Hva er engangsstønad?

Engangsstønad er en fast, engangsutbetalt sum penger fra NAV til foreldre som får barn, men som ikke oppfyller opptjeningsvilkåret for foreldrepenger. Mens foreldrepenger beregnes ut fra tidligere inntekt og utbetales løpende gjennom en definert periode (uker eller måneder), er engangsstønaden akkurat det navnet tilsier — én samlet utbetaling, uavhengig av om du noen gang har hatt inntekt i det hele tatt.

Hvem kan få engangsstønad?

Retten til engangsstønad gjelder normalt mor, siden det som regel er hun som ikke oppfyller opptjeningsvilkåret dersom hun for eksempel har vært student, vært hjemmeværende uten inntekt, eller av andre grunner ikke har hatt tilstrekkelig pensjonsgivende inntekt i opptjeningstiden. I visse tilfeller kan også far eller medmor ha rett til engangsstønad — typisk der mor er død, eller der far/medmor har overtatt hele omsorgen for barnet alene og selv ikke oppfyller opptjeningsvilkåret for foreldrepenger.

For Ida er situasjonen ganske typisk: hun har ikke opparbeidet nok inntekt som student, og har derfor ikke rett til foreldrepenger. Men fordi hun venter barn og oppfyller de øvrige, mer grunnleggende vilkårene (som medlemskap i folketrygden), har hun rett til engangsstønad i stedet.

Hvor mye utgjør engangsstønaden?

Engangsstønaden er et fast kronebeløp som NAV fastsetter, og som justeres fra tid til annen. Fordi beløpet kan endres, og fordi vi ønsker å gi deg riktig informasjon, oppgir vi ikke et konkret kronebeløp her — sjekk alltid gjeldende sats for engangsstønad på nav.no før du planlegger økonomien rundt fødselen. Det som er verdt å vite prinsipielt, er at engangsstønaden normalt er vesentlig lavere enn det du ville fått i foreldrepenger dersom du hadde hatt en ordinær, opptjent inntekt — ordningen er ment som et sikkerhetsnett for dem som ikke har rukket å bygge opp arbeidsinntekt, ikke som et fullverdig alternativ til foreldrepenger.

Du kan ikke få begge deler for samme barn

Et sentralt poeng er at foreldrepenger og engangsstønad er gjensidig utelukkende for samme barn — du kan ikke få begge deler. Har du rett til foreldrepenger (fordi du oppfyller opptjeningsvilkåret), får du foreldrepenger, ikke engangsstønad. Oppfyller du ikke opptjeningsvilkåret, får du i stedet engangsstønad, forutsatt at du oppfyller de øvrige vilkårene som medlemskap i folketrygden. NAV vurderer automatisk hvilken ytelse du har rett til basert på inntektsopplysningene sine når du søker.

Hva skjer hvis bare den ene forelderen mangler opptjening?

Situasjonen blir litt mer sammensatt der én av foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger, mens den andre ikke har det — for eksempel dersom Ida sin kjæreste er godt etablert i fast jobb. Da er det ikke nødvendigvis snakk om at familien får engangsstønad i det hele tatt; siden en av foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger, kan familien som regel fortsatt få foreldrepenger basert på den forelderens opptjening, riktignok med noe andre regler for fordeling enn i en helt ordinær familiesituasjon. Vi går grundig gjennom nettopp denne situasjonen i en egen artikkel.

Engangsstønad og etterfølgende barn

Får Ida og kjæresten flere barn senere, vurderes retten til foreldrepenger eller engangsstønad på nytt for hvert barn, basert på inntekten og opptjeningen på det tidspunktet den nye foreldrepengeperioden starter. Har Ida da fullført studiene og kommet i jobb, kan hun ha opparbeidet seg rett til ordinære foreldrepenger ved neste barn, selv om hun fikk engangsstønad ved det første.

Hvordan søker du om engangsstønad?

Søknaden sendes til NAV på samme måte som søknad om foreldrepenger, og NAV vurderer selv hvilken ytelse søkeren har rett til basert på inntektsopplysninger og opptjeningstid. Det er derfor ikke nødvendig å på forhånd vite sikkert om du kvalifiserer for foreldrepenger eller engangsstønad — det avgjøres i saksbehandlingen. Har du spørsmål om din konkrete situasjon før fødselen, kan det likevel være lurt å ta kontakt med NAV i god tid, slik at du vet omtrent hva du kan planlegge økonomien rundt.

Skattemessig forskjell fra foreldrepenger

En detalj som ofte overrasker nybakte foreldre positivt, er at engangsstønaden i utgangspunktet ikke skattlegges på samme måte som ordinære foreldrepenger. Foreldrepenger regnes som skattepliktig inntekt på linje med lønn, mens engangsstønaden som hovedregel er skattefri. Dette gjør at forskjellen mellom de to ytelsene i praksis er noe mindre enn bruttobeløpene alene skulle tilsi, siden Ida uansett slipper å avsette penger til skatt av det hun mottar. Skatteregler kan likevel endres, og er ikke noe rettsregel.no gir individuell rådgivning om — sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten eller NAV dersom du er usikker på hvordan akkurat din utbetaling behandles.

Hva om dere er uenige om hvem som skal søke?

I par der begge i utgangspunktet kunne vært aktuelle for engangsstønad — for eksempel dersom ingen av foreldrene oppfyller opptjeningsvilkåret — er det vanligvis mor som har den primære retten til engangsstønad ved fødsel, mens far eller medmor bare kommer inn i bildet i særskilte situasjoner, som nevnt over. Det er derfor sjelden noe reelt valg mellom foreldrene om hvem som skal søke; loven peker som regel ut hvem av dem som har retten i utgangspunktet.

Kort oppsummert

Engangsstønad er en fast engangsutbetaling til foreldre som ikke oppfyller opptjeningsvilkåret for foreldrepenger — typisk fordi de ikke har hatt tilstrekkelig pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene. Ordningen gjelder normalt mor, men kan i visse tilfeller også gjelde far eller medmor. Du kan ikke få både engangsstønad og foreldrepenger for samme barn, og du bør sjekke gjeldende sats for engangsstønaden på nav.no, siden beløpet justeres og ikke er identisk fra år til år.