Hjelp fra familievernet når dere er i konflikt etter bruddet
Ja, familievernkontoret kan hjelpe foreldre som har en konflikt om barna etter et brudd. Kontoret gir rådgivning og samtaler, og mekleren kan la dere møte hver for dere hvis det er tjenlig. Retten kan også be en ansatt i familievernet mekle eller snakke med foreldrene når de ikke følger en avgjørelse om samvær. Dere trenger ingen henvisning, og samtalene er gratis.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva familievernet kan gjøre når dere er i konflikt
Konflikt etter et brudd er ikke uvanlig. Det kan handle om overleveringer, om ferier og høytider, om hvem som bestemmer over hverdagen, eller om noe som ligger bak. Familievernkontoret er laget for slike situasjoner. Etter familievernkontorloven § 1 skal kontoret gi behandling og rådgivning der det er vansker, konflikter eller kriser i familien.
Foreldre kan henvende seg direkte, og trenger ingen henvisning. Tilbudet er gratis. Kontorene driver også veiledning, informasjon og undervisning rettet mot publikum.
Rådgivning og samtaler som foreldre
Det mest vanlige er samtaler som handler om samarbeidet. Fagpersonen hjelper dere å snakke om det som er vanskelig, og å finne ordninger som fungerer for barnet. Dere kan komme begge to, eller bare en av dere. Mange synes det er lettere å begynne alene.
Samtalene kan handle om hvordan dere snakker sammen, om hvordan dere deler på ferier og høytider, eller om å slutte å bruke barnet som budbringer. En egen artikkel tar opp når barnet blir budbringer mellom foreldrene.
Når dere ikke tåler å sitte i samme rom
Ved mekling etter barnelova skal foreldrene som hovedregel møte personlig og samtidig. Meklaren kan likevel bestemme at dere møter hver for dere dersom det er tjenlig (barnelova § 53). Det er særlig aktuelt når konflikten er så sterk at et felles møte ikke fører noen vei, eller når en av dere er redd den andre.
Det er meklaren som avgjør dette, ikke dere. Si fra til kontoret før første time hvis du trenger at møtet legges opp på en bestemt måte. Familievernkontoret har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i meklingen (familievernkontorloven § 5 a).
Når retten ber familievernet om hjelp
Er konflikten havnet i retten, kan familievernet likevel bli brukt. Etter barnelova § 61 kan retten vise partene til mekling hos godkjent meklar eller en annen person med innsikt i tvistepunktene. Meklaren skal straks melde fra til retten hvis partene ikke kan nå fram til en avtale.
I saker om tvangsfullføring, altså når en forelder ikke følger en avgjørelse om samvær eller bosted, kan retten oppnevne en ansatt i familieverntjenesten for å mekle eller ha samtaler med foreldrene. Formålet er å få foreldrene til å oppfylle pliktene sine frivillig. Dette følger av barnelova § 65 a, og familievernkontorloven § 1 viser til samme bestemmelse.
Samarbeid rundt barnet
Konflikt mellom foreldre rammer ofte barnets hverdag på skole og i barnehage. Familievernkontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere når det trengs for å gi et helhetlig tilbud (familievernkontorloven § 1 a). Er det oppnevnt barnekoordinator for barnet, skal koordinatoren sørge for samordningen. Foreldre som kjenner seg igjen, kan derfor ta opp med kontoret om det bør kobles inn flere.
Hva familievernet ikke gjør
Familievernkontoret avgjør ikke hvem som har rett. Det kan ikke bestemme hvor barnet skal bo, hvor ofte det skal være samvær eller om en forelder har brutt en avtale. Slike spørsmål avgjøres av retten, eller dere blir enige selv.
Tilbudet er laget for samtaler og samarbeid, ikke for akutte farer. Er barnet i fare, eller er det vold i hjemmet, er det andre veier: barnevernet, politiet og krisesenter. Fagpersonene ved familievernkontoret har plikt til å melde fra til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt (§ 10).
Mekling gir ikke automatisk løsning på konflikten
Meklingen er ment å lede til en skriftlig avtale, men dere kan bli uenige også der. Da får dere likevel meklingsattest etter første time, og kan gå videre til retten (barnelova § 56). Mange foreldre bruker likevel flere timer til å prøve ut løsninger, for retten oppfordrer til enighet og skal vurdere forlik på hvert trinn i saken.
Petter og Marte
Petter og Marte har en datter på åtte. Etter bruddet bor hun fast hos Marte, og Petter har henne annenhver helg. De kranglet i fjor om hvem som skulle ha henne i påsken, og nå er de uenige om sommerferien. Hver overlevering ender i en kjefting foran datteren.
Marte tar kontakt med familievernkontoret og forteller at hun trenger hjelp til å snakke med Petter. Kontoret tilbyr først hver av dem en samtale. Etter det kommer de sammen til noen møter. Fagpersonen hjelper dem å lage en enkel plan for høytidene og å bli enige om hvor overleveringene skal skje, slik at datteren slipper å se dem krangle.
De løser ikke alt. Om hvem som skal bestemme skolevalget, er de fortsatt uenige. Men de har fått et verktøy for å snakke sammen uten å skade datteren.
Kort oppsummert
- Familievernkontoret tilbyr rådgivning og samtaler til foreldre i konflikt etter bruddet, uten henvisning og uten betaling.
- Ved mekling kan meklaren bestemme at dere møter hver for dere hvis det er tjenlig.
- Retten kan vise dere til mekling, og i saker om tvangsfullføring kan den oppnevne en ansatt i familievernet for å mekle eller ha samtaler.
- Familievernet avgjør ikke hvem som har rett, og er ikke en akuttjeneste.
- Foreldre i konflikt etter brudd kan bruke tilbudet selv om ingen planlegger rettssak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.