Er det gratis å bruke Finansklagenemnda som forbruker?

Koster det noe å sende en klage til Finansklagenemnda?

Nei. Å sende inn en klage til Finansklagenemnda koster ingenting for deg som forbruker, uansett om tvisten gjelder en kredittavtale etter finansavtaleloven kapittel 5, en uautorisert betalingstransaksjon, eller et avslag på en lånesøknad. Du fyller ut klageskjemaet på nemndas nettsider og legger ved dokumentasjonen selv, uten at det påløper gebyr underveis i prosessen. Dette gjør nemnda til et lavterskeltilbud sammenlignet med å gå til domstolen, der du må betale rettsgebyr allerede for å få saken behandlet.

Du kan sende klagen selv fra hjemmekontoret eller mobilen, uten å måtte møte opp noe sted eller sette av tid til rettsmøter. For forbrukere med et begrenset beløp å tape, eller som ikke ønsker å ta den økonomiske risikoen ved en rettssak, er dette ofte den avgjørende grunnen til å prøve nemnda før andre alternativer vurderes.

Kostnadsfriheten gjelder uavhengig av hvor komplisert saken er, og uavhengig av om du til slutt får medhold eller ikke. Dette skiller Finansklagenemnda tydelig fra flere andre tvisteløsningsmekanismer, der i det minste en innledende avgift eller et depositum ofte kreves for å sette saken i gang.

Hvem dekker kostnadene ved behandlingen av saken?

Finansklagenemnda er en bransjefinansiert klageordning: det er medlemsbankene og de øvrige finansforetakene som er tilsluttet ordningen, som dekker driften av nemnda gjennom sine medlemskontingenter. Som klager betaler du verken for saksbehandlingen, for utvalgets vurdering eller for selve uttalelsen som til slutt kommer. Dette gjelder uansett utfall — du betaler ikke mer om du taper saken enn om du vinner den.

Denne finansieringsmodellen er vanlig for bransjefinansierte klageordninger i Norge, og begrunnelsen er at ordningen samlet sett er billigere og mer effektiv enn om hver enkelt tvist skulle vært løst i domstolene. For bankene innebærer det en fast kostnad uavhengig av utfallet i den enkelte saken, mens forbrukeren aldri møter en regning fra nemnda selv.

Risikerer du å måtte betale bankens kostnader hvis du taper?

Nei, ordningen fungerer ikke som en rettssak der taperen dekker motpartens saksomkostninger. Taper du saken hos Finansklagenemnda, sitter du igjen uten den tilbakebetalingen eller rettingen du ba om, men du får ingen regning fra banken for dens egne kostnader ved å delta i behandlingen. Dette gjør det lite risikofylt å prøve en sak for nemnda, selv om utsiktene til å vinne fram er usikre på forhånd.

Denne kostnadsfriheten er en viktig grunn til at Finansklagenemnda er et lavterskeltilbud: du kan prøve saken din uten den økonomiske risikoen som normalt følger med å bringe en tvist inn for domstolene, der den tapende parten som hovedregel må dekke motpartens sakskostnader i tillegg til sine egne.

Hvordan er kostnadsbildet hvis du heller går til forliksrådet?

Velger du i stedet, eller i tillegg, å bringe kravet inn for forliksrådet, må du betale et rettsgebyr for forliksklagen. Vinner du saken i forliksrådet, kan du normalt få dekket en del av sakskostnadene av motparten, men dekningen er begrenset. Går saken videre til tingretten, kommer det som regel også advokatutgifter i tillegg til et høyere rettsgebyr. Sammenlignet med denne kostnadsstrukturen er Finansklagenemnda et rimelig sted å starte, særlig i saker der beløpet som står på spill, ikke forsvarer kostnadene ved en rettssak.

Rettsgebyret for en forliksklage fastsettes med utgangspunkt i rettsgebyrloven § 7 og justeres årlig, så det er lurt å sjekke gjeldende sats før du eventuelt sender en forliksklage. Uansett nivå kommer dette i tillegg til den tiden og innsatsen en rettsprosess krever, sammenlignet med den enklere og skriftlige prosessen hos Finansklagenemnda.

Mange forbrukere bruker derfor nemnda som et første steg, nettopp fordi det ikke koster noe å prøve. Fører ikke klagen fram, har du fortsatt muligheten til å vurdere forliksrådet eller domstolen i etterkant, og du har da gjerne fått en skriftlig og begrunnet vurdering fra nemnda som kan være nyttig i den videre prosessen.

Er det noen situasjoner der det koster penger å bruke nemnda?

Selve klagebehandlingen koster ikke penger, men du bør regne med egne utgifter til å samle dokumentasjon, eventuelt innhente uttalelser fra andre instanser, eller bruke tid på å skrive klagen. Velger du å la deg bistå av en advokat i forkant, dekker ikke nemnda denne kostnaden for deg. De fleste forbrukere sender likevel inn klagen selv, uten advokatbistand, nettopp fordi ordningen er lagt opp til å være tilgjengelig uten juridisk representasjon.

Har du behov for oversettelse av dokumenter, innhenting av sakkyndige vurderinger, eller kopier fra tredjeparter som politiet eller andre banker, kan dette medføre kostnader du selv må dekke uavhengig av utfallet i saken. De fleste enkle forbrukersaker krever likevel ikke mer enn dokumentasjonen du allerede har liggende fra korrespondansen med banken.

Har du behov for tolk fordi norsk ikke er morsmålet ditt, er dette normalt noe du selv må ordne og bekoste, siden nemndas saksbehandling foregår skriftlig på norsk. De fleste klagene lar seg likevel formulere enkelt, uten avansert juridisk språk, siden nemnda selv vurderer det rettslige grunnlaget ut fra faktumet du beskriver.

Kort oppsummert

• Å klage til Finansklagenemnda er gratis for forbrukeren, uansett sakstype eller utfall.
• Ordningen finansieres av de tilsluttede bankene og finansforetakene, ikke av klagerne.
• Du risikerer ikke å måtte dekke bankens kostnader om du taper.
• Forliksrådet og domstolen koster rettsgebyr, og ofte advokatutgifter i tillegg.
• Du trenger ikke advokat for å få saken din behandlet av nemnda.