Egen postadresse i Folkeregisteret: slik melder du den
Ja, du kan ha en postadresse som er forskjellig fra bostedsadressen din i Folkeregisteret. Bostedsadressen følger av hvor du faktisk sover til vanlig, mens postadressen er stedet du vil ha post sendt. Du melder postadressen til Skatteetaten, som er registermyndighet. En egen postadresse flytter deg ikke, og den gir ikke rett til å stå som bosatt på et sted du ikke bor.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en postadresse er i Folkeregisteret
Folkeregisteret kan inneholde flere adresser til samme person. Folkeregisterloven § 3-1 nevner «adresser» som en av opplysningene som kan registreres. Forskriften til loven sier hvilke typer adresse det gjelder: bostedsadresse, tilleggsadresse, postadresse og oppholds- eller kontaktadresse. Postadresse er altså en egen adressetype ved siden av bostedsadressen.
Poenget med en postadresse er enkelt. Du bor ett sted, men vil at brevene skal komme et annet. Det kan være en postboks, en adresse hos foreldre eller en adresse der du har fast kontor. Loven stiller ikke krav om at du må bo der post sendes.
Hele loven finner du under folkeregisterloven.
Bostedsadressen bestemmes av hvor du sover
Her er forskjellen på de to adressene. Bostedsadressen er ikke noe du velger fritt. Etter § 5-1 registreres du med bosted der du regelmessig tar døgnhvilen din, altså der du sover. Sover du skiftevis to eller flere steder, registreres du der du har den overveiende delen av døgnhvilen i løpet av en periode på tolv måneder.
Bor du sammen med ektefelle eller barn, registreres du ifølge § 5-2 der de er bosatt. Den som pendler eller oppholder seg et annet sted på grunn av jobb, endrer normalt ikke bosted av den grunn (§ 5-3).
Postadressen berører ikke noen av disse reglene. Du kan ha en postadresse i en annen kommune enn den du bor i, og bostedet ditt blir fortsatt avgjort av hvor du sover.
Slik melder du en egen postadresse
Skatteetaten er registermyndighet og tar imot opplysninger om adresse. Skatteetaten har digitale løsninger for å melde endringer, og de krever vanligvis innlogging med elektronisk ID. Hvilken løsning som gjelder akkurat nå, og hva slags adresse som kan brukes som postadresse, står på Skatteetatens egne sider. Der finner du også om du må legge ved noe.
Det er lurt å gjøre dette i riktig rekkefølge hvis du også flytter. Meld først flytting til ny bostedsadresse, og legg deretter inn postadressen om du fortsatt ønsker en annen. Flyttemeldingen har en frist på åtte dager etter flyttingen (§ 6-1), mens postadressen er et valg uten slik frist.
Kontroller til slutt hva som faktisk er registrert. Folkeregisteret skal føre inn opplysninger når de stemmer med reglene (§ 8-1), men det er du som kjenner igjen en feil.
Tuva i Tromsø
Tuva Hagen bor i en leilighet i et bygg der postkassene står ute og ofte er fulle. Flere brev har kommet bort, blant annet en regning med forfall. Hun bestemmer seg for å leie en postboks på postkontoret to kvartaler unna.
Bostedsadressen hennes er uendret: hun sover fortsatt i leiligheten, og det er der hun er registrert som bosatt. Hun legger inn postboksen som postadresse. Fra da av er det postboksen som er adressen hun oppgir når noen spør hvor post skal sendes.
Tuva er likevel ikke i mål. Mange virksomheter har sine egne kunderegistre og bruker adressen du ga dem selv. Hun må derfor gi beskjed til banken, forsikringsselskapet og arbeidsgiveren, og ikke vente at alt følger av Folkeregisteret.
Hva en postadresse ikke gjør
Den som vil beskytte adressen sin mot andre, kommer ikke langt med en postadresse. Postadressen skjuler ikke hvor du bor, og bostedsadressen står i registeret uansett. Tiltak for å beskytte opplysninger mot utlevering er noe annet, og er forklart i adressesperre kode 6 og 7.
En postadresse hjelper heller ikke hvis bostedet ditt er registrert feil. Står du oppført på en adresse du ikke bor på, må bostedet rettes, ikke dekkes over med en postadresse. Det samme gjelder om du bor på hybel i uker og hos familien i helgene: da avgjør døgnhvilen, som beskrevet i folkeregistrering på hybel.
For barn med delt bosted finnes det en egen adressetype i forskriften, nemlig delt bosted etter barnelova § 36. Den ordningen er forklart i folkeregistrert adresse ved delt bosted.
Hvem bruker postadressen
Hvor ofte postadressen blir brukt, bestemmer avsenderne selv. Offentlige virksomheter henter ofte adresse fra Folkeregisteret, og kan da bruke den postadressen som er registrert. Private virksomheter har sin egen praksis. Noen bruker adressen du har gitt dem, andre oppdaterer fra offentlige kilder.
Utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret er regulert i lovens kapittel 10, og taushetsbelagte opplysninger kan ikke gis ut fritt. Postadressen er likevel ikke skjermet bare fordi den er en postadresse.
Endrer du postadressen senere
Vil du bytte postboks eller gå tilbake til å bruke bostedsadressen, melder du en endring på samme måte som første gang. Postadressen er en opplysning i registeret som kan endres uten at bostedet berøres. Flytter du, må du huske at postadressen ikke følger automatisk med: den er en egen opplysning, og det er din oppgave å se til at den stemmer med det du faktisk ønsker.
Kort oppsummert
- Du kan ha en postadresse som er forskjellig fra bostedsadressen din, for eksempel en postboks.
- Bostedsadressen avgjøres av hvor du sover (§ 5-1), og postadressen endrer ikke det.
- Du melder postadressen til Skatteetaten; gjeldende løsning og krav står på Skatteetatens sider.
- Flytter du, meld flytting innen åtte dager og legg inn postadressen i tillegg.
- Banker og andre virksomheter må ofte få beskjed om ny adresse separat.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.