Kan jeg få fritak for rettsgebyr når jeg har dårlig råd?

Hva fritak for rettsgebyr betyr

Rettsgebyret er det du betaler til staten når du bruker domstolen, for eksempel ved å reise sak eller anke. Hva et rettsgebyr er og hvordan det regnes ut, er forklart i artikkelen om rettsgebyr. Her handler det om når du kan slippe å betale.

Etter rettshjelploven § 24 omfatter fritak for rettsgebyr behandlingsgebyrer og sideutgifter for den domstolen eller det forvaltningsorganet bevillingen gjelder. Sideutgiftene er det som følger med saken etter rettsgebyrloven, loven om vitners og sakkyndiges godtgjørelse og loven om utdrag i tvistemål og straffesaker. Det gjelder blant annet godtgjørelse til vitner og sakkyndige og utgifter til kopi og utskrift av sakens dokumenter.

Nærmere regler om hvilke gebyrer og sideutgifter fritaket dekker, gir departementet i forskrift.

To veier til fritak

Det finnes to veier.

Den første er at fritaket følger med en bevilling til fri sakførsel. Fri sakførsel dekker i seg selv gebyr og sideutgifter ved saken (§ 22), og fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevillingen etter de samme reglene (§ 25 første ledd). Da søker du om fri sakførsel, og fritaket kommer som en del av pakken.

Den andre er at du ikke har krav på fri sakførsel, men likevel kan få fritak for rettsgebyr. Det er den veien denne artikkelen handler om. Etter § 25 annet ledd kan du få fritak dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt. Det er det samme vilkåret som for fri sakførsel i saker med behovsprøving: betalingsevnen din regnes ut fra bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for forsørgelse av barn, og ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi vurderes samlet. Hvilken grense som gjelder, og hvordan den regnes ut, står i forskrift. Gammel informasjon på nettet kan være utdatert, så sjekk den som gjelder nå.

Det betyr at du kan få dekket gebyret selv om saken ikke gjelder noe av det loven prioriterer, så lenge økonomien din er under grensen. Du får altså ikke fri hjelp til å føre saken, men slipper kostnaden ved å bruke domstolen.

Hvem avgjør, og når kan søknaden avslås

Fritaket gis av den som har myndighet til å gi bevilling til fri sakførsel i saken (§ 25). Hovedregelen i § 19 er at departementet avgjør søknader om fri sakførsel, med unntak for saker uten behovsprøving, der retten eller forvaltningsorganet som har saken, selv innvilger. I praksis behandles søknadene av statsforvalteren. Søknaden bør sendes tidlig, helst før du betaler gebyret.

I skiftesaker (fordeling av bo etter dødsfall eller samlivsbrudd) kan domstolen selv gi fritak for rettsgebyr hvis det økonomiske vilkåret er oppfylt (§ 25).

Søknaden kan avslås når det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte (§ 25). Et avslag er et enkeltvedtak som du kan klage på, med tre ukers frist (forvaltningsloven § 29).

Slik dokumenterer du økonomien

Myndighetene som behandler søknaden, kan hente opplysninger om deg og ektefellen eller samboeren din fra Folkeregisteret og Skatteetaten, uten hinder av taushetsplikt (§ 28). Du bør likevel legge ved det som viser situasjonen din akkurat nå, for eksempel lønnsslipper, kontoutskrifter og oversikt over gjeld. Bor du sammen med noen med felles økonomi, må du regne med at økonomien deres blir vurdert samlet med din.

Har inntekten din falt siden forrige skattemelding, er det slik dokumentasjon som gjør at søknaden gir et riktig bilde.

Hva fritaket ikke dekker

Fritaket gjelder gebyr og sideutgifter til domstolen. Det dekker ikke hjelp fra advokat. Det dekker heller ikke motpartens sakskostnader. Taper du saken, kan du bli dømt til å betale motparten full erstatning for hans nødvendige kostnader (tvisteloven § 20-2). Bare i bestemte saker, for eksempel erstatningssaker for voldsofre, dekker fri sakførsel også dette ansvaret (§ 22).

Før du bestemmer deg for å reise sak, må du derfor regne med risikoen. Rettsgebyret er ofte bare en del av kostnadene.

Et eksempel: Dagny og tvisten om en delt hytte

Dagny Solberg og broren arvet en hytte sammen etter moren. De ble uenige om salg, og Dagny ville ha hytta solgt og pengene delt. Broren ville beholde den. Hun jobbet deltid og levde på 280 000 kroner i året, uten annen formue enn andelen i hytta.

Hun fylte ikke vilkårene for fri sakførsel i en slik sak. Hun søkte likevel om fritak for rettsgebyr fordi økonomien hennes lå under grensen. Søknaden la ved siste skattemelding og kontoutskrifter. Fritaket ble innvilget, så hun slapp gebyret for å reise saken og for sideutgiftene som fulgte.

Dagny hadde fortsatt kostnaden til egen hjelp å tenke på, og risikoen for broren sine sakskostnader hvis hun tapte. Hun foreslo mekling i stedet, og de to ble enige om en pris uten at saken kom til hovedforhandling.

Kort oppsummert

• Du kan få fritak for rettsgebyr hvis du oppfyller det økonomiske vilkåret i rettshjelploven (§ 25 jf. § 16 annet og tredje ledd).
• Fritaket dekker behandlingsgebyr og sideutgifter, men ikke hjelp fra advokat og ikke motpartens sakskostnader.
• Fritak kan følge med fri sakførsel eller gis alene.
• Søknaden kan avslås hvis det ikke er rimelig at det offentlige gir støtte, og avslaget kan påklages.
• Fritak for rettsgebyr når du har dårlig råd er altså mulig, men sjekk risikoen for sakskostnader først.