Hvem eier hunden i en fôrvertsavtale?
Den som eier hunden før fôrvertsavtalen starter, eier den som regel fortsatt etter at den er inngått. Fôrverten blir bare eier hvis avtalen sier at eierskapet går over, for eksempel etter at tispa har fått et bestemt antall kull. Å ha hunden hos seg og betale for fôr gjør deg ikke til eier av seg selv. Er avtalen uklar, må innholdet fastlegges ut fra hva partene sa og gjorde.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Spørsmålet om hvem som eier hunden fôrvert har med seg, kommer ofte opp først når noen vil ha hunden hjem, selge den eller kreve penger. Da er det for sent å finne ut av det.
Eier og innehaver er ikke det samme
Eier er den som har eiendomsretten til dyret. Innehaver er den som har dyret hos seg. En fôrvert er normalt innehaver og ikke eier. Eieren kan bruke dyret, selge det eller bestemme over det, innenfor det avtalen sier. Innehaveren har det praktiske ansvaret og kan bruke dyret slik avtalen tillater.
Skillet har betydning på flere områder. Skadeserstatningsloven § 1-5 sier at både eier og innehaver av hund må erstatte tingskade hunden volder, uansett skyld. Etter hundeloven § 2 er den som eier eller har tatt omsorg for hunden, hundeholder. Begge har plikter, selv om bare én av dere eier.
Hva som avgjør hvem som eier
Utgangspunktet er enkelt: eierskap går bare over når det er avtalt eller skjer ved en rettslig overdragelse. En fôrvertsavtale overfører ikke eierskap av seg selv. Det som teller, er hva dere har avtalt, og hvordan det kan bevises. Disse tingene brukes ofte:
- en skriftlig fôrvertsavtale eller kjøpsavtale
- kjøpskvittering eller faktura fra oppdretteren
- stamtavle eller registrering i et rasehundregister, hvis hunden er registrert
- chipnummeret, og hvem som står som eier i registeret
- forsikringsavtalen, og hvem som er forsikringstaker
- skriftlige meldinger der partene beskriver hunden som «din» eller «min»
Ingen av disse avgjør saken alene. Står fôrverten som eier i et register, men avtalen sier at oppdretteren eier, er det avtalen og betalingen som teller. Et register kan også være utdatert. Endrer fôrverten registreringen før eierskapet formelt har gått over, kan det i seg selv utløse en tvist.
Når eierskapet kan gå over til fôrverten
Mange fôrvertsavtaler sier at hunden blir fôrvertens etter at den har fått for eksempel to kull, og at fôrverten da kan bruke eller selge den fritt. Dette er en betinget overdragelse. Eierskapet flytter seg først når vilkåret er oppfylt. Det betyr at:
- alle kull som er avtalt, må faktisk være gjennomført
- hunden må ha vært brukt slik avtalen sier
- fôrverten må ha oppfylt sine plikter, for eksempel til å betale fôr og stell
- det bør sluttføres skriftlig, for eksempel med en erklæring om at eierskapet nå er overført
Er et vilkår ikke oppfylt, for eksempel fordi tispa ikke ble drektig eller kullene ble mindre enn avtalt, blir spørsmålet hva avtalen sier om slike tilfeller. Er avtalen taus, kan den tolkes ut fra hva partene med rimelighet måtte forstå. Et urimelig utfall kan prøves etter avtaleloven § 36.
Hvis avtalen ikke sier noe
Mange fôrvertsavtaler er muntlige eller korte. Da må du se på det som faktisk er sagt og gjort. Hvem kjøpte hunden? Hvem har betalt for den, og hvem har hele tiden omtalt seg som eier? Har oppdretteren fortsatt å bestemme over parring og salg av valper, taler det for at oppdretteren er eier. Har fôrverten betalt hele kjøpesummen og alltid opptrådt som eier, taler det for fôrverten.
Er det fortsatt uklart, kan du be motparten bekrefte skriftlig hvem som eier hunden. Svarer motparten at hunden er hans eller hennes, har du i det minste noe å bygge på. Kommer dere ikke til enighet, må en domstol eller forliksrådet avgjøre.
Hvorfor eierskapet betyr noe
Eieren kan kreve hunden tilbake når avtalen er over eller misligholdt. Fôrverten kan ikke selge eller gi bort hunden uten at eieren har samtykket. Hvis hunden blir solgt, kan kjøperen i noen tilfeller bli eier i god tro, og da kan eieren bare kreve erstatning fra fôrverten. Det er derfor viktig at eieren har dokumentasjon for eierskapet.
For fôrverten er det motsatte viktig: har du fått eierskap etter avtalen, bør du ha det skriftlig. Ellers kan en tidligere eier hevde at du bare er innehaver.
Dør eieren, går hunden inn i dødsboet. Hva som da skjer, er behandlet i avdødes hund og katt: hvem overtar dyret.
Luna og to kull
Håkon Nilsen er oppdretter av engelsk cocker spaniel og har en tispe, Luna, på fôr hos Sofie Brandt. Avtalen sier at Luna blir Sofies etter to kull, men at Håkon beholder eierskapet inntil da. Luna får ett kull. Så skiller de lag, og Håkon vil ha Luna tilbake for å bruke henne i avl selv. Sofie hevder at hun nesten har oppfylt avtalen, og at hun er den som har hatt Luna i to år.
Siden Luna bare har hatt ett kull, er vilkåret ikke oppfylt. Håkon er fortsatt eier. Sofie kan likevel ha et krav på noe for innsatsen sin, avhengig av hva avtalen sier om tidligere oppsigelse. Hadde de skrevet inn hva som skjer ved ett kull, ville det vært lett å avgjøre.
Kort oppsummert
- Hvem som eier hunden fôrvert har, følger av avtalen. Utgangspunktet er at eieren fra før beholder eierskapet.
- Fôrverten er innehaver og hundeholder, men ikke eier, med mindre avtalen sier at eierskapet går over.
- Overgang etter et bestemt antall kull krever at vilkåret faktisk er oppfylt.
- Sørg for skriftlig avtale, kvitteringer og riktig registrering, så eierskapet kan bevises.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.