sentralt, og at ingen hadde tenkt gjennom hvordan dette skulle håndteres for ansatte med etablerte, hverdagsbaserte kontrakter. Møtet endte med at bakeriet i stedet lyste ut egne søndagsvakter internt for de som ønsket ekstra timer, fremfor å pålegge eksisterende ansatte en ordning ingen av dem hadde avtalt.

Når må endringen drøftes før den innføres

Vesentlige endringer i arbeidstidsordningen bør som hovedregel drøftes med den enkelte, eventuelt med tillitsvalgte dersom flere ansatte berøres samtidig, før de gjennomføres. Dette gir ikke arbeidstakeren vetorett over enhver justering, men det sikrer at endringen faktisk er begrunnet i noe konkret, og at konsekvensene for de ansatte er vurdert før beslutningen tas, ikke bare kommunisert i etterkant som et fait accompli.

Har arbeidsgiveren gått rett til å pålegge deg søndagsarbeid uten noen form for samtale først, er dette i seg selv et argument for at fremgangsmåten ikke har vært forsvarlig, uavhengig av om selve resultatet til slutt viser seg å være innenfor styringsretten.

Konsekvensen av å nekte, og når den er urimelig

Nekter du en endring som faktisk ligger innenfor styringsretten, kan arbeidsgiveren i prinsippet følge opp med muntlig eller skriftlig advarsel, og i ytterste konsekvens vurdere andre reaksjoner dersom du fortsetter å avvise pålegg som er saklig begrunnet og korrekt gjennomført. Nekter du derimot noe som ligger utenfor det styringsretten dekker, som en vesentlig endring uten reelt grunnlag eller uten forsøk på drøfting, står du på tryggere grunn.

Vet du ikke om akkurat din situasjon faller innenfor eller utenfor styringsretten, er det verdt å be om en skriftlig begrunnelse for hvorfor endringen anses nødvendig, og hvorfor den ikke kan løses gjennom frivillige vakter eller nyansettelser i stedet. Se artikkelen om styringsretten til arbeidsgiver for en bredere gjennomgang av hva som skiller en lovlig instruks fra en endring som krever mer enn det, og artikkelen om endring av arbeidsavtalen dersom endringen gjelder mer enn bare søndager.

Kort oppsummert

  • Å nekte søndagsarbeid er ikke automatisk et brudd på arbeidsforholdet bare fordi kontrakten er taus om nettopp søndager.
  • Styringsretten dekker justeringer innenfor stillingens ramme, men ikke nødvendigvis en helt ny arbeidsdag ingen har hatt før.
  • Jo lenger endringen ligger fra det opprinnelig avtalte, desto mer skal til før arbeidsgiveren kan pålegge den ensidig.
  • Vesentlige endringer i arbeidstidsordningen bør drøftes med de berørte, eventuelt tillitsvalgte, før de innføres.
  • Be om en skriftlig begrunnelse for endringen dersom du er i tvil, i stedet for å bare avvise eller akseptere uten videre.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak