Kan en ektefelle gi avkall på retten til uskifte på forhånd?

Hva det betyr at en ektefelle gir avkall på uskifte

Uskifte betyr at den som lever lengst, kan overta boet uten å dele det med arvingene etter den som døde først. Retten står i arveloven § 14, og den kan brukes av en ektefelle. En samboer med felles barn har en tilsvarende, men mer avgrenset rett etter § 32.

Etter § 74 kan en ektefelle eller samboer gi avkall på denne retten. Det er ikke et avkall på arven, bare på muligheten til å utsette delingen. Avkallet er altså en måte å si på forhånd: «Når du dør før meg, skal vi skifte med en gang.»

Hvis du er usikker på hva uskifte innebærer i praksis, finnes en egen forklaring i Hva betyr uskifte?.

Hvem avkallet gis til, og når

Loven sier at avkall på fremtidig arv gis til arvelateren. For retten til uskifte betyr det i praksis at ektefellen gir avkallet til den andre ektefellen, som er den hun eller han eventuelt skal arve etter. Avkallet kan gis mens begge lever. Det er dette «på forhånd» i spørsmålet handler om.

Du kan gi avkall både i et dokument skrevet bare for dette formålet og som en del av en bredere avtale mellom ektefellene. Loven krever ikke noen bestemt form. Skriv det likevel ned, sett dato og signer, slik at arvingene kan se det senere. Erklæringen bør nevne at den gjelder retten til uskifte, hvem som er mottaker, og at den gis på forhånd.

Et eksempel: Magnus og Hedda

Magnus er 58 og har to voksne barn fra et tidligere ekteskap. Hedda er 54, og de har vært gift i fem år. De eier en bolig til 3 600 000 kroner og har nesten ingen gjeld. Alt er felleseie. Magnus' barn vil gjerne ha sin arv når faren dør, og Hedda skjønner det.

De blir enige om at Hedda gir avkall på retten til uskifte, og hun skriver under på det. Det betyr at hun ikke kan sitte i uskifte på noe tidspunkt etter Magnus.

Så dør Magnus. Boet skiftes. Av felleseiet på 3 600 000 kroner får Hedda sin halvdel, altså 1 800 000. Resten er Magnus' bo. Hedda arver en firedel av det han etterlater seg, og minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (1 G er 136 549 kroner, så 4 G er 546 196 kroner). En firedel av 1 800 000 er 450 000 kroner, så minstearven på 546 196 kroner gjelder. Hedda får altså til sammen 2 346 196 kroner. De to barna deler de resterende 1 253 804 kroner, med 626 902 kroner hver.

Fordi barna er Magnus' særkullsbarn, ville Hedda uansett ha trengt deres samtykke for å sitte i uskifte (§ 15). Avkallet gjør det klart på forhånd at ingen av dem trenger å regne med det, og barna vet hva de har i vente.

Hva avkallet ikke tar fra deg

Avkallet er snevert. Det handler bare om retten til å sitte i uskifte. Ektefellens arverett etter § 8 eller § 9, og halvdelen av felleseiet, påvirkes ikke. Du beholder det du hadde krav på etter ekteskapsloven.

Avkallet hindrer heller ikke at arvingene og den lengstlevende etter dødsfallet frivillig blir enige om en annen ordning. Det du gir fra deg, er den lovbestemte retten i § 14 første ledd til å overta felleseiet uskiftet overfor arvelaterens øvrige arvinger.

Når det er særlig aktuelt å gi avkall

Særkullsbarn er barn som bare én av ektefellene har. Etter arveloven § 15 kan den lengstlevende bare sitte i uskifte med dem hvis de samtykker. Er barna mindreårige, må både verge og statsforvalteren samtykke. Et avkall fra ektefellen gjør at ingen må spørre om samtykke i en vanskelig tid etter dødsfallet. Barn og stebarn kan også selv samtykke på forhånd, noe du kan lese om i Kan særkullsbarn samtykke til uskifte på forhånd?.

Typiske tilfeller er sammensatte familier der begge har barn fra før. Avtalen trenger ikke være gjensidig. Den ene kan gi avkall uten at den andre gjør det.

Det er også verdt å vite at et testament alene ikke kan ta uskifteretten fra ektefellen. Etter § 17 kan retten begrenses ved testament bare hvis ektefellen kjente til testamentet før dødsfallet. Et avkall fra ektefellen selv er en annen vei, fordi ektefellen da har valgt dette selv.

Hva som skjer ved dødsfallet og hvilken frist som gjelder

Når den første ektefellen dør og ingen sitter i uskifte, skal dødsboet skiftes. Arvingene kan dele det selv eller be tingretten om å behandle skiftet. Den som er igjen, regnes som arving på lik linje med de andre og får sin arv med en gang, ikke først når hun selv er død. Det kan være en fordel hvis hun trenger pengene eller vil overta noe bestemt, for eksempel bilen.

Den som likevel har rett til uskifte, må etter arveloven § 19 melde fra til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Har du gitt avkall, er retten borte, og meldefristen får ingen betydning.

Kort oppsummert

• En ektefelle eller samboer kan gi avkall på retten til uskifte, jf. arveloven § 74.
• Avkallet gis til den andre ektefellen på forhånd, og bør være skriftlig.
• Boet skiftes når den første dør, og ektefellen beholder sin del av felleseiet og sin arv.
• Avkall på uskifte kan gjøre det enklere for særkullsbarn å vite hva de kan regne med.