Etterlatt i utlandet mot din vilje – hjelpen fra norske myndigheter
Du er etterlatt i utlandet mot din vilje, og det første du trenger å vite er at norske myndigheter kan hjelpe deg hjem selv om familien har tatt passet eller pengene dine. Nærmeste norske ambassade eller konsulat er stedet å starte, eventuelt Utenriksdepartementets døgnåpne operative senter dersom det ikke finnes en norsk stasjon i landet du befinner deg i. Yasmin opplevde nettopp dette da familiebesøket hun trodde skulle vare to uker, plutselig ble til flere måneder uten at hun fikk lov til å reise tilbake.
Når et vanlig familiebesøk blir til noe annet
Yasmin dro sammen med foreldrene for å besøke slekt, med retur billett og skolestart bestemt på forhånd. Underveis ble billetten hennes kansellert, passet lagt i en skuff hun ikke hadde tilgang til, og alle forsøk på å diskutere hjemreise ble avvist. Dette mønsteret, der en person gradvis mister kontroll over egne reisedokumenter og bevegelsesfrihet, er nettopp den typen situasjon norske myndigheter i utlandet har rutiner for å håndtere.
Det spiller ingen rolle om du er mindreårig, voksen, ugift eller gift. Retten til å bestemme over eget liv og egen reise gjelder uavhengig av alder og sivilstatus, selv om de praktiske løsningene ser noe forskjellige ut avhengig av om du er over eller under 18 år.
For en voksen som holdes tilbake av en ektefelle eller ektefellens familie, gjelder de samme grunnprinsippene som for et ungt menneske holdt tilbake av egne foreldre. Ambassaden spør ikke om hvem som har rett i en eventuell familiekonflikt. Den spør om du ønsker å reise hjem, og hjelper deg med det uavhengig av hva slekten din mener om saken. Er situasjonen din knyttet til et ekteskap du ble presset inn i, kan det også være nyttig å lese om hva som regnes som tvangsekteskap etter norsk rett.
Slik kommer du i kontakt med hjelpen når du er langt hjemmefra
Har du tilgang til telefon eller internett, er nærmeste norske ambassade eller konsulat første stopp. Finnes det ingen norsk stasjon i landet, tar Utenriksdepartementets døgnåpne operative senter imot henvendelser og formidler videre kontakt uansett hvor i verden du er. Har du ikke mulighet til å ringe selv, kan noen du stoler på her hjemme gjøre det på dine vegne og gi beskjed om hvor du er og hva som skjer.
Ambassaden kan utstede et nødpass dersom passet ditt er blitt beslaglagt, og kan i noen tilfeller bistå med midlertidig innkvartering eller kontakt med lokale myndigheter dersom sikkerheten din er truet. Det koster ingenting å ta kontakt, og henvendelsen behandles fortrolig.
Hjemreisen og det som venter etter landing
Når kontakt er opprettet, blir neste skritt normalt å planlegge en konkret hjemreise, med eller uten familiens viten. Har du ikke egne midler, kan ambassaden i noen tilfeller hjelpe med et lån til billett, som du eventuelt betaler tilbake etter hjemkomst. Det viktigste i denne fasen er ikke å bestemme alt på én gang. Du trenger ikke ha en ferdig plan for skole, bosted eller forholdet til familien før du reiser. Det som må avklares først, er å komme trygt ut av situasjonen.
Skoleplass og eventuell manglende oppmøte ordner seg som regel i etterkant, gjennom kontakt mellom foreldre, skole og barnevernstjenesten dersom du er under 18 år. Har du mistet en oppholdstillatelse eller søknad om skoleplass mens du var borte, kan dette normalt gjenopprettes når situasjonen er kjent for de rette instansene. Er reisen en del av et forsøk på å presse deg til noe du ikke ønsker, kan hjelpen før reisen og nødnummeret i utlandet også være relevant lesning for deg eller noen rundt deg.
Dokumentasjon som gjør veien videre enklere
Har du mulighet til det, ta vare på alt som kan vise hva som har skjedd mens du ventet på hjelp: meldinger, bilder av billetter, navn på steder du har vært, og datoer. Dette er ikke noe du trenger for å bli trodd av ambassaden, som hjelper deg uansett. Det kan derimot bli nyttig senere, dersom du ønsker å søke om endringer i skole eller oppholdsstatus, eller dersom saken din av andre grunner ender hos politiet. Har du ingen mulighet til å dokumentere noe som helst, er ikke det til hinder for å få hjelp. Det viktigste er alltid at du kommer deg trygt hjem først.
Hva du ikke trenger å bekymre deg for i det akutte
Mange kvier seg for å ta kontakt fordi de tenker på alt som skal ordnes etterpå, forholdet til foreldrene, hva søsken vil si, hvor de skal bo videre. Ingen av de spørsmålene må besvares før du er trygt hjemme. Ambassadepersonell er vant til denne typen saker og spør deg først og fremst om hvor du er og om du er i fare akkurat nå, ikke om hvordan familiekonflikten skal løses på sikt.
Er du mindreårig, vil barnevernstjenesten normalt kobles inn etter hjemkomst for å sikre at du har et trygt sted å bo mens situasjonen avklares videre. Det betyr ikke automatisk et brudd med familien for alltid. Det betyr at noen med ansvar følger med på at du er trygg mens veien videre finner sin form, i ditt tempo. Bor du i et land utenfor Haagkonvensjonens krets, kan veien hjem se noe annerledes ut enn beskrevet i barnet tatt til et land utenfor Haagkonvensjonen, men prinsippet om å kontakte ambassaden først er det samme.
Kort oppsummert
- Kontakt nærmeste norske ambassade eller konsulat, eller UDs døgnåpne operative senter, uansett hvor du befinner deg.
- Noen du stoler på her hjemme kan ta kontakt på dine vegne dersom du ikke får ringt selv.
- Ambassaden kan utstede nødpass og i noen tilfeller bistå med lån til hjemreisebillett.
- Du trenger ingen ferdig plan for bosted eller skole før du tar kontakt, bare et ønske om å komme hjem.
- Skoleplass og andre praktiske forhold ordnes normalt i etterkant sammen med skole og hjelpeapparatet.