Egenandelen på sameiets bygningsforsikring betales i første omgang av sameiet, som er forsikringstaker. Men den blir svært ofte viderebelastet den seksjonseieren som hadde vedlikeholdsansvaret for det som forårsaket skaden. Lå skadekilden i fellesskapets sfære – tak, fasade, felles rør – blir egenandelen en felleskostnad som alle deler. Mange sameier har vedtektsfestet nettopp denne fordelingen; der vedtektene er tause, er det erstatningsreglene i eierseksjonsloven som gir grunnlaget.

Petter og slangen til 20 000 kroner

Petter er på hytta da vaskemaskinslangen hans ryker. Vannet står på i fire timer før naboen ser det sive ut i oppgangen. Bygningsforsikringen dekker tørking og utbedring hos Petter og naboen under – en skade på et par hundre tusen. Så kommer fakturaen fra styret til Petter: «Viderebelastning egenandel vannskade: 20 000 kr.»

Petter protesterer. Han har jo ikke gjort noe galt – slangen bare røk! Styret viser til to ting: vedtektenes bestemmelse om at egenandel belastes den seksjonseier hvis «ansvarsområde skaden springer ut av», og det faktum at slangen var original fra 2009 og aldri sjekket. Vaskemaskinen med tilhørende slanger er Petters utstyr, i Petters sfære, under Petters vedlikeholdsplikt. Fakturaen blir stående – og den ville trolig stått seg rettslig også, både på vedtektsgrunnlaget og etter erstatningsregelen i eierseksjonsloven § 34, siden en femten år gammel, ukontrollert trykkslange fort regnes som forsømt vedlikehold.

Systemet i tre trinn

Trinn 1: Sameiet betaler først

Det er sameiet som har avtalen med forsikringsselskapet, og selskapet forholder seg til sameiet. Styret bør alltid betale egenandelen i første omgang, selv når det er klart at en eier skal ende med regningen – purregebyrer og forsinkelser i skadeoppgjøret er i ingens interesse. Innkrevingen mot eieren tas etterpå.

Trinn 2: Hvor lå skadekilden?

Så kommer fordelingen, og den følger et enkelt kompass: Egenandelen følger ansvaret.

  • Kilden i en seksjonseiers sfære – eget våtrom, egne rør frem til fellesledningen, egne maskiner, egen bereder: Egenandelen viderebelastes eieren.
  • Kilden i sameiets sfære – tak, fasade, stigeledning, bunnledning, fellesanlegg: Egenandelen er en felleskostnad, fordelt etter eierbrøk som andre felleskostnader.
  • Uviss eller sammensatt årsak: Da må årsaken kartlegges av fagfolk før noen belastes. Et styre som sender egenandelsfaktura på magefølelse, taper i forliksrådet.

Trinn 3: Hva er grunnlaget?

Tre mulige grunnlag, i praktisk rekkefølge:

  1. Vedtektene. Mange sameier har en bestemmelse om at egenandel ved forsikringsskade belastes den seksjonen skaden «har sitt utspring i». Slike bestemmelser gir en enkel, objektiv regel som gjelder uavhengig av skyld – og de er gyldige og praktiske.
  2. Erstatningsreglene. Uten vedtektsbestemmelse må styret bygge på eierseksjonsloven § 34: Eieren har misligholdt vedlikeholdsplikten, og egenandelen er en del av tapet fellesskapet er påført. Da må det altså foreligge et faktisk mislighold – en helt ny, fagmessig installasjon som svikter uten forvarsel, gir et svakere grunnlag.
  3. Avtale. Ikke sjelden løses saken ved at eieren aksepterer egenandelen mot at saken lukkes – raskt og greit for alle.

Beløpene – og et viktig varsko

Egenandeler i sameieforsikringer ligger gjerne mellom 10 000 og 50 000 kroner, og mange selskaper opererer med forhøyet egenandel nettopp ved vannskader, gjerne også når skaden skyldes våtrom eller utstyr eldre enn en viss alder. Sjekk sameiets forsikringsbevis – det er der de faktiske beløpene står, og det er lurt å vite om «din» risiko er priset til 10 000 eller 75 000 før uhellet skjer.

Og et varsko den andre veien: Egenandel er ikke det samme som hele ansvaret. Har forsømmelsen din påført naboen tap utover det forsikringen dekker, kan kravet mot deg bli større enn egenandelen. Motsatt: Blir du belastet en egenandel du mener er feilplassert – for eksempel fordi lekkasjen viste seg å komme fra fellesrøret bak veggen din – så protester skriftlig og be om årsaksdokumentasjonen. Hvor skaden viste seg, er ikke avgjørende; det er hvor den kom fra.

Én skade, flere leiligheter – fortsatt én egenandel

Et spørsmål som forvirrer mange: Når vannet fra én kilde skader tre leiligheter pluss oppgangen, blir det da fire egenandeler? Nei – skaden meldes som én sak på sameiets polise, med én egenandel, uansett hvor mange seksjoner som er berørt. Det er nettopp derfor alle bygningsskader skal samles hos styret i stedet for at hver eier melder til hvert sitt selskap. Fordelingen av den ene egenandelen følger deretter kompasset over: til kildens eier, eller til fellesskapet. Skader på innbo er derimot egne saker på hver enkelt beboers innboforsikring, med egne egenandeler – de kan i sin tur kreves erstattet av en ansvarlig skadevolder som en del av tapet.

Gode rutiner for styre og eiere

  • Styret: Vedtektsfest egenandelsfordelingen hvis det ikke alt er gjort – det fjerner åtti prosent av diskusjonene. Krev alltid årsaksrapport før viderebelastning, og fatt et formelt styrevedtak med begrunnelse.
  • Eiere: Sjekk hva vedtektene sier i dag. Vurder om innboforsikringens ansvarsdekning kan avlaste deg hvis du får et krav. Og bytt de gamle slangene – en trykkslange koster tre hundre kroner, Petters kostet tjue tusen.

Egenandelssaker er små nok til å virke bagatellmessige og store nok til å skape nabokrig. Med en klar vedtektsregel, en fagkyndig årsaksvurdering og en ryddig faktura er de i stedet det de bør være: en fordelingsøvelse med fasit.