Kan enkens kreditorer ta utlegg i boet før skiftet er ferdig?
Ja, kreditorene til den gjenlevende ektefellen kan frem til skiftet er avsluttet kreve dekning i hennes eiendeler. Det er en hovedregel med unntak. Har ektefellen pådratt seg gjeld etter at den andre døde, kan det ikke tas utlegg i eiendelene som skal deles. Gammel gjeld fra før dødsfallet er ikke beskyttet på samme måte. Arveloven § 112 sier dette uttrykkelig for ektefeller.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 112 sier om enkens kreditorer
Teksten er kort. Ektefellens kreditorer kan frem til skiftet er avsluttet kreve dekning i hennes eller hans eiendeler. For forpliktelser som ektefellen har pådratt seg etter at arvelateren døde, kan det likevel ikke tas utlegg i eiendeler som skal deles.
Utlegg betyr at en kreditor, etter å ha fått et tvangsgrunnlag som for eksempel en dom eller en forliksrådsavgjørelse, kan få namsmannen til å ta beslag i skyldnerens formue. Her handler det om hva namsmannen kan gripe i mens boet etter den døde fortsatt er under oppgjør.
Paragrafen nevner bare ektefellen. For samboere er det ikke gitt samme uttrykkelige regel i denne paragrafen.
To typer gjeld, to ulike svar
Skillet går ved dødsfallet.
Gjeld som enken hadde fra før den andre døde, for eksempel et forbrukslån eller en gammel kredittkortregning, blir ikke borte. Kreditoren kan fortsatt gå på det enken eier. Det gjelder frem til skiftet er avsluttet, og i praksis også etterpå, for det hun da sitter igjen med.
Gjeld enken pådrar seg etter dødsfallet, er stilt annerledes. Har hun kjøpt noe på kreditt eller tatt opp et nytt lån mens boet står uskiftet, kan ikke kreditoren ta utlegg i eiendeler som skal deles. Hensikten er å skjerme verdiene som arvingene og enken skal dele, mot krav som oppstår i mellomtiden.
Loven bruker «eiendeler som skal deles». Det vil si verdiene i oppgjøret: felleseiet som deles etter arveloven § 109 og det som ellers inngår i dødsboets fordeling.
Krav mot avdøde selv, for eksempel en gammel regning eller et boliglån, er en egen sak. De dekkes av dødsboet etter reglene om skifte, og de er ikke omfattet av § 112. Enkens kreditorer og avdødes kreditorer har altså hver sin vei til pengene: de første går på hennes eiendeler, de siste på boet.
Hva regnes som enkens eiendeler?
Enken beholder råderetten over sine egne eiendeler under skiftet, vederlagsfritt, jf. arveloven § 111. Men det er eierskapet som avgjør hva kreditorene kan gå på.
Felleseie skal deles beløpsmessig før dødsboet skiftes (§ 109). Halvparten av felleseiet er i utgangspunktet hennes, selv om verdiene fortsatt står på avdødes navn. Særeie er den enkeltes egen eiendom. Det avdøde eide alene, tilhører dødsboet og er ikke enkens eiendel.
Retten kan be ektefellen sette opp en fortegnelse over sine eiendeler og forpliktelser og opplyse hva som er felleseie og særeie, jf. arveloven § 110. Slik dokumentasjon er nyttig når kreditorer og arvinger krangler om hva som tilhører hvem.
Samboere står i en litt annen stilling. Paragrafen nevner bare ektefellen, mens flere av nabobestemmelsene (§§ 110 og 111) omfatter både ektefelle og samboer. Er du samboer og frykter at gjeld skal ramme boet, bør du ikke bygge på at samme beskyttelse gjelder uten videre.
en gammel kassekreditt og et nytt kjøp
Oda er 68 og blir enke da Nils dør i januar. De eide et rekkehus som felleseie, verdi 3 800 000 kroner, og hadde ingen gjeld på det. Oda har en kassekreditt på 90 000 kroner fra før dødsfallet.
I mars kjøper hun en ny stue til 70 000 kroner på avbetaling, selv om boet ikke er skiftet. Den ene kreditoren, banken, har dom på kassekreditten og vil ta utlegg. Den andre, møbelforhandleren, vil ta utlegg i rekkehuset for avbetalingene.
Banken kan gå på det Oda eier. Kravet var der før dødsfallet, og § 112 første punktum gir den frie hender frem til skiftet er avsluttet. Møbelforhandleren er stilt annerledes. Avbetalingskjøpet ble gjort etter at Nils døde, og kreditoren kan ikke ta utlegg i eiendeler som skal deles, som rekkehuset. Møbelforhandleren kan likevel få dekning i det Oda har utenfor boet, for eksempel lønn eller sparing hun eier alene.
Barna til Nils får sin arv uten at Odas nye gjeld spiser av den.
Når arvingenes eller enkens kreditorer krever offentlig skifte
En kreditor som har tatt utlegg i en arvings krav på arv, kan kreve offentlig skifte, jf. arveloven § 127 første ledd bokstav b. Det gjelder også hvis enken selv er arving og kreditoren har sikret seg arvekravet hennes.
Offentlig skifte gir en bostyrer ansvar for oppgjøret, og kreditorenes krav blir behandlet i orden. Det kan avklare hva som er enkens og hva som er boets.
Utlegg gir ikke kreditoren rett til mer enn skyldneren selv eier. Hva det er, blir klart først når felleseiet er delt. Frykter du at boets verdier blir tatt for enkens private gjeld, kan du forklare namsmannen hva som er felleseie, særeie og dødsbo, og vise til fortegnelsen etter § 110.
Det hjelper å ha papirene i orden. Dokumenter datoen for dødsfallet, når hver gjeld oppstod, og hva som er felleseie og særeie. Gjelder utlegget gjeld som ble pådratt etter dødsfallet, kan dokumentasjonen brukes til å vise at eiendelene skal deles.
Kort oppsummert
- Enkens kreditorer kan søke dekning i hennes eiendeler frem til skiftet er avsluttet, jf. arveloven § 112.
- Gjeld som er pådratt etter dødsfallet, gir ikke utlegg i eiendeler som skal deles.
- Gjeld fra før dødsfallet er ikke beskyttet av unntaket.
- Hva som er enkens eiendeler, avgjøres av eierskapet: felleseie deles først, og særeie og avdødes eiendeler hører til andre.
- En kreditor med utlegg i en arvings arvekrav kan kreve offentlig skifte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.