Kan eksen nekte meg å komme i begravelsen til barnas far?

Hvem som bestemmer gravferden

Etter gravplassloven § 9 kan avdøde ha skrevet en underskrevet og datert erklæring om hvem som skal sørge for gravferden. Uten en slik erklæring er det de nærmeste etterlatte over 18 år som bestemmer: ektefelle eller samboer, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. En tidligere ektefelle eller en tidligere samboer hører ikke til de pårørende som har denne retten. Er dere eks med felles barn under 18, har ikke du heller rett til å bestemme på barnas vegne.

Det betyr at du som eks vanligvis ikke bestemmer noe om gravferden. Samboere har en egen stilling som pårørende (rettigheter for samboer ved dødsfall), men et samboerskap som er over, gir ikke den rollen. Samtidig betyr det at de som bestemmer, ikke trenger å spørre deg. Er de nærmeste pårørende uenige seg imellom, er det kommunen som avgjør.

Retten til å bestemme gjelder gravferden: formen (kiste eller kremasjon), gravstedet, tidspunktet og seremonien. Den gir ikke automatisk en rett til å bestemme hvem andre i livet til den døde som får sørge.

Kan noen nekte deg å komme i begravelsen

Gravplassloven har ingen regel om at den som arrangerer begravelsen, kan nekte en bestemt person adgang. Loven har heller ingen regel som gir noen rett til å delta. Seremonien er i praksis et arrangement, og det er arrangøren som avgjør om det er åpent eller lukket.

Mange begravelser er åpne. Kunngjøres tid og sted i en dødsannonse, kan alle som leser den, møte opp. Det gjelder også kirkelige seremonier, som normalt er åpne for alle som vil delta. Den som ordner gravferden, kan velge en annen form: en seremoni «i familiens krets» med invitasjoner, uten kunngjøring, eller en stille gravlegging.

Dukker du opp ved en åpen seremoni og oppfører deg rolig, er det vanskelig for noen å stoppe deg på lovlig vis. Oppfører du deg truende eller forstyrrer du seremonien, kan politiet gripe inn, men det gjelder oppførselen din, ikke at du er eksen.

Lukket seremoni og minnesamvær

Lukket seremoni er mulig der arrangøren har et reelt valg. Et minnesamvær i et hjem eller i leide lokaler er privat. Der bestemmer vertskapet hvem som blir invitert, og de kan avvise gjester.

Skjer selve seremonien i kirke eller seremonirom, avtaler den som bestemmer gravferden, rammene med kirken, byrået og de som holder seremonien. De kan avtale at seremonien ikke kunngjøres. Det kan ikke hindre at noen likevel hører om den, og det finnes ikke noe system for å kontrollere tilgangen i praksis.

Vil du ikke bli stående som en uvelkommen gjest, er det mest hensiktsmessig å ta kontakt på forhånd med den som ordner begravelsen, for eksempel avdødes mor eller en av de voksne barna, og spørre om tid og sted.

Barna dine og deltakelsen

Er barna dine under 18 år, har ikke de nærmeste pårørende noen rett til å nekte dem å delta. Den som har foreldreansvaret, avgjør hvordan barna skal sørge, og det er vanligvis deg. Hvem som har foreldreansvaret etter et dødsfall, er et eget tema (foreldreansvar etter dødsfall). Barna kan velge å være med på seremonien, og du kan følge dem.

Er barna over 18, er de selv blant de nærmeste pårørende og har rett til å være med på å bestemme gravferden. Da kan de be om at du får være med, hvis de ønsker det.

Kommunen avgjør bare uenighet om selve gravferden, ikke om hvem som får komme. Konflikter om deltakelse løses derfor i praksis ved at de involverte snakker sammen, eventuelt med byrået eller presten som mellomledd.

Cecilie, Dagny og begravelsen i kirken

Cecilie og Torstein gikk fra hverandre for seks år siden og har to barn, Mariam på 15 og Kasper på 12. Torstein dør brått. Moren hans, Dagny, ordner gravferden sammen med Torsteins bror. Cecilie får høre om dødsfallet fra barna og får vite at moren til Torstein ikke ønsker henne i begravelsen.

Cecilie ringer Dagny og hører at seremonien holdes i kirken på torsdag og kunngjøres i avisen. Hun forklarer at hun vil støtte barna og ikke ønsker oppmerksomhet. Dagny sier at hun helst ser at Cecilie sitter bakerst. De blir enige om at Cecilie kommer sammen med barna, men ikke blir med i minnesamværet etterpå, som er privat.

Hadde Dagny valgt en lukket seremoni uten kunngjøring, hadde Cecilie trolig ikke kommet inn, men barna hadde fortsatt hatt rett til å være med, og hun kunne ha fulgt dem til døra.

Kort oppsummert

• Den som ordner gravferden, bestemmer form, sted og tidspunkt. Det er avdøde selv eller de nærmeste pårørende over 18 år, og en tidligere partner hører ikke med.
• Gravplassloven gir ingen rett til å nekte noen å komme i begravelsen, og heller ingen rett til å delta.
• En åpen seremoni, for eksempel i kirken, er i praksis tilgjengelig for alle som oppfører seg ordentlig.
• Arrangøren kan lukke seremonien eller holde et privat minnesamvær, og da kan du bli avvist.
• Å nekte deg å komme i begravelsen kan ikke ramme barna dine: de kan delta, og den som har foreldreansvaret, avgjør.