Fant kontanter i mors leilighet: hvem eier pengene?
Kontanter som ligger i avdødes hjem, tilhører som hovedregel dødsboet. Pengene er ikke funnerlønn til den som fant dem, og de tilfaller heller ikke automatisk den som bodde nærmest. De skal telles, dokumenteres og tas med i oversikten over boet før arven fordeles. Har avdøde gitt bort pengene mens hun levde eller bestemt noe i testament, kan det endre svaret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor pengene hører til boet
Et dødsbo omfatter alle eiendeler og forpliktelser avdøde etterlater seg (arveloven § 98). Sedler i en skuffe, en konvolutt bak boksene i kjøkkenskapet eller en pose i garderoben er eiendeler på lik linje med bankinnskudd og innbo. Den som finner dem, blir ikke eier av den grunn.
Kontanter funnet i dødsboet er derfor en del av regnestykket fra første dag. Poenget henger sammen med at arven først fordeles etter at gjeld og begravelse er dekket. Kontanter kan være det som rekker til å betale slike utgifter. Har dere ikke tatt dem med i oversikten, kan regnestykket for hele boet bli feil.
Slik sikrer og dokumenterer dere funnet
Telle pengene sammen, og ikke alene. Be en annen arving eller en uavhengig person være til stede, og skriv ned beløpet med dato og klokkeslett. Ta bilde av sedlene der de lå, og av stedet. Legg pengene i en konvolutt med navn på avdøde, og noter hvem som har den.
Det er slike notater som avgjør senere om noen kan påstå at beløpet var større enn oppgitt. Forskjellen mellom 40 000 og 60 000 kroner blir fort en strid mellom søsken, selv der alle mener det godt.
Sett pengene på en sikker plass, og unngå å la dem ligge i et hus som står tomt til dere kan sette dem inn på en konto som tilhører dødsboet. Før skifteattest er utstedt, bør ingen bruke dem, heller ikke til begravelsen. Utlegg kan dere ta med som krav mot boet.
Beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene, med mindre noen har fått myndighet til å treffe dem alene (§ 120 i arveloven). Det gjelder også hvem som skal holde på kontantene.
Når tingretten kan hjelpe
Er arvingene uenige, eller frykter noen at ting forsvinner, kan enhver som har rettigheter i boet be tingretten foreta en foreløpig registrering eller sikring av eiendelene (arveloven § 91). Retten bestemmer hvordan det gjøres, og kan be om at et vitne er til stede. Den som ber om det, må legge ut for kostnadene, men ved privat skifte regnes utlegget som et krav mot avdøde.
Når svaret kan bli et annet
Hovedregelen faller om pengene ikke var avdødes. Det kan være penger hun passet for en annen, for eksempel til en forening eller en venninne. Slike penger kan den andre kreve utlevert hvis det er godtgjort hvem de tilhører. Det må i så fall vises med kvittering, melding eller annen dokumentasjon, ikke bare en påstand.
Har avdøde gitt pengene bort mens hun levde, tilhører de mottakeren. En gave er gitt når pengene er overlevert, ikke når noen har sagt at «dette skal du ha». Et løfte på sykeleiet uten at pengene er flyttet, gir ikke eiendomsrett. Gaver kan likevel komme med i arveoppgjøret som forskudd på arv hvis det er tatt et forbehold om det.
Står det i testamentet at et bestemt beløp eller «kontantene» skal tilfalle en bestemt person, er det testamentet som avgjør. Se etter om det finnes et testament før dere fordeler noe.
kontanter i et skap
Frida, Geir og Helga rydder i leiligheten etter at moren døde i oktober. Bak noen kjeledresser i et klesskap finner Frida en konvolutt med 85 000 kroner i sedler. De tre har ikke funnet noe testament.
De teller sammen pengene alle tre, og Helga skriver en liste med beløp, dato og navnene deres. Frida tar bilde av konvolutten. Konvolutten legges i et låst skap hos Geir til skifteattesten er klar.
Boet har i tillegg 120 000 kroner på konto og en gjeld på 53 000 kroner i begravelse og regninger. Kontantene gjør at boet kan gjøre opp hele gjelden. Etter at skifteattesten er utstedt, setter de pengene inn på dødsboets konto. Arven som er igjen, fordeles likt mellom dem.
Hadde Frida stukket til seg pengene uten å si fra, ville Geir og Helga kunne kreve at beløpet kom tilbake til boet. Skulle Frida hevde at moren hadde gitt henne pengene, måtte hun kunne vise at de var overlevert tidligere.
Verdisaker og andre funn
Samme tenkemåte gjelder verdisaker du finner i tillegg til kontantene: smykker, frimerkesamlinger, gullmynter og kunst. Alt skal inn i oversikten over eiendeler, og store verdier bør verdsettes. En arving kan ikke ta med seg noe «som minne» med mindre de andre er enige, eller det er avtalt som en del av fordelingen. Hvordan innbo ellers fordeles, står i hvordan fordeles innbo etter dødsfall.
Kort oppsummert
- Kontanter funnet i avdødes hjem er som hovedregel eiendeler i dødsboet.
- Tell pengene sammen med en annen, skriv ned beløpet og ta bilde, slik at ingen kan tvile på beløpet senere.
- Kontanter som er funnet i dødsboet, skal føres inn i oversikten over boet og kan dekke gjeld og begravelse før arven fordeles.
- Pengene kan tilhøre andre bare hvis det kan dokumenteres, eller hvis avdøde faktisk hadde gitt dem bort eller bestemt noe i et testament.
- Er arvingene uenige, kan tingretten foreta registrering og sikring av boets eiendeler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.