Erstatning til eldre skadelidte: hvilke poster som teller mest
For eldre skadelidte blir merutgifter til hjelp og pleie ofte den største posten i erstatningen, fordi inntektstapet som regel er lite eller borte. Menerstatningen blir lavere med alderen, siden den skal dekke færre år med skade. Ved yrkesskade trekkes 2 prosent av grunnerstatningen for hvert år over 46, men menerstatningen blir aldri lavere enn halvparten. Jobber den eldre fortsatt, kan inntektstapet likevel bli betydelig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor alder endrer erstatningen
Erstatning for personskade skal sette deg økonomisk der du ville vært uten skaden. Skadeserstatningsloven § 3-1 nevner tre hovedposter: tap du allerede har hatt, tap av framtidig inntekt og framtidige utgifter. I tillegg kommer menerstatning etter § 3-2 for varig og betydelig medisinsk skade.
For en 30-åring er det tapte arbeidslivet ofte den største posten. For en 80-åring er det ingen lønn å tape. Til gjengjeld trenger eldre ofte mer hjelp etter en skade, og hjelpen må betales. Når du skal vurdere et oppgjør for en eldre skadelidt, er det derfor andre poster som teller enn for en yngre.
Menerstatning for eldre: lavere med alderen
Menerstatning skal kompensere for et dårligere liv med skaden. Jo færre år du skal leve med skaden, jo lavere blir beløpet. Hvordan dette regnes, avhenger av ordningen.
Ved pasientskade regnes menerstatningen som et årlig beløp fram til statistisk forventet levealder, etter forskrift om menerstatning ved pasientskader. Alder slår da direkte ut i antall år.
Ved yrkesskade bruker forskriften om standardisert erstatning en grunnerstatning som justeres for alder. Er du 45 eller 46 år, får du full grunnerstatning. For hvert år over 46 trekkes 2 prosent. Erstatningen skal likevel være minst 50 prosent av grunnerstatningen. En 72-åring får dermed halvparten av det en 46-åring får for samme skade.
I andre saker, som trafikkulykker og fall på glatt fortau, fastsettes menerstatningen etter skadeserstatningsloven § 3-2. Loven sier at menets betydning for den personlige livsutfoldelsen skal vektlegges. I praksis trekker høy alder ned også her, fordi menet skal bæres i færre år. Se menerstatning etter skadeserstatningsloven.
Merutgifter til hjelp og pleie: ofte den største posten
Etter et hoftebrudd, et hjerneslag eller en nakkeskade klarer mange eldre ikke lenger å bo hjemme uten hjelp. Utgifter til hjemmehjelp, transport, hjelpemidler og tilpasning av boligen kan erstattes. Det samme gjelder verdien av husarbeid du ikke lenger klarer, fordi skadeserstatningsloven § 3-1 likestiller arbeid i hjemmet med inntekt.
To ting trekker ned. Det første er at tjenester du får gratis fra kommunen eller folketrygden, ikke er ditt tap. Loven sier at trygdeytelser skal trekkes fra. Det andre er at framtidige utgifter regnes om til et engangsbeløp for de årene du statistisk har igjen. Ved yrkesskade bruker forskriften faste gangetall: 14 ganger de årlige utgiftene for den som er 60 til 69 år, og 8 ganger for den som er over 70. Utenfor yrkesskade regnes beløpet individuelt med en kapitaliseringsrente, som i dag er 2,5 prosent.
Selv med disse fradragene blir merutgiftene ofte størst for eldre som ikke er i arbeid. Hjelpebehovet varer ofte resten av livet og øker gjerne med årene. Les om utgifter som dekkes ved pasientskade.
Inntektstap når du fortsatt jobber
Mange arbeider etter fylte 67. Har du deltidsjobb eller driver eget firma, kan skaden gi et reelt inntektstap. Ved vanlig utmåling ser man på hvor lenge du sannsynligvis ville fortsatt.
Ved yrkesskade er regelen standardisert. Grunnerstatningen for inntektstap reduseres med 5 prosent for hvert år over 46, men skal være minst 10 prosent av grunnerstatningen. Det betyr at også en eldre arbeidstaker får et minstebeløp, og det kan bli større enn både menerstatningen og merutgiftene.
Sigrun og Arvid
Sigrun er 69 år og jobber halv stilling på kjøkkenet i en barnehage. Hun sklir på et vått gulv på jobben og brekker hoften. Skaden er en yrkesskade.
- Menerstatning: Invaliditeten settes til 30 prosent. Grunnerstatningen er 1 G, det vil si 136 549 kroner. For 23 år over 46 trekkes 46 prosent. Hun får 73 736 kroner.
- Merutgifter: Hun regner med 12 000 kroner i året til hjelp og transport. Ganget med 14 blir det 168 000 kroner.
- Inntektstap: Med inntekt under 7 G er grunnerstatningen 22 G. Minstebeløpet på 10 prosent gir 300 408 kroner ved full uførhet. Hun har tapt halve arbeidsevnen og får 150 204 kroner.
Arvid er 79 år og pensjonist. Han blir påkjørt i et gangfelt og brekker også hoften. Han har ingen inntekt å tape. I hans sak består oppgjøret nesten bare av menerstatning og merutgifter til hjemmehjelp, drosje og hjelpemidler. Siden han trenger betalt hjelp flere timer i uken, blir merutgiftene klart den største posten.
Oppreisning og andre poster
Oppreisning (erstatning for tort og smerte) etter skadeserstatningsloven § 3-5 krever at skaden er voldt med forsett eller grov uaktsomhet. Den er uavhengig av alder, men dekkes ikke av NPE i pasientskadesaker. Utgifter du allerede har hatt, som egenandeler og reiser, kreves med kvitteringer uansett alder. Det samme gjelder skadede klær, briller og hjelpemidler. Dør skadelidte før oppgjøret, faller noen poster bort, og det kan være et argument for å få avsluttet saken mens den eldre lever. Delutbetalinger av det som ikke er omstridt, kan også kreves underveis.
Kort oppsummert
- Erstatning til eldre domineres ofte av merutgifter til hjelp og pleie.
- Menerstatning blir lavere med alderen, ved yrkesskade med 2 prosent per år over 46, men minst halvparten.
- Tjenester du får gratis fra det offentlige, regnes ikke som ditt tap.
- Jobber du fortsatt, kan inntektstapet bli den største posten, særlig ved yrkesskade.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.