Får vi erstatning når mor fikk et brudd etter feil forflytning?
Ja, et brudd etter feil forflytning kan gi erstatning når pleien ikke var forsvarlig. Forflytning er pleie, og pleie er helsehjelp etter pasientskadeloven. NPE ser på om forflytningen fulgte pasientens plan, om riktige hjelpemidler og nok personale ble brukt, og om bruddet skyldes forflytningen og ikke skjøre bein alene. Kravet er mors, men familien kan søke for henne og ha egne krav hvis de selv har tapt penger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forflytning er pleie, og pleie er dekket
Pasientskadeloven § 1 regner skader som pasientskader når de skjer under blant annet behandling, pleie og forebygging av helseskader. Forflytning fra seng til stol, fra stol til toalett eller inn og ut av dusjen er en del av pleien på et sykehjem eller i hjemmetjenesten. Et brudd som oppstår under en slik forflytning, faller derfor innenfor ordningen.
Det er ikke nok at bruddet skjedde mens pleierne hjalp mor. Etter pasientskadeloven § 2 må skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelpen. Spørsmålet er om forflytningen ble gjort slik en forsvarlig pleietjeneste skal gjøre den. Ingen trenger å ha opptrådt klanderverdig. Det holder at tjenesten ikke holdt god nok standard.
Hva som gjør en forflytning feil
NPE sammenligner det som faktisk skjedde, med det som burde skjedd for akkurat denne pasienten. Typiske spørsmål er:
- Hadde mor en forflytningsplan, og står det der hvor mange pleiere som skal være med?
- Var det bestemt at personløfter, glidebrett eller ståheis skulle brukes, og ble det brukt?
- Hadde personalet opplæring i utstyret?
- Ble det tatt hensyn til kjent beinskjørhet, lammelser eller smerter?
- Ble mor dratt i armen eller løftet under armene på en måte planen frarådet?
Feil forflytning er ofte et avvik fra planen. Står det i pleieplanen at to pleiere skal flytte henne med personløfter, og én pleier gjorde det alene for hånd, er det et sterkt holdepunkt for svikt. Manglet det plan, selv om mor åpenbart trengte det, kan også det være svikt.
Lav bemanning fritar ikke uten videre. Pasientskadeloven § 2 annet ledd sier at utilstrekkelige ressurser bare fritar når ressursfordelingen var forsvarlig og virksomheten ellers holder forsvarlig standard. At det var travelt på kveldsvakten, er ikke nok.
Når bruddet kan skyldes skjøre bein
Mange eldre har benskjørhet (osteoporose). Da kan brudd oppstå ved små belastninger, og noen ganger uten ytre årsak. NPE må derfor ta stilling til om bruddet skyldes forflytningen, eller om det ville kommet uansett.
Her har pasientskadeloven § 3 en regel som hjelper pasienten. Kan årsaken ikke bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes svikt. Et ferskt brudd som blir oppdaget rett etter en forflytning, peker mot ytre påvirkning. Et brudd som blir oppdaget først etter flere dager uten noen kjent hendelse, er vanskeligere.
Det hjelper om noen skrev ned hva som skjedde med en gang. Be om kopi av avviksmeldingen og journalnotatene fra vakten. Spør også om pleieren som utførte forflytningen, har gitt en forklaring. Har du selv sett blåmerker eller hørt mor fortelle om løftet, skriv det ned med dato. Slike opplysninger fra pårørende kan sendes med søknaden.
NPE henter vanligvis inn en vurdering fra en sakkyndig, for eksempel en ortoped eller geriater. Den sakkyndige ser på om bruddtypen passer med det som skal ha skjedd. Et skrått brudd i overarmen etter et løft under armene passer godt. Et sammenfall i en ryggvirvel kan like gjerne komme av seg selv hos en pasient med uttalt benskjørhet.
Margit fikk brudd i overarmen
Margit er 88 år og bor på sykehjem etter et hjerneslag. Pleieplanen sier at hun skal flyttes med personløfter og to pleiere. En søndag kveld er én pleier alene på avdelingen. Hun løfter Margit fra sengen til rullestolen ved å holde under armene hennes. Margit skriker av smerte. Røntgen dagen etter viser brudd i overarmen.
Sønnen Halvard søker NPE på vegne av henne. NPE legger vekt på at planen ikke ble fulgt, og at bruddet kom rett etter løftet. Svikt er påvist.
Margits økonomiske tap er lite. Hun hadde ingen utgifter som pleiehjemmet ikke dekket. Bruddet grodde etter tre måneder, men hun mistet evnen til å kjøre rullestolen selv, og den medisinske invaliditeten ble satt til 15 prosent. Skaden er vurdert som varig, og hun får menerstatning i gruppe 1, som er 9,33 prosent av grunnbeløpet i året. Med G på 136 549 kroner gir det rundt 12 740 kroner per år for hennes forventede levetid.
Familiens egne krav og hvem som søker
Kravet tilhører mor. Er hun i stand til det, kan hun gi barna skriftlig fullmakt til å søke. Kan hun ikke lenger ivareta egne interesser, må en fremtidsfullmektig eller verge søke for henne. Les om vergemål for foreldre med demens.
Pasientskadeloven § 2 gir også «andre som har lidt tap» rett til erstatning. Har en datter tatt ulønnet fri for å følge opp mor etter bruddet, eller har familien betalt reiser til sykehus, kan det være et tap. Tapet må være dokumentert og skyldes skaden.
NPE erstatter ikke tap under 10 000 kroner. For en sykehjemsbeboer med små utgifter er det ofte menerstatningen som gjør at grensen nås. Fristen er tre år fra dere fikk vite om skaden og hva den skyldtes. Se foreldelsesfristen ved pasientskade.
Kort oppsummert
- Brudd etter feil forflytning i pleien kan gi erstatning når forflytningen ikke var forsvarlig.
- NPE ser på forflytningsplanen, hjelpemidler, antall pleiere og opplæring.
- Ved uklar årsak og tegn på ytre påvirkning skal NPE normalt anta svikt.
- Familien kan søke for mor med fullmakt, og kan selv kreve eget dokumentert tap.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.