Erstatning til barn etter personskade: slik utmåles den

Hva erstatningen til et skadet barn består av

Et barn som blir skadet, har krav på å få dekket det samme som en voksen. Erstatningen deles i poster, og hver post utmåles for seg:

• utgifter og tap som allerede har oppstått (lidt tap), og fremtidige merutgifter
• menerstatning for varig og betydelig medisinsk skade
• erstatning for tapt fremtidig inntekt
• erstatning for tap av evnen til å utføre arbeid i hjemmet

Det som skiller barn fra voksne, er hovedsakelig de to siste postene. For voksne bygger inntektstapet på hva personen tjente og ville ha tjent. Et barn har ingen inntektshistorikk. Derfor har skadeserstatningsloven § 3-2 a en egen, standardisert modell for alle som ikke hadde fylt 19 år på skadevirkningstidspunktet (tidspunktet da skaden fikk virkning).

Utgifter og tap frem til oppgjøret

Etter § 3-1 skal erstatningen dekke lidt skade og utgifter skaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. For et barn kan det være utgifter til behandling og medisiner, hjelpemidler, reiser til sykehus og ombygging av boligen. Det er barnets tap som erstattes. Utgifter må normalt dokumenteres med kvitteringer, og fremtidige utgifter må sannsynliggjøres, for eksempel med uttalelser fra lege eller ergoterapeut.

Offentlige ytelser trekkes fra. Får familien hjelpestønad eller grunnstønad fra NAV for de samme merutgiftene, reduseres erstatningen tilsvarende.

Menerstatning til barn

Menerstatning skal kompensere for tap av livskvalitet, ikke for tapte penger. Etter § 3-2 gis den når skaden er varig og betydelig av medisinsk art. Beløpet fastsettes ut fra skadens art og størrelse og betydningen for den personlige livsutfoldelsen. Les mer om menerstatning etter skadeserstatningsloven.

For barn tar det ofte tid før det er klart hvor varig skaden er. Menerstatningen fastsettes derfor gjerne først når tilstanden er stabil.

Utmåling av erstatning for barns personskade: inntektstapet i to faser

Inntektstapet deles i to perioder.

Fase 1 gjelder tiden frem til og med året barnet fyller 21. Dette tapet kalles overgangserstatning og fastsettes etter en tabell i forskrift om standardisert inntektstaperstatning til barn. Beløpet avhenger av barnets alder på skadevirkningstidspunktet. Full overgangserstatning ligger mellom 3,3 G for et barn under ett år og 5,0 G for en 16-åring. Er den medisinske invaliditeten under 40 prosent, reduseres beløpet trinnvis. Under 10 prosent medisinsk invaliditet gis det ingen overgangserstatning.

Fase 2 gjelder tiden etter året barnet fyller 21. Ved full varig ervervsuførhet (100 prosent tap av evnen til å tjene penger) er erstatningen etter dagens lov 50,8 G. Den utmåles det året den skadde fyller 21. Skjer utmålingen senere, er beløpet 51,8 G. Er ervervsuførheten lavere enn 100 prosent, reduseres beløpet forholdsmessig. Ved 50 prosent ervervsuførhet blir det halvparten.

Beløpet i fase 2 forutsetter at den skadde vil få uføretrygd fra folketrygden. Er uføregraden for lav til at det gis uføretrygd etter folketrygdloven § 12-7, gis en forholdsmessig andel av et høyere beløp etter forskriften § 3.

Det er tre måter fase 2 kan gjøres opp tidligere på:

• Er det åpenbart at barnet er 100 prosent varig ervervsufør, kan erstatningen fastsettes før året barnet fyller 21. Beløpet aldersjusteres da etter en tabell i forskriften.
• Skadevolderen eller forsikringsselskapet kan når som helst betale som om barnet er 100 prosent ervervsufør.
• Ved medisinsk invaliditet fra 10 til og med 25 prosent kan barnet kreve en engangserstatning (valgfrihetsmodellen) i stedet for de to fasene. Kravet må fremmes skriftlig innen året barnet fyller 16, og senest fem år etter skadevirkningstidspunktet.

G regnes med verdien på oppgjørstidspunktet. Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kroner. Beløpet i kroner stiger altså når G øker, frem til saken er gjort opp.

Til slutt kommer en fast sum for tapt arbeid i hjemmet hvis skaden gjør det vanskelig å utføre husarbeid som voksen. Etter § 3-2 a sjuende ledd gis 4 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, og 8 G når også lettere hjemmearbeid rammes. Disse beløpene øker også fra 2027.

Hvem betaler, og hvor pengene havner

Erstatningen betales av den som er ansvarlig, i praksis nesten alltid et forsikringsselskap. Ved trafikkskader er det trafikkforsikringen, ved skader på skolen eller i barnehagen ofte kommunens ansvarsforsikring.

Pengene betales ikke til foreldrene. Er barnets samlede formue over 2 G, skal selskapet melde fra til statsforvalteren før utbetaling, og pengene settes inn på en konto i barnets navn som statsforvalteren forvalter til barnet fyller 18. Under grensen forvalter foreldrene pengene som verger.

Det kan ta mange år fra skaden til siste del av erstatningen er betalt. Selskapet betaler gjerne a konto (forskudd) underveis, for eksempel for utgifter og deler av menerstatningen.

Når reglene for barn ikke gjelder fullt ut

Den standardiserte modellen gjelder skader der den erstatningsbetingende hendelsen skjedde etter 1. mars 2018. Eldre skader følger tidligere regler.

Har den skadde hatt en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 G eller mer de to siste årene før skaden, kan beløpene forhøyes i det omfang det er rimelig (femte ledd). Er barnet ikke medlem av folketrygden, og reglene gir et åpenbart urimelig resultat, kan erstatningen forhøyes eller reduseres (niende ledd).

Forsikringer trekkes bare fra i inntektstapserstatningen når den ansvarlige har betalt premien (åttende ledd). Barneforsikringen foreldrene har betalt, påvirker altså ikke denne posten.

Barnets egen uforsiktighet kan ikke redusere erstatningen hvis barnet var under 10 år da skaden skjedde (§ 5-1). For eldre barn vurderes det ut fra alder og modenhet.

Dette endres fra 1. januar 2027

Stortinget har vedtatt en endring i § 3-2 a (lov 19. juni 2026 nr. 47), og regjeringen har satt den i kraft fra 1. januar 2027. Satsene for fase 2 skal bygge på den samme kapitaliseringsrenten som brukes for voksne. Fase 2 ved full ervervsuførhet blir 63,4 G (64 G ved senere utmåling). Skal erstatningen plasseres som bankinnskudd hos statsforvalteren, blir beløpene 77,2 G og 77,3 G. Hjemmearbeidssatsene blir 5 G og 10 G. En ny forskrift erstatter forskriften fra 2018.

De nye satsene gjelder også skader som skjedde før 2027, så lenge oppgjøret for inntektstapet ikke er avsluttet.

Kort oppsummert

• Erstatning til barn etter personskade består av utgifter, menerstatning, inntektstap og eventuelt tap av evnen til hjemmearbeid.
• Utmålingen av inntektstapet ved barns personskade følger § 3-2 a: en overgangserstatning frem til året barnet fyller 21, og et fast G-beløp for tiden etter.
• Fase 2 er 50,8 G ved full ervervsuførhet etter dagens regel, og 63,4 G etter de nye reglene fra 1. januar 2027.
• G regnes på oppgjørstidspunktet, og forsikringer foreldrene har betalt, trekkes ikke fra inntektstapet.