Må dokumenter fra hjemlandet oversettes og legaliseres?
Dokumenter på andre språk enn norsk og engelsk må normalt oversettes av en autorisert oversetter. Om dokumentet også må ha apostille eller legaliseres, avhenger av hvilket land det er utstedt i, og det viser UDIs sider for landet ditt. Original skal vises frem når du leverer søknaden, og kopiene må være stemplet hvis du leverer i utlandet. UDIs egne sider nevner ulike språk, så sjekk gjeldende krav for din søknad før du bestiller oversettelsen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kravene står hos UDI, ikke i loven
Utlendingsloven og forskriften sier at du må dokumentere identiteten din og, når UDI finner det nødvendig, andre opplysninger du har gitt (utlendingsforskriften § 10-2). De sier ikke noe detaljert om språk, oversettelse eller legalisering. De kravene er fastsatt i UDIs sjekklister og veiledning for hver søknadstype og hvert land.
Derfor er det UDIs sider som gjelder for din sak. Sjekklisten for søknadstypen din forteller hvilke dokumenter du må levere. Siden om apostille og legalisering forteller hva som kreves av dokumenter fra det landet du kommer fra. Kravene kan endre seg, så les dem rett før du bestiller oversettelse eller bekreftelse.
Når må dokumentene oversettes
UDI skriver at dokumenter som ikke er på norsk eller engelsk, må oversettes. UDIs sider er ikke helt like på hvilke språk som regnes som ferdige. I én versjon nevnes norsk, engelsk, tysk og fransk, i andre bare norsk og engelsk. Er dokumentet ditt på tysk eller fransk, må du derfor sjekke kravet i akkurat din sak før du bruker penger på en oversettelse.
Oversettelsen skal gjøres av en godkjent, autorisert oversetter. Det skal fremgå av oversettelsen hvem som har oversatt, og når. En oversettelse du har laget selv, eller som en venn har gjort, er normalt ikke nok. Oversettelsen leveres sammen med originaldokumentet eller en kopi, slik UDIs sjekkliste for saken din sier.
Hva apostille og legalisering er
Begge deler skal bekrefte at et dokument er utstedt av en offentlig myndighet i utstedelseslandet. Apostille er en standardisert stempling fra myndigheten i utstedelseslandet, og legalisering er en lengre bekreftelse av dokumentet hos landets myndigheter og norsk utenriksstasjon. Hvilken form som kreves, avhenger av hvilket land dokumentet kommer fra.
UDI skriver at kravet avgjøres av utstedelseslandet. Du velger land på UDIs side om apostille og legalisering og ser hva som gjelder. Noen land har ikke krav om verken apostille eller legalisering, og det står i så fall på landets side. Apostille og legalisering gjøres av myndighetene i utstedelseslandet, ikke i Norge.
Original, kopi og stempel
Når du leverer søknaden, skal du vise originaldokumentene og passet ditt og ha med kopier. Leverer du søknaden i utlandet, må kopiene være stemplet av myndighetene i landet ditt eller av en notarius publicus. Kopiene som UDI beholder, må dermed kunne skilles fra en uoffisiell utskrift.
Dokumenter UDI ber om i etterkant, for eksempel under saksbehandlingen, leveres elektronisk. Se UDIs side om hvordan du sender dokumenter til UDI, og behold kvitteringen.
Tuan og fødselsattesten
Tuan skal søke om familiegjenforening med kona som bor i Norge, og trenger fødselsattest, vigselsattest og politiattest fra hjemlandet. Alle tre er på hjemlandets språk. Han går inn på UDIs side om apostille og legalisering og velger landet sitt. Der ser han at vigselsattesten og politiattesten må legaliseres av myndighetene i hjemlandet før de leveres.
Han bestiller legalisering i hjemlandet først, siden det tar lengst tid, og lar deretter en autorisert oversetter oversette dokumentene til norsk. Oversetteren skriver på oversettelsen hvem hun er og datoen. Tuan kopierer alt og har med originalene når han møter opp ved utenriksstasjonen, sammen med de stemplede kopiene.
Hadde han oversatt først og legalisert etterpå, kunne oversettelsen blitt knyttet til et dokument uten påtegningen UDI krever, og han måtte betalt for oversettelsen en gang til. Rekkefølgen sparte ham både tid og penger.
Vanlige feil å unngå
Mange bestiller oversettelse av en kopi som ikke er stemplet, eller oversetter dokumenter UDI ikke har bedt om. Andre venter med legaliseringen til alt annet er klart, selv om den kan ta lengst tid. Start derfor med det som krever behandling hos myndigheter i utlandet, og bestill oversettelsen når du vet nøyaktig hvilke dokumenter som skal leveres.
Sjekk også at navn og datoer er skrevet likt i alle dokumentene og i passet ditt. Avvik gir ofte spørsmål fra saksbehandleren, selv om dokumentene er ekte. Be oversetteren skrive navn slik de står i passet.
Hva du gjør hvis du ikke får tak i dokumentene
Noen kan ikke skaffe dokumenter, fordi arkivene er ødelagt, myndighetene ikke svarer eller landet ikke utsteder dem. Da bør du si fra til UDI og forklare hvorfor. Forvaltningsloven § 11 gir deg rett til veiledning fra UDI om hva som kan gjøres i stedet. UDI avgjør om andre dokumenter kan godtas, og det er viktig at du ikke bare lar være å levere.
Kort oppsummert
- Dokumenter som ikke er på norsk eller engelsk, må normalt oversettes av en autorisert oversetter. Sjekk gjeldende krav for din søknad.
- Om dokumentene må oversettes og legaliseres eller ha apostille, avhenger av landet de er utstedt i. UDIs landsider viser kravet.
- Vis originaler ved innlevering, og ha stemplede kopier hvis du leverer i utlandet.
- Kan du ikke skaffe et dokument, forklar det til UDI og spør hva som kan godtas.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.