Er kredittkort omfattet av samme avslagsplikt som andre lån?
Ja. Et kredittkort med tilhørende kredittgrense er en kredittavtale i finansavtalelovens forstand, og den samme avslagsplikten som gjelder for andre lån følger derfor av § 5-4: kredittyter skal avslå søknaden dersom kredittvurderingen ikke sannsynliggjør at søkeren har tilstrekkelig kredittevne. Kredittvurderingen som ligger til grunn, er regulert i § 5-3. Brytes avslagsplikten og kortet innvilges likevel til noen som åpenbart ikke kan betjene gjelden, kan kundens forpliktelser lempes etter § 5-5 (2). Kredittkort behandles altså ikke mildere enn forbrukslån eller andre kredittavtaler på dette punktet.
Hvorfor regnes et kredittkort som en kredittavtale på linje med et forbrukslån?
Et kredittkort gir kortholderen rett til å låne penger opp til en avtalt grense og betale renter og gebyrer på det som til enhver tid er utestående - akkurat som et forbrukslån, bare med en fleksibel ramme i stedet for et fast lånebeløp utbetalt én gang. Finansavtaleloven behandler derfor kredittkort som en kredittavtale etter kapittel 5, med de samme grunnleggende pliktene for kredittyter som gjelder for andre kredittformer, herunder avslagsplikten i § 5-4 og kredittvurderingsplikten i § 5-3.
Hva skal kredittvurderingen som ligger til grunn for kortet, faktisk vise?
Etter § 5-3 skal kredittyter vurdere søkerens kredittevne før avtalen inngås - altså evnen til å betjene den aktuelle kredittgrensen uten vesentlige betalingsproblemer. Vurderingen bygger normalt på opplysninger om inntekt, eksisterende gjeld og betalingshistorikk, gjerne hentet fra gjeldsregistre og kredittopplysningsforetak. Sannsynliggjør ikke denne vurderingen tilstrekkelig kredittevne, plikter kredittyter etter § 5-4 å avslå søknaden - det er ikke opp til banken å innvilge kortet "for sikkerhets skyld" og heller stole på at kunden finner en måte å betale på senere.
Hva skjer hvis banken bryter avslagsplikten og gir deg kortet likevel?
Innvilger banken et kredittkort til tross for at kredittvurderingen skulle tilsagt avslag, kan kundens forpliktelser etter kredittavtalen lempes så langt det er rimelig, jf. finansavtaleloven § 5-5 (2). Det innebærer at kunden i en slik situasjon kan få redusert sitt ansvar for gjelden som er oppstått, fordi banken selv har brutt sin lovpålagte plikt til å avslå. Bestemmelsen er ment å hindre at kredittytere skyver hele risikoen for uforsvarlig utlån over på forbrukeren, og gir samtidig bankene et klart insentiv til å ta kredittvurderingen på alvor.
Gjelder de samme reglene for både nye kort og senere grenseøkninger?
Avslagsplikten gjelder ved selve inngåelsen av kredittavtalen, men de samme kredittvurderingshensynene gjør seg gjeldende når kredittgrensen senere økes vesentlig - en høyere ramme øker jo den potensielle gjeldsbelastningen på samme måte som en ny kredittavtale ville gjort. En grundig kredittvurdering ved førstegangsutstedelse av kortet fritar derfor ikke banken fra å vurdere kundens økonomi på nytt dersom kortholderen senere ber om en betydelig høyere kredittgrense, for eksempel etter en periode med endret inntekt.
Er avslagsplikten strengere for kredittkort enn for andre kredittformer?
Nei, avslagsplikten i § 5-4 er formulert generelt for kredittavtaler og gjør ikke forskjell på om kreditten gis som et engangslån, en rammekreditt eller et kredittkort. Det som derimot kan variere i praksis, er hvor enkelt det er for en kredittyter å innvilge kreditt raskt - kredittkortsøknader ferdigbehandles ofte langt raskere enn et større forbrukslån, noe som i seg selv ikke er ulovlig, men som øker risikoen for at kredittvurderingen blir mindre grundig dersom banken ikke har gode nok rutiner for automatisert saksbehandling.
Hva innebærer det i praksis at flere kredittkort samtidig kan svekke din kredittevne?
Har søkeren allerede ett eller flere kredittkort med ledig ramme, teller den samlede tilgjengelige kreditten normalt med i vurderingen av kredittevnen ved en ny søknad, siden banken må legge til grunn at kortholderen i prinsippet kan benytte seg av hele den eksisterende rammen samtidig som den nye. Dette kan i praksis gjøre det vanskeligere å få innvilget et nytt kredittkort dersom summen av eksisterende og ny kreditt blir for høy sett opp mot inntekt og annen gjeld, selv om søkeren aldri har mislighold av betaling. Ønsker du å styrke en fremtidig søknad, kan det derfor være fornuftig å si opp kredittkort du uansett ikke bruker, fremfor å la ubrukte rammer stå åpne. Dette henger sammen med selve formålet bak kredittvurderingsplikten i § 5-3: banken skal vurdere den reelle risikoen for at søkeren ikke klarer å betjene den samlede kreditten, og en høy, ubrukt kredittramme et annet sted representerer nettopp en slik potensiell fremtidig gjeldsbelastning banken plikter å ta med i beregningen, selv om rammen aldri har vært benyttet fullt ut i praksis. Har du flere kredittkort du sjelden eller aldri bruker, kan en gjennomgang av egen kredittportefølje derfor være like nyttig for en fremtidig søknad som selve inntekten din, siden summen av tilgjengelig, ubrukt kreditt teller med i bankens samlede risikobilde uavhengig av faktisk forbruk. Dette prinsippet er ikke spesielt for kredittkort - det samme gjelder ubenyttede rammekreditter og andre fleksible kredittavtaler, siden alle disse i prinsippet representerer gjeld søkeren når som helst kan trekke på. En bevisst gjennomgang av hvilke kredittrammer du faktisk trenger å beholde, kan derfor være like virkningsfullt for å styrke en fremtidig kredittvurdering som å redusere annen, allerede opparbeidet gjeld.
Kort oppsummert
- Kredittkort er en kredittavtale, og avslagsplikten i § 5-4 gjelder på samme måte som for andre lån.
- Kredittvurderingen som ligger til grunn, følger av § 5-3.
- Brytes avslagsplikten, kan kundens forpliktelser lempes etter § 5-5 (2).
- De samme kredittvurderingshensynene gjør seg gjeldende ved senere vesentlige grenseøkninger.
- Avslagsplikten er ikke strengere eller mildere for kredittkort enn for andre kredittavtaler.