Får dyreeieren vite hvem som meldte fra?
Normalt nei. Dyreeieren har ikke krav på å få vite hvem som meldte fra til Mattilsynet. Eieren er part i en tilsynssak og har rett til innsyn i sakens dokumenter, men forvaltningsloven § 19 gir adgang til å holde tilbake opplysninger som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Innholdet i anklagene kan eieren likevel få vite, og navnet kan komme fram på andre måter. Det finnes ingen garanti for at du forblir ukjent.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Du har meldt fra om naboens dyr, og nå er du redd for hva som skjer hvis eieren finner ut at det var deg. Spørsmålet om hvem som meldte fra, avgjøres etter reglene om innsyn i forvaltningsloven. Her ser du hva de sier, hva eieren får se, og når du likevel kan bli kjent.
Dyreeieren er part i saken
Mattilsynet er et forvaltningsorgan, og en tilsynssak mot en dyreeier er en forvaltningssak. Eieren er part i saken, altså den som vedtaket retter seg mot. En part har etter forvaltningsloven § 18 rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Rettigheten gjelder også etter at det er truffet vedtak.
Meldingen din er normalt et dokument i saken. Utgangspunktet er derfor at eieren kan be om innsyn i den. Det er unntakene som avgjør hva eieren faktisk får se.
Hva som kan unntas fra innsyn
Forvaltningsloven § 19 lister opp opplysninger parten ikke har krav på å se. For en melder er annet ledd mest aktuelt. Etter det har parten, med mindre det er av vesentlig betydning for ham, heller ikke krav på å se opplysninger om en annen persons helseforhold eller andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.
Det er altså ingen lovfestet absolutt regel om at melderen er skjermet. Det er en vurdering i hver sak, og hensynet til at folk skal kunne melde fra uten å frykte konflikt med naboen kan være en slik særlig grunn. Samtidig skal forvaltningsorganet etter § 18 vurdere å gi helt eller delvis innsyn, og innsyn bør gis når hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak.
I tillegg har alle som arbeider for Mattilsynet taushetsplikt om noens personlige forhold (forvaltningsloven § 13). Navnet ditt, adressen din og hva du har fortalt om deg selv, hører til det de ikke kan gi videre til hvem som helst.
Hva eieren får vite uansett
Selv om navnet ditt holdes tilbake, kan eieren få vite hva meldingen gjelder. Etter forvaltningsloven § 17 skal opplysninger Mattilsynet får under saksforberedelsen, og som parten har rett til å se, forelegges parten til uttalelse. Eieren må få muligheten til å svare på det som tilsynet bygger saken på. Dette kan være at hunden er observert avmagret over tid, eller at den har stått uten vann.
Opplysninger kan gis uten at identiteten din følger med. Mattilsynet kan for eksempel sladde navn og kontaktinformasjon i meldingen før den eventuelt utleveres.
Hva du kan gjøre for å begrense risikoen
Når du melder, kan du oppgi navnet ditt og be om at det ikke gis videre til dyreeieren. Mattilsynet kan da ta kontakt med deg, samtidig som de vurderer å holde opplysningene tilbake. Du kan også melde anonymt, men det gjør oppfølgingen vanskeligere.
Hold meldingen til det du har observert, og unngå detaljer som peker rett på deg. Unngå også å diskutere meldingen med andre i nabolaget.
Camilla og hesteeieren
Camilla Vik melder fra til Mattilsynet om at naboen Dag Strand har en hest som står uten ly i frost. Etter noen uker gjennomfører Mattilsynet tilsyn og gir Dag pålegg. Dag ber om innsyn i dokumentene i saken.
Mattilsynet gir ham pålegget og beskrivelsen av hva som ble funnet, og de legger fram hva meldingen gikk ut på. Camillas navn og telefonnummer sladdes etter forvaltningsloven § 19. Dag gjetter likevel at det var Camilla, fordi hun er den eneste som kan se tomten. Mattilsynet har ikke sagt noe, og Camilla har ikke sagt noe heller.
Les mer om forvaltningsloven § 18 og forvaltningsloven § 17, eller se hvordan det fungerer når en bekymringsmelding sendes om deg.
Kort oppsummert
- Dyreeieren har normalt ikke krav på å få vite hvem som meldte fra, men det finnes ingen absolutt regel.
- Eieren er part og har rett til innsyn i sakens dokumenter, men forvaltningsloven § 19 gir adgang til å unnta opplysninger.
- Eieren kan få vite hva meldingen gjelder, slik at han kan uttale seg.
- Navnet kan komme fram ved at eieren gjetter, eller ved en senere straffesak.
- Du kan be om at navnet ikke gis videre, og holde meldingen til det du har sett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.