Får jeg refusjon for perioden senteret var stengt?

Hvorfor skal jeg få penger tilbake for en periode jeg ikke brukte senteret uansett?

Det avgjørende er ikke om du ville brukt senteret akkurat den uken, men om senteret faktisk holdt stengt og dermed ikke leverte den tilgangen medlemskapet skal gi. Et abonnement på treningssenter er en avtale om løpende tilgang til lokaler og utstyr mot betaling. Holder senteret stengt i en periode — for eksempel på grunn av oppussing, vannskade eller andre driftsforhold — leverer senteret ikke det avtalen faktisk gjelder, uavhengig av hvor mye du selv ville trent den perioden. Da er utgangspunktet at du heller ikke skal betale fullt ut for perioden uten motytelse.

Er dette et spørsmål om avtaleloven § 36, eller noe annet?

Det grunnleggende poenget her ligger nærmere en alminnelig kontraktsrettslig regel om at ytelse skal møtes med ytelse, enn selve urimelighetsvurderingen i § 36. Betaler du for noe du ikke får, er kravet på tilbakebetaling en direkte følge av at senteret ikke har oppfylt sin del av avtalen — ikke fordi vilkåret i seg selv er urimelig, men fordi det rett og slett ikke er levert noen tjeneste å betale for i den perioden. Avtaleloven § 36 blir først relevant dersom senterets vilkår uttrykkelig sier at medlemmet skal betale fullt ut uansett stengte perioder, uten noen kompensasjon i det hele tatt. Et slikt ensidig fraskrivelsesvilkår kan i seg selv rammes som urimelig, særlig når stengingen skyldes forhold på senterets side og varer lenge.

Hva slags stenging teller, og hva teller ikke?

Ikke enhver endring i åpningstid eller tilbud utløser refusjon. Kortere justering av åpningstidene på kveld, eller at ett av flere apparater er ute av drift en periode, er normalt innenfor det et medlemskap skal tåle. Det som utløser et klart refusjonskrav, er at hele senteret er stengt slik at medlemmet ikke har noen tilgang overhodet — for eksempel under en lengre oppussingsperiode. Jo lenger stengingen varer, og jo mer fullstendig den er, desto klarere blir kravet på forholdsmessig tilbakebetaling for akkurat den perioden.

Et grensetilfelle er delvis stenging: senteret holder åpent, men et helt treningsområde — for eksempel hele styrkeavdelingen eller alle gruppetimene — er utilgjengelig over lengre tid på grunn av ombygging. Her blir spørsmålet hvor sentral den stengte delen er for det medlemmet faktisk betaler for. Er gruppetimer hovedgrunnen til at du er medlem, og disse er innstilt i flere uker, kan det begrunne et forholdsmessig prisavslag selv om selve bygget formelt sett er åpent og du fortsatt kunne brukt løpebåndet.

Hvor mye kan du kreve tilbake?

Beløpet beregnes normalt forholdsmessig ut fra hvor stor del av betalingsperioden senteret var stengt. Betaler du for eksempel et fast månedsbeløp og senteret er stengt i to uker av fire, er utgangspunktet at halvparten av månedsbeløpet skal tilbakeføres eller krediteres neste periode. Har senteret tilbudt et alternativ i mellomtiden — for eksempel midlertidig tilgang til et annet senter i nærheten, eller digitale treningsøkter — kan det redusere kravet, siden det da faktisk har vært levert noe.

Vurder også om alternativet faktisk var likeverdig. Et tilbud om en digital treningsvideo er ikke nødvendigvis det samme som fysisk tilgang til apparater og lokaler du opprinnelig betalte for, særlig hvis medlemskapet ditt spesifikt gjaldt et bestemt senter med bestemt utstyr. Er alternativet vesentlig dårligere enn det du opprinnelig fikk, bør det bare gi en mindre reduksjon i kravet ditt, ikke frata deg retten til tilbakebetaling helt.

Spør også om andre medlemmer har fått samme kompensasjon som deg. Har senteret allerede kreditert enkelte medlemmer automatisk for stengningsperioden, uten at du har fått det samme, er det et sterkt argument for at senteret selv har lagt til grunn at kompensasjon er riktig — og da bør du få det samme som andre i tilsvarende situasjon.

Spør konkret hvilken kompensasjonspraksis senteret har fulgt for andre medlemmer i samme periode, og be om en skriftlig begrunnelse dersom du behandles annerledes. En slik henvendelse er ofte det som får saken løst raskt, fordi den tvinger senteret til enten å innrømme forskjellsbehandling eller til å forklare en saklig grunn til at nettopp din sak er annerledes.

Hvordan går du frem for å få tilbakebetalt?

Noter nøyaktig hvilke datoer senteret var stengt, og hvordan du ble informert om det — oppslag på døren, e-post eller informasjon i app. Send deretter en skriftlig henvendelse til senteret der du ber om forholdsmessig tilbakebetaling eller kreditering for perioden, med henvisning til antall dager senteret ikke var tilgjengelig. Avslår senteret uten noen saklig begrunnelse, kan du vise til at et vilkår som fullstendig utelukker refusjon ved stenging, uansett årsak og varighet, kan være urimelig etter avtaleloven § 36. Fører ikke dette frem, kan Forbrukerrådet gi videre veiledning.

Kort oppsummert

Betaler du for en periode senteret holdt helt stengt, har du normalt krav på forholdsmessig tilbakebetaling, fordi senteret da ikke har levert det avtalen gjelder. Dette følger i første rekke av at ytelse skal møtes med ytelse, ikke bare av avtaleloven § 36 — men et vilkår som prøver å utelukke enhver refusjon ved stenging, kan i seg selv rammes som urimelig etter § 36. Dokumenter stengningsperioden og krev forholdsmessig beløp tilbake.