Ja, utbytte kan i utgangspunktet besluttes når som helst i året

I motsetning til lønn, som normalt utbetales løpende gjennom året etter en fast rytme, er utbytte ikke bundet til bestemte datoer. Generalforsamlingen kan i prinsippet beslutte utdeling av utbytte når som helst — også midt i året, lenge før det ordinære årsregnskapet er ferdigstilt — så lenge de selskapsrettslige vilkårene for en slik utdeling er oppfylt. Det finnes med andre ord ingen regel som sier at utbytte kun kan besluttes på den ordinære generalforsamlingen om våren.

Men god likviditet er ikke det samme som lovlig utbyttegrunnlag

Dette er kjernen i det Torbjørn må forstå før han går videre: at selskapet har mye penger på konto akkurat nå, betyr ikke automatisk at selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital til å dele ut et tilsvarende beløp som lovlig utbytte. Likviditet handler om hvor mye kontanter selskapet fysisk har tilgjengelig der og da. Fri egenkapital er et regnskapsmessig begrep, knyttet til selskapets balanse — og et selskap kan i prinsippet ha mye kontanter, men lite fri egenkapital, for eksempel dersom det har betydelig bundet kapital, tidligere underskudd som ikke er dekket inn, eller andre forhold som begrenser hvor mye som lovlig kan deles ut. Motsatt kan et selskap i noen tilfeller ha god fri egenkapital på papiret, men svak likviditet der og da — for eksempel fordi mye av verdiene er bundet opp i utstyr, varelager eller kundefordringer som ennå ikke er betalt.

For Grønn Sirkel AS, med sesongbetont kontantstrøm, er dette en høyst reell problemstilling: gode kontanter i oktober reflekterer at sommersesongen har gått bra, men selskapets endelige, reviderte resultat for hele året — som blant annet også må ta høyde for eventuelle kostnader og forpliktelser som kommer senere på året eller inn i neste år — er ennå ikke fastsatt formelt.

Hva kreves rent praktisk for et ekstraordinært utbytte?

Skal Torbjørn dele ut utbytte basert på tall som er nyere enn forrige års vedtatte årsregnskap, kreves det normalt en oppdatert mellombalanse — et regnskap satt opp per en nyere dato enn forrige årsslutt, som viser selskapets aktuelle økonomiske stilling og dermed det oppdaterte grunnlaget for fri egenkapital. En slik mellombalanse må som hovedregel ikke være eldre enn seks måneder på beslutningstidspunktet, og for selskaper som er revisjonspliktige vil den normalt måtte kvalitetssikres av revisor. I tillegg må styret og generalforsamlingen gjøre en forsvarlighetsvurdering — er utdelingen forsvarlig sett opp mot selskapets likviditet og økonomiske stilling også etter at utbyttet er betalt ut, ikke bare på beslutningstidspunktet.

Dette er med andre ord ikke noe man gjør på en kaffekopp mellom to jobber — det krever noe administrativt arbeid og normalt bistand fra regnskapsfører, og for revisjonspliktige selskaper også fra revisor, for å sette opp mellombalansen riktig.

Fordeler og ulemper med å ta utbytte midt i året

Fordelen for Torbjørn er først og fremst likviditetsmessig og personlig: han får tilgang til pengene tidligere, i stedet for å måtte vente til våren neste år. Det kan også ha en skattemessig side — å spre uttak over flere anledninger i stedet for å samle alt i en stor utbetaling neste vår, kan i noen tilfeller være gunstig avhengig av øvrig inntektsbilde det aktuelle året, selv om selve utbytteskattesatsen er flat og ikke i seg selv påvirkes av tidspunktet på året.

Ulempen er at det koster noe ekstra i administrasjon — honorar til regnskapsfører og eventuelt revisor for å sette opp mellombalansen korrekt — og at det innebærer en viss risiko: dersom de siste månedene av året skulle vise seg dårligere enn ventet, for eksempel på grunn av uforutsette kostnader eller tap, kan et utbytte besluttet for tidlig på året i verste fall vise seg å ha vært for optimistisk sett i etterpåklokskapens lys. Utbytte som allerede er utbetalt, lar seg heller ikke enkelt reversere.

Hva skjer hvis utbyttet i ettertid viser seg å ha vært for høyt?

Skulle det senere vise seg at Grønn Sirkel AS ikke egentlig hadde nok fri egenkapital til å dekke det ekstraordinære utbyttet — for eksempel fordi høstmånedene ble svakere enn ventet, eller fordi mellombalansen var for optimistisk — regnes utdelingen som ulovlig utbytte. Konsekvensen er at Torbjørn i utgangspunktet plikter å betale beløpet tilbake til selskapet, uavhengig av om han allerede har brukt pengene privat. I tillegg kan styret, som besluttet eller foreslo utdelingen, i visse tilfeller bli holdt ansvarlig dersom det kan bebreides dem at forsvarlighetsvurderingen ikke var grundig nok gjort. Dette er en av hovedgrunnene til at mellombalanser og forsvarlighetsvurderinger ikke bør tas lett på, selv om Torbjørn selv sitter både som eier og styreleder og dermed i praksis er den som både foreslår og godkjenner utdelingen.

Konklusjonen for Torbjørn

God likviditet i oktober er et legitimt utgangspunkt for å vurdere et ekstraordinært utbytte, men det er ikke i seg selv tilstrekkelig grunnlag alene. Torbjørn bør sette opp en mellombalanse sammen med regnskapsfører, få bekreftet at fri egenkapital faktisk dekker det påtenkte utbyttet, og gjøre en forsvarlig vurdering av om selskapets likviditet også vil holde gjennom resten av sesongen og lavsesongen som følger — før generalforsamlingen formelt vedtar utdelingen.

Kort oppsummert - Utbytte kan i utgangspunktet besluttes og utbetales når som helst i året, ikke bare på den ordinære generalforsamlingen om våren. - God likviditet (kontanter på konto) er ikke det samme som lovlig utbyttegrunnlag (fri egenkapital) — de to kan avvike betydelig. - Et ekstraordinært utbytte midt i året krever normalt en oppdatert mellombalanse, ofte kvalitetssikret av revisor for revisjonspliktige selskaper. - Styret og generalforsamlingen må gjøre en forsvarlighetsvurdering også for perioden etter utdelingen, ikke bare på beslutningstidspunktet. - Fordelen er raskere tilgang til pengene; ulempen er ekstra administrasjonskostnad og risiko dersom resten av året blir svakere enn ventet.