Hva får jeg i erstatning når kjæledyret døde etter feilbehandling?

Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet

Skadeserstatningsloven § 4-1 sier at erstatning for tingskade og annen formuesskade skal dekke den skadelidtes økonomiske tap. Et dyr som dør, regnes i erstatningsretten på denne måten. Du får altså ikke et beløp for hva dyret betydde for deg, men for hva tapet kostet deg i kroner.

Regningen kan bestå av flere deler. Dyrets verdi er den største. Har du kjøpt dyret, er kjøpesummen et utgangspunkt, men verdien på dødstidspunktet kan være lavere, fordi dyret ble eldre. For et avlsdyr, en konkurransehest eller en sporhund kan verdien ligge mye høyere enn for et vanlig kjæledyr, og inntektstap kan komme i tillegg.

Utgifter som følger av feilen kommer i tillegg: ny behandling andre steder, medisiner, og rimelige kostnader for å få klarlagt dødsårsaken. Har du betalt for behandlingen som var feil, kan du ha krav på å få pengene tilbake i tillegg til erstatningen.

Hvorfor sorg og savn normalt ikke dekkes

Erstatning for det som ikke er økonomisk kalles oppreisning. Etter skadeserstatningsloven § 3-5 kan den gis når noen forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person, og ved visse krenkelser. Et dyr er ikke en person, og loven gir ikke oppreisning for tap av dyr. Derfor dekkes sorgen ikke, selv om den er ekte og stor.

Rimelige utgifter til kremasjon eller gravlegging er derimot penger du faktisk har brukt, og de kan tas med i kravet hvis de er en følge av dødsfallet. Hvor langt dette rekker, avhenger av hva som er rimelig i det enkelte tilfelle.

Hva du bør gjøre før du sender kravet

Samle det som viser tapet: kjøpekontrakt eller stamtavle, regninger, vaksinasjonskort og journal. Be om kopi av journalen før du tar opp saken, slik at klinikken ikke kan endre noe i den. Er det mulig å få dyret undersøkt etter dødsfallet, kan en obduksjon eller en annen undersøkelse klargjøre årsaken, men det koster penger. Vurder om utgiften står i forhold til kravet.

Skriv så et kort og saklig krav. Beskriv hva som skjedde, hva du mener var feil, hva du krever og hvilken frist klinikken har til å svare. Be dem melde saken til ansvarsforsikringen sin.

Du må vise feil og årsakssammenheng

Erstatning forutsetter tre ting: et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og at tapet skyldes feilen. For veterinæren er ansvarsgrunnlaget vanligvis uaktsomhet, altså at hun ikke handlet slik en forsvarlig veterinær ville gjort. Dyrehelsepersonelloven § 23 krever forsvarlig virksomhet.

At dyret døde, er ikke nok. Du må kunne vise at dødsfallet skyldtes noe som burde vært gjort annerledes, og ikke sykdommen dyret allerede hadde. Her trenger du som regel en uttalelse fra en annen veterinær. Be om journalen, som eieren har rett til å se, og få en annen veterinær til å vurdere forløpet skriftlig. Er veterinæren ansatt på en klinikk, svarer arbeidsgiveren for skade den ansatte volder under arbeidet (skadeserstatningsloven § 2-1).

Når du selv eller forsikringen påvirker beløpet

Har du selv medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned (§ 5-1). Det kan skje hvis du ikke fulgte en tydelig instruks om oppfølging etter behandlingen. Erstatningen kan også lempes hvis ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige (§ 5-2).

Har du dyreforsikring som dekker dødsfallet, kan du få utbetalt fra forsikringen først. Forsikringsselskapet kan så kreve beløpet tilbake fra den ansvarlige. Skadeserstatningsloven § 4-2 begrenser ellers kravet mot den ansvarlige når skaden kan dekkes av forsikring, men begrensningen gjelder ikke når skaden er voldt i yrke eller ervervsvirksomhet. En veterinær kan derfor møte kravet uansett.

Hvor lang tid du har

Krav mot veterinæren bygger vanligvis på avtalen med klinikken. Den vanlige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2), og det er klokt å sende kravet skriftlig lenge før den løper ut. Se også skadeserstatningsloven.

Kort oppsummert

• Erstatningen for kjæledyr som døde etter feilbehandling dekker økonomisk tap, som verdi, regninger og rimelige utgifter.
• Sorg og savn gir normalt ikke erstatning, siden oppreisning bare gis ved personskade og visse krenkelser.
• Du må vise at veterinæren var uaktsom og at feilen førte til dødsfallet.
• Forsikring og egen medvirkning kan påvirke beløpet.