Hvor kan jeg få gratis juridisk hjelp av jusstudenter?

Hvem tilbyr gratis juridisk hjelp av jusstudenter

Jussbuss, JURK, Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord-Norge er frivillige organisasjoner drevet av jusstudenter ved universitetene. Navnene brukes ofte om hverandre, men de har ulike målgrupper og saksfelt.

JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) hjelper kvinner med juridiske spørsmål. Jussbuss og Jussformidlingen gir rettshjelp til folk som ikke har råd til eller ikke kommer i kontakt med vanlig juridisk hjelp. Jusshjelpa i Nord-Norge holder til ved universitetet i Tromsø og har Nord-Norge som nedslagsfelt. Hvert av tiltakene har egne nettsider med opplysninger om hvilke saker de tar, åpningstider og hvordan du kommer i kontakt.

Studentene arbeider ulønnet. Hjelpen er derfor gratis for deg, og kapasiteten er begrenset til det frivillige apparatet klarer å løfte. Det kan bli ventetid, og noen saker må avvises.

Hvordan hjelpen er finansiert og regulert

Slike tiltak kan få tilskudd fra staten. Ordningen er regulert i forskrift om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Formålet er å legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud til særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å søke ordinær juridisk bistand er høy (§ 1).

Frivillige organisasjoner kan få tilskudd til juridisk bistand til målgruppen, til rettspolitisk arbeid og til drift av organisasjoner som bare driver med rettshjelp. Tilskudd gis også til advokatvakt for konkret rettshjelp. Rettshjelp som ikke er gratis for brukerne, får ikke tilskudd (§ 3). Det er Statens sivilrettsforvaltning som tildeler tilskuddet, ett år av gangen (§ 8).

Hjemmelen for ordningen er rettshjelploven § 7, der departementet kan iverksette særlige rettshjelptiltak for grupper med spesielle behov. Tilskuddsordningen er altså noe annet enn selve fri rettshjelp etter loven, som søkes om hos myndighetene og bygger på en behovsprøving.

Hva studentene kan hjelpe deg med, og hva de ikke gjør

Studentene gir først og fremst veiledning: de hjelper deg å forstå saken din, finne reglene som gjelder og se hvilke valg du har. Mange tiltak hjelper også med å skrive brev, klager og tilsvar. Hva de gjør i den enkelte sak, bestemmer tiltaket.

Det er vanlig at tiltakene har saksfelt de arbeider med, for eksempel leie av bolig, gjeld, arbeid, trygd eller familie. Faller saken din utenfor, vil du få beskjed om det, eventuelt med en henvisning videre.

Studentene fører ikke saken din som prosessfullmektig i retten på vegne av deg, slik en advokat kan. Trenger du det, må du se på andre ordninger, som fri rettshjelp eller rettshjelpsdekning i forsikringen. Skal du for eksempel i forliksrådet, kan du møte selv. Loven lar deg også bruke ektefelle, samboer eller nær slektning som fullmektig (tvisteloven § 6-7).

Studentene, fri rettshjelp og andre gratis ordninger

Fri rettshjelp etter rettshjelploven omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte, blant annet etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer, medlemskap i foreninger og private forsikringer (§ 5). Det er likevel ikke slik at en gratis studenttime tar bort retten til fri rettshjelp. Spørsmålet i hver sak er om det er behov for mer enn veiledning.

Gratis hjelp finnes også andre steder: advokatvakt som organisasjoner driver, Forbrukerrådet for forbrukersaker og fagforeningen din hvis du er medlem. Gjelder saken bolig og leie, kan du lese om fri rettshjelp i husleiesaker.

Slik forbereder du deg før du tar kontakt

Tiltakene har få ansatte og mange henvendelser, så en ryddig henvendelse øker sjansen for å få hjelp raskt. Skriv ned hva saken gjelder og hva du ønsker å oppnå. Lag en enkel tidslinje med datoer for det som har skjedd. Samle avtaler, brev, e-poster og bilder i én mappe.

Skriv også ned eventuelle frister. Står det i brevet du har fått at du må svare innen en bestemt dato, løper fristen mens du venter på time. Svar i tide, selv om svaret er kort, og forklar heller mer senere. Har du fått en forliksklage, må du gi tilsvar innen fristen i klagen, ellers kan det komme dom uten at du har fått forklart deg.

Oppgi til slutt hvor du bor, siden tiltakene ofte dekker bestemte områder, og si fra hvis du trenger tolk eller tilrettelegging.

Et eksempel: Leila og kravet fra tidligere utleier

Leila Nasser er 24 år og studerer i Bergen. Hun fikk et brev fra tidligere utleier som krevde 14 000 kroner for skader i leiligheten. Hun var uenig i kravet, og det fantes ingen overtakelsesprotokoll. Hun hadde verken forsikring med rettshjelp eller råd til å betale for en times juridisk gjennomgang.

Leila fant ut at et studentdrevet tiltak tok leiesaker. Hun sendte inn en kort beskrivelse og la ved leiekontrakten, bildene hun hadde tatt ved utflytting og e-postene med utleier. Etter to uker fikk hun time. Studentene gikk gjennom sakens dokumenter med henne og pekte på hvilke deler av kravet utleier måtte dokumentere. De hjalp henne å skrive et svar der hun bestred kravet og ba om dokumentasjon.

Saken gikk ikke videre. Hadde utleier tatt den til forliksrådet, kunne Leila møtt selv med svaret og bildene i mappen.

Kort oppsummert

• Jussbuss, JURK, Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord-Norge gir gratis juridisk hjelp av jusstudenter innen sine saksfelt.
• Hvert tiltak velger selv hvilke saker det tar, og det kan være ventetid.
• Hjelpen er veiledning og hjelp med skriv. Studentene fører normalt ikke saken for deg i retten.
• Tilskuddsordningen for slike tiltak er regulert i forskrift, og rettshjelp som ikke er gratis for brukerne, får ikke tilskudd.
• Gratis juridisk hjelp av jusstudenter tar ikke bort retten til fri rettshjelp hvis du har behov for mer enn veiledning.