Direkte og indirekte tap i næringskjøp: forskjellen forklart
Direkte tap er det som følger rett av kontraktbruddet, som utlegg, prisforskjell og kostnader ved vanlige tiltak. Indirekte tap er blant annet driftsavbrudd, tapt bruk av tingen og skade på andre ting. Selgeren svarer for direkte tap med mindre han fritas etter kontrollansvaret. For indirekte tap svarer han bare hvis han selv har gjort feil eller forsømt noe, eller, ved mangel, tingen avvek fra det han hadde tilsikret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skillet mellom direkte og indirekte tap i næringskjøp avgjør ofte hvor mye en kjøper får i erstatning. Reglene står i kjøpsloven § 67, og de gjelder for kjøp mellom bedrifter. Kjøperen blir ofte overrasket over at tapet som svir mest, nemlig tapt produksjon, er regnet som indirekte.
Direkte og indirekte tap i næringskjøp: hva som er hva
Kjøpsloven § 67 første ledd sier at erstatningen skal svare til det tapet den andre parten er påført, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, så langt tapet kunne forutses som en mulig følge. Andre ledd lister deretter hva som er indirekte tap:
- tap ved minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning, altså driftsavbrudd
- tap fordi tingen ikke kan brukes som forutsatt (avsavn)
- tapt fortjeneste fordi en kontrakt med en tredjepart faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare så langt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller andre tiltak
- skade på annet enn selve salgstingen og gjenstander som tingen brukes til å lage eller som har nær og direkte sammenheng med den forutsatte bruken
Alt som ikke står i denne listen, er i utgangspunktet direkte tap. Skillet har betydning fordi direkte og indirekte tap behandles forskjellig når det gjelder hvem som svarer. Typiske eksempler er prisforskjellen når kjøperen må kjøpe tilsvarende vare dyrere et annet sted (dekningskjøp), og utgifter til frakt, undersøkelse og retting.
Unntak som ikke regnes som indirekte tap
Tredje ledd presiserer at noen kostnader ikke er indirekte tap, selv om de ligner. Det gjelder kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller mangelfull, for eksempel å leie en erstatningsmaskin. Det gjelder også kostnader ved tiltak for å begrense annet tap enn det som er regnet som indirekte. Det betyr at utgiften til å leie en reservemaskin kan kreves som et direkte tap, selv om den produksjonen den holder gående, ville vært indirekte.
Når selgeren svarer for hva
Hvem som svarer for hva, følger av kontrollansvaret og av unntaket for indirekte tap. For forsinkelse sier § 27 første ledd at selgeren svarer for kjøperens tap, men fritas så langt forsinkelsen skyldes en hindring utenfor hans kontroll. Hindringsvilkårene står i kjøpsloven § 27. Fjerde ledd slår fast at reglene ikke omfatter indirekte tap etter § 67 andre ledd, og femte ledd sier at kjøperen likevel kan kreve erstatning hvis forsinkelsen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgerens side.
Ved mangel gjelder tilsvarende i § 40. Første ledd gir erstatning for tap som følge av mangel med mindre selgeren godtgjør en hindring som i § 27. Andre ledd utelukker indirekte tap fra denne regelen, og tredje ledd gir kjøperen likevel erstatning når mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgerens side, eller når tingen allerede ved avtaletiden avvek fra det selgeren hadde tilsikret.
Samlet er systemet slik: For direkte tap holder det at kjøperen viser kontraktbruddet, og selgeren må så godtgjøre at han er fritatt. For indirekte tap må kjøperen vise at selgeren gjorde feil eller forsømte noe, eller at tingen avvek fra en tilsikring.
Kasper og pakkemaskinen
Kasper driver et gårdsmeieri og kjøper en pakkemaskin fra Martes firma for 340 000 kroner. Maskinen leveres tre uker for sent fordi et lager brant hos en underleverandør i Tyskland. Meieriet må i mellomtiden pakke for hånd og leie to ekstra arbeidere i tre uker for 52 000 kroner. Dessuten mister Kasper en kontrakt til en dagligvarekjede som han ellers hadde fått, med en tapt fortjeneste på 90 000 kroner.
Merkostnaden til de to arbeiderne er et vanlig tiltak for å kompensere forsinkelsen, og regnes ikke som indirekte tap etter § 67 tredje ledd. For dette kravet kan Marte bare slippe hvis hun godtgjør at brannen var en hindring som oppfyller vilkårene i § 27. Siden forsinkelsen skyldtes en underleverandør, må også underleverandøren være fritatt (§ 27 andre ledd).
Den tapte kontrakten med dagligvarekjeden er indirekte tap, og dekkes bare hvis Marte har gjort feil eller forsømt noe. Hvis hun hadde vært klar over brannen og ikke varslet Kasper (jf. § 28), kan det være forsømmelse. Har hun gjort alt rett, får Kasper dekket merkostnaden, men ikke det tapte salget.
Hva du kan avtale
Reglene om indirekte tap kan endres ved avtale. Mange avtaler utvider skillet, for eksempel ved at selgeren fraskriver seg alt tapt fortjeneste. Andre gjør det motsatte og sier at selgeren svarer for driftstap opp til et tak. Hvis du som kjøper trenger dekning for produksjonstap, må du få det inn i avtalen. Se ansvarsbegrensning i salgsavtale om hvor langt en slik klausul kan gå.
Kort oppsummert
- Direkte og indirekte tap i næringskjøp skilles etter kjøpsloven § 67 andre ledd.
- Driftsavbrudd, tapt bruk, tapt fortjeneste på tredjepartskontrakter og skade på annet er indirekte tap.
- Selgeren svarer for direkte tap med mindre han er fritatt etter kontrollansvaret (§§ 27 og 40).
- For indirekte tap svarer han bare ved feil eller forsømmelse, eller ved mangel hvis tingen avvek fra det han hadde tilsikret.
- Kostnader ved vanlige tiltak, som å leie en erstatningsmaskin, regnes som direkte tap.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.