Eier 10 % av selskapet som gikk konkurs – får jeg lønnsgaranti?
Nei, ikke automatisk. Lønnsgarantien har et unntak for ansatte med en eierandel og innflytelse i selskapet som gjør at de ikke regnes som en vanlig arbeidstaker i denne sammenhengen, og det samme gjelder nærstående til en slik eier. Ti prosent av aksjene er i seg selv ikke avgjørende: det er helheten som teller, blant annet om du satt i styret, hadde bestemmende innflytelse over driften, eller om arbeidsforholdet ditt for øvrig var som hos enhver annen ansatt. Er det tvil om dette, er det dokumentasjonen av det daglige arbeidet ditt som avgjør saken, ikke aksjeposten alene.
Ti prosent av aksjene, hundre prosent av jobben
Ivana fikk aksjer i selskapet som en del av en incentivordning da hun begynte, lenge før noen visste hvordan det skulle gå. Hun satt aldri i styret, hadde ingen signaturrett og deltok ikke i beslutninger om budsjett eller strategi. Jobben hennes så ut akkurat som alle kollegenes: faste arbeidstider, en ordinær lønn utbetalt hver måned, og en leder hun rapporterte til. Da selskapet gikk konkurs, var derfor det første spørsmålet hennes om de ti prosentene i aksjeboken ville stenge henne ute fra lønnsgarantien resten av kollegene fikk uten videre.
Aksjene hadde aldri gitt henne utbytte eller noen praktisk innflytelse over hvordan selskapet ble drevet fra dag til dag, og hun hadde nesten glemt at hun eide dem før spørsmålet om lønnsgaranti dukket opp. Likevel visste hun at akkurat dette punktet kunne bety mye for om hun fikk noe utbetalt i det hele tatt, og det gjorde henne betydelig mer nervøs enn kollegene som ikke satt med noen eierandel.
Lønnsgaranti og eierandel: grensen loven trekker
Formålet med unntaket er å hindre at noen som i realiteten er sin egen arbeidsgiver, eller som har hatt reell kontroll over selskapet, skal kunne bruke en fellesskapsordning ment for ansatte uten slik innflytelse. Loven ser derfor ikke bare på antall prosent aksjer, men på det samlede bildet av hvor stor makt du faktisk hadde over driften og økonomien i selskapet. En liten eierandel uten styreverv og uten reell beslutningsmyndighet stiller deg normalt likt med andre ansatte, mens en stor eierandel kombinert med en sentral rolle i ledelsen kan gjøre at NAV vurderer arbeidsforholdet annerledes, uavhengig av hva stillingstittelen sier.
Formålet bak unntaket handler også om å unngå at eiere som selv har bidratt til at selskapet gikk konkurs, kan hente ut penger fra en offentlig garantiordning ment for ansatte uten et slikt ansvar. Har du vært med på å ta beslutninger som førte til den økonomiske situasjonen selskapet endte opp i, er dette noe NAV kan legge vekt på, selv om selve eierandelen isolert sett er liten. Har du derimot vært en ren investor uten noen operativ rolle, og heller ikke deltatt i beslutninger om drift eller økonomi, styrker det bildet av at arbeidsforholdet ditt skal vurderes som ethvert annet.
Ivana graver frem arbeidskontrakten sin
Da Ivana skulle melde kravet sitt, samlet hun sammen arbeidsavtalen, de siste lønnsslippene og en kort bekreftelse fra tidligere daglig leder på at hun aldri hadde hatt beslutningsmyndighet utover sitt eget fagområde. Poenget var å vise, svart på hvitt, at lønnen hennes var beregnet som en ordinær ansattlønn og ikke som utbytte forkledd som lønn, og at hun ikke hadde vært en del av eiergruppen som faktisk styrte selskapet. Denne typen dokumentasjon er sjelden nødvendig for en helt vanlig ansatt, men blir viktigere jo mer eierskapet ditt kan skape tvil om hvilken rolle du egentlig hadde.
Hun tok også kontakt med regnskapsføreren til det konkursrammede selskapet for å få en skriftlig bekreftelse på at lønnen hennes var beregnet etter samme lønnstabell som gjaldt for andre i tilsvarende stilling, uten noen særbehandling knyttet til aksjeposten. Denne typen tredjepartsbekreftelse veier ofte tyngre enn ens egen forklaring alene, nettopp fordi den kommer fra noen med innsyn i regnskapet som ikke har egeninteresse i utfallet av saken.
Hva du bør dokumentere før du melder kravet
Har du en eierandel i et selskap som går konkurs, er det verdt å tenke gjennom saken før du sender inn kravet, ikke etter at avslaget allerede har kommet. Ha arbeidsavtalen klar, sammen med lønnsslipper som viser en lønn på linje med det andre i tilsvarende stilling har fått. Vis at du ikke har sittet i styret eller hatt prokura, og at eventuelle styrevedtak er fattet av andre enn deg. Har du bidratt med kapital utover den vanlige aksjeposten, for eksempel gjennom lån til selskapet, hold også dette atskilt fra lønnskravet, siden det behandles etter helt andre regler i boet.
Nærstående rammes av samme regel
Er du ikke selv eier, men gift med, samboer med eller nært beslektet med en som eier en vesentlig del av selskapet, kan du fortsatt rammes av det samme unntaket, selv om du aldri selv har hatt en eierandel. Vurderingen er den samme: har arbeidsforholdet ditt vært reelt og på ordinære vilkår, eller har det i praksis fungert som en måte å flytte penger internt i familien eller nærmiljøet på. For de fleste i en slik posisjon er svaret enkelt å dokumentere, men det er verdt å være forberedt på at NAV stiller flere spørsmål enn til en ansatt uten noen tilknytning til eiersiden, og at saken derfor kan ta noe lengre tid å avklare.
Kort oppsummert
- Lønnsgaranti og eierandel henger sammen gjennom et unntak for ansatte med vesentlig innflytelse i selskapet, ikke gjennom et fast prosenttall alene.
- En liten eierandel uten styreverv eller beslutningsmyndighet stiller deg normalt likt med andre ansatte i vurderingen.
- Dokumenter arbeidsavtalen, lønnsslippene og at du ikke har hatt signaturrett eller sittet i styret, før du melder kravet.
- Nærstående til en eier med vesentlig innflytelse vurderes etter samme regel, selv uten egen eierandel.
- Blir kravet ditt avslått på grunn av eierskap, kan du klage og legge frem den samme dokumentasjonen på nytt.