Kan jeg endre juridisk kjønn tilbake igjen?
Ja, du kan endre juridisk kjønn tilbake. Lov om endring av juridisk kjønn har ingen regel som begrenser hvor mange ganger du kan søke. Vilkåret er det samme som første gang, at du opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med. Siden fødselsnummeret skal endres hver gang kjønn endres, får du nytt nummer også ved en ny endring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven setter ingen grense for antall endringer
Lov om endring av juridisk kjønn § 2 gir personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det de er registrert med, rett til å endre juridisk kjønn. Teksten sier «det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med». Er du registrert som kvinne, er det andre kjønnet mann, og er du registrert som mann etter en tidligere endring, er det andre kjønnet kvinne.
Lovteksten nevner ikke noe tak på antall søknader, ingen ventetid mellom endringene og ingen krav om begrunnelse for å angre. Det du må kunne si, er at du slik du opplever det i dag, tilhører det andre kjønnet enn det du er registrert med nå.
Folkeregisteret fører kjønn som mann eller kvinne (folkeregisterforskriften § 3-1-1). Endres kjønnet tilbake, blir den siste registreringen gjeldende. Er det snakk om en person som ikke kjenner seg igjen i noen av de to kategoriene, gir dagens lov ikke noe tredje alternativ.
Slik endrer du juridisk kjønn tilbake
Fremgangsmåten er den samme som første gang. Skattekontoret behandler søknaden (§ 5), og avslag kan påklages til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Aldersreglene i § 4 gjelder for hver søknad. Er du fylt 16, søker du selv. Er du mellom 6 og 16, må foreldrene være med.
Loven krever ikke at du forklarer at den første endringen var feil. Den har heller ikke noe krav om helsemessig vurdering, verken første gang eller ved en endring tilbake.
Nytt fødselsnummer hver gang
Folkeregisterloven § 2-2 sier at fødselsnummeret skal endres når kjønn endres. Det gjelder uansett om det er første eller andre gang. Du får altså nytt nummer også ved å endre tilbake. Loven sier ikke at du får tilbake det nummeret du hadde før.
Det betyr at oppdateringen av bank, arbeidsgiver, forsikring og pass må gjøres på nytt hver gang. Pass- og ID-kortforskriften § 2-4 krever at opplysningene i passet skal samsvare med Folkeregisteret på søknadstidspunktet, så du må søke om nytt pass etter hver endring hvis du vil at dokumentene skal stemme.
Opplysningene i passet skal samsvare med Folkeregisteret når du søker (pass- og ID-kortforskriften § 2-4), og fødselsnummeret står i ordinære pass. Etter en ny endring har du derfor både nytt fødselsnummer og kjønn som ikke stemmer med det gamle passet. Det er rimelig å bestille nytt pass når endringen er registrert, og du må møte personlig for å levere det gamle inn til makulering (§ 2-11). Reiser du før det nye passet er klart, kan du i stedet få et midlertidig pass.
Hva som skjer med rettigheter og plikter
Etter § 6 legges det juridiske kjønnet til grunn i annen lovgivning. Det gjelder også etter en endring tilbake. Du behandles som det kjønnet du er registrert med akkurat nå.
Foreldreskap påvirkes ikke. Lovens § 6 sier at fødselskjønnet skal legges til grunn der det er nødvendig for å fastslå foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven, og at du beholder rettigheter og plikter som følger av farskap, morskap eller medmorskap. Det gjelder like mye om du endrer tilbake.
Bjørnar endrer to ganger
Bjørnar er 34 år. For fire år siden endret han juridisk kjønn fra mann til kvinne, og han er registrert som kvinne. I år opplever han at han tilhører det kjønnet han var registrert med før, og han sender ny søknad til skattekontoret. Vilkåret i § 2 er oppfylt, siden han opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det han er registrert med nå. Han får nytt fødselsnummer.
Bjørnar har to barn fra før. Han beholdt rettighetene og pliktene som forelder ved den første endringen, og beholder dem nå. Han bestiller nytt pass hos politiet i neste måned, siden det gamle viser det forrige nummeret.
Hva som gjelder for unge
Loven bygger på din egen opplevelse. Er du under 16, er det barnets beste som styrer hvis ikke begge foreldre medvirker (§ 4 andre ledd).
Les loven i lov om endring av juridisk kjønn og reglene om fødselsnummer i folkeregisterloven.
For barn mellom 6 og 16 år er det foreldrene som søker sammen med barnet, også andre gang. Er bare den ene av to med felles foreldreansvar med, behandler Statsforvalteren saken og vurderer hva som er best for barnet (§ 4 andre ledd). For barn under 6 år gjelder vilkåret om medfødt usikker kjønnsutvikling også ved ny søknad. Fra 16 år kan ungdommen selv gjøre det samme som voksne.
Kort oppsummert
- Du kan endre juridisk kjønn tilbake, og loven har ikke noe tak på antall endringer.
- Vilkåret er det samme hver gang: du opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med nå.
- Fødselsnummeret skal endres hver gang kjønn endres.
- Passet og andre dokumenter må oppdateres på nytt.
- Foreldreskap og foreldreansvar påvirkes ikke av å endre tilbake.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.