Dette svarer du for hvis kortet blir kopiert i utlandet

Hva er kortkopiering, og hvordan skjer det i utlandet?

Kortkopiering, ofte kalt skimming (kopiering av kortopplysninger ved hjelp av manipulert utstyr montert på for eksempel en minibank eller betalingsterminal), skjer ved at noen fanger opp informasjonen på magnetstripen eller chipen din uten at du merker det. Utstyret kan være skjult inne i kortleseren, kombinert med et lite kamera som fanger opp PIN-koden når du taster den inn. I mange land er dette mer utbredt enn i Norge, særlig på minibanker i turistområder og på bensinstasjoner langs motorveier.

Etter kopieringen lages det gjerne et falskt kort som brukes til å ta ut penger eller handle et annet sted, ofte i et annet land enn der kopieringen fant sted. Du oppdager som regel ikke noe unormalt før du ser ukjente trekk på kontoutskriften, gjerne flere dager eller uker etter at kortet ble kopiert.

Turister er en typisk målgruppe for denne typen utstyr, fordi de ofte bruker ukjente minibanker og betalingsterminaler uten å legge merke til om noe ser uvanlig ut. Sjekk gjerne om kortleseren virker løs, om det er montert noe ekstra rundt kortsporet, eller om tastaturet føles unaturlig tykt, før du taster inn PIN-koden på en ukjent minibank. Dekk alltid til tastaturet med den andre hånden når du taster PIN-koden, uansett hvor sikker minibanken ser ut til å være.

Hvilken egenandel må du betale hvis kortet ditt er kopiert?

Blir kortet ditt misbrukt etter kopiering, er dette en uautorisert betalingstransaksjon (en transaksjon du selv verken har godkjent eller gjennomført). Finansavtaleloven § 4-32 fastsetter da at du normalt bare svarer for en egenandel på 450 kroner, uavhengig av hvor stort beløp som er trukket fra kontoen din. Resten skal banken tilbakeføre til deg.

Egenandelen på 450 kroner er utgangspunktet uansett om det er snakk om ett trekk eller flere, så lenge trekkene skyldes samme hendelse med kopiering av kortet. Har banken allerede belastet deg mer enn 450 kroner samlet for slike trekk, bør du be om at differansen tilbakeføres.

Har det noen betydning at kopieringen skjedde i utlandet?

Reglene i finansavtaleloven gjelder for avtaler mellom deg og norske banker, uavhengig av hvor i verden selve misbruket av kortet finner sted. Det er hvor betalingsinstrumentet (kortet ditt) er utstedt, og hvem som er part i kontoavtalen, som avgjør hvilket regelverk som gjelder — ikke hvor svindelen skjedde geografisk.

Banken kan derfor ikke avvise en klage bare fordi kopieringen skjedde på en minibank i Spania eller Thailand i stedet for i Norge. Det avgjørende er fortsatt om du har opptrådt aktsomt med kortet ditt, og om trekkene faktisk var uautoriserte.

Har banken et samarbeidende nettverk av minibanker i landet du besøkte, kan det i noen tilfeller være lettere for den å innhente overvåkningsbilder eller annen teknisk dokumentasjon fra stedet kopieringen skjedde. Dette er likevel noe banken eventuelt må gjøre selv, og det endrer ikke den grunnleggende vurderingen av om trekket var uautorisert eller ikke.

Hva bør du gjøre med en gang du oppdager ukjente trekk?

Oppdager du ukjente trekk på kontoen mens du er på reise, bør du sperre kortet umiddelbart gjennom bankens app, nettbank eller sperretelefon, som normalt er tilgjengelig døgnet rundt også fra utlandet. Jo raskere kortet sperres, desto mindre er sjansen for at det brukes til flere uautoriserte kjøp.

Meld deretter fra til banken skriftlig om hendelsen så snart som mulig, og be om skriftlig bekreftelse på at saken er registrert som uautorisert bruk. Ta vare på kvitteringer, kontoutskrifter og eventuell korrespondanse med banken, siden dette er dokumentasjonen banken og en eventuell klageinstans vil be om senere.

Kan banken kreve mer enn 450 kroner av deg?

Banken kan kreve inntil 12 000 kroner av deg dersom den mener du har opptrådt grovt uaktsomt (en klart mer alvorlig og klanderverdig opptreden enn en vanlig feilvurdering), for eksempel ved å ha latt kortet ligge fritt tilgjengelig for andre eller unnlatt å sjekke kontoutskriftene over lengre tid til tross for tydelige advarselstegn. Det er banken som må sannsynliggjøre at du har opptrådt grovt uaktsomt, ikke du som må bevise at du ikke har det.

Har du fulgt vanlige forsiktighetsregler — brukt kortleseren normalt, dekket til PIN-koden og ikke oppgitt kortopplysninger til andre — er det vanskelig for banken å begrunne den høyeste egenandelen bare fordi kopieringen skjedde i utlandet. Er du uenig i bankens vurdering, kan du bringe saken videre til Finansklagenemnda.

Et unntak fra egenandelsbegrensningen gjelder dersom du har opptrådt forsettlig, altså bevisst har bidratt til misbruket, for eksempel ved selv å ha deltatt i svindelen. Dette er en helt annen og langt mer alvorlig situasjon enn en vanlig kortkopiering du selv er offer for, og har ingenting med den vanlige turistsituasjonen å gjøre.

Kort oppsummert

• Uautorisert bruk etter kortkopiering gir normalt en egenandel på 450 kroner etter finansavtaleloven § 4-32.
• Egenandelen kan økes til inntil 12 000 kroner ved grov uaktsomhet, som banken må sannsynliggjøre.
• Det spiller ingen rolle om kopieringen skjedde i Norge eller i utlandet.
• Sperr kortet umiddelbart og meld fra til banken så snart du oppdager ukjente trekk.
• Er du uenig i egenandelen banken krever, kan du klage videre til Finansklagenemnda.