Er automatisk fornyet bindingstid hvert år urimelig?

Hva menes med automatisk fornyet bindingstid?

Mange treningssentre selger medlemskap med en bindingstid — en periode du ikke kan si opp avtalen i, typisk seks eller tolv måneder. Problemet oppstår når vilkårene sier at bindingstiden fornyes automatisk med en ny, like lang periode dersom du ikke sier opp innen en bestemt frist før utløp. Har du glemt fristen, sitter du plutselig bundet i et nytt helt år, selv om du trodde medlemskapet gikk over til en løpende, måned-for-måned-avtale. Dette er selve kjernen i problemstillingen: ikke bindingstid i seg selv, men at den gjentar seg i det uendelige uten at forbrukeren aktivt har bekreftet at hun vil fortsette på de samme vilkårene.

Er lang bindingstid i seg selv ulovlig?

Nei. En bindingstid er ikke urimelig bare fordi den finnes. Norsk avtalerett bygger på at avtaler skal holdes, og et treningssenter har en legitim interesse i forutsigbare inntekter når de investerer i utstyr og lokaler. Det som gjør et gjentakende bindingstidsvilkår problematisk, er kombinasjonen av flere trekk: fornyelsen skjer automatisk, uten et eget, tydelig varsel; oppsigelsesfristen er kort og lett å overse; og den nye bindingstiden er like lang som den opprinnelige, år etter år. Avtaleloven § 36 rammer nettopp slike vilkår hvor summen av mekanismene gjør at forbrukeren i praksis mister den reelle kontrollen over egen avtale.

Hva sier avtaleloven § 36 om denne typen vilkår?

Avtaleloven § 36 er en generalklausul (en bestemmelse med vid, skjønnsmessig ordlyd) som gir adgang til å sette til side eller lempe avtalevilkår som er urimelige. Bestemmelsen suppleres av § 37, som skjerper urimelighetsvurderingen særskilt for standardvilkår i forbrukeravtaler — altså vilkår senteret har utformet ensidig og som medlemmet ikke har forhandlet om. Retten kan se hen til at forbrukeren er den svake part, at vilkåret er formulert av senteret alene, og at det ikke er tydelig kommunisert på et tidspunkt hvor forbrukeren faktisk kunne reagere. Jo mer vilkåret fremstår som en fastlåst felle og mindre som et reelt valg, desto sterkere blir argumentet for at det er urimelig.

Hvilke momenter styrker saken for medlemmet?

Noen forhold trekker i retning av at fornyelsen er urimelig:

• varsel om forestående fornyelse ble ikke gitt i det hele tatt, eller kom svært sent
• oppsigelsesfristen var kort sammenlignet med den nye bindingstiden
• medlemmet fikk ingen praktisk mulighet til å registrere oppsigelse digitalt på samme måte som påmeldingen skjedde
• den nye bindingsperioden er lik eller lengre enn den opprinnelige, uten noen rabatt eller motytelse som forklarer det

Motsatt: har senteret sendt et tydelig varsel i god tid, med en enkel oppsigelsesmåte og en kort tilleggsbindingstid, står saken svakere for medlemmet.

Et beslektet moment er hva som skjedde da du selv meldte deg inn. Ble fornyelsesordningen fremhevet like tydelig som selve tilbudet ved innmelding, eller var den gjemt i en lenke til standardvilkårene lengre ned på siden? Domstolene har generelt lagt vekt på at forbrukeren skal kunne forstå de sentrale konsekvensene av en avtale før hun inngår den, ikke bare finne dem igjen i etterkant når fornyelsen allerede har inntruffet. Kan senteret ikke vise til at fornyelsesmekanismen ble kommunisert tydelig ved selve innmeldingen, svekker det senterets stilling ytterligere.

Sammenlign gjerne med hvordan senteret selv reklamerer for nye medlemskap. Fremhever markedsføringen en lav introduksjonspris eller enkel oppstart, uten å nevne at bindingen kommer til å gjenta seg år etter år, forsterker det inntrykket av at fornyelsesordningen er noe senteret bevisst underkommuniserer, ikke en detalj de færreste bryr seg om.

Hva bør du gjøre hvis du har blitt fanget av en fornyelse?

Start med å be senteret om skriftlig dokumentasjon på når og hvordan varsel om fornyelse ble sendt. Sjekk selv om varselet faktisk kom frem — se etter i e-post, spam-mappe og eventuell app fra senteret. Skriv deretter til senteret og be om at bindingen settes til side eller kortes ned, med henvisning til at vilkåret er urimelig etter avtaleloven § 36. Beskriv konkret hvorfor: manglende varsel, kort frist, eller ingen reell mulighet til å reagere i tide. Fører ikke dette frem, kan Forbrukerrådet gi veiledning, og saken kan bringes videre til Forbrukertvistutvalget.

Underveis er det lurt å be om et konkret alternativ fremfor bare å avvise fornyelsen helt: spør om senteret vil gå med på at medlemskapet fra nå av løper måned for måned, uten ny bindingstid, mot at du fortsetter som medlem. Mange sentre er mer villige til å inngå et slikt kompromiss enn å innrømme at hele fornyelsesordningen er urimelig, og et slikt utfall løser i praksis problemet ditt uten at saken må eskaleres videre.

Kort oppsummert

Fornyelsesordningen rammer hardest når medlemmet aldri fikk noe reelt varsel før bindingen begynte på nytt. Sjekk derfor først om senteret faktisk kan dokumentere at et tydelig varsel ble sendt i god tid — mangler denne dokumentasjonen, står avtaleloven § 36, forsterket av § 37 for standardvilkår, sterkt som grunnlag for å kreve bindingen kortet ned eller avsluttet. Legg funnene dine frem skriftlig, og be gjerne om et kompromiss der medlemskapet går over til en løpende avtale uten ny bindingstid.