Det koster ingenting å klage til Finansklagenemnda
Det koster ingenting for deg som forbruker å sende en klage til Finansklagenemnda, uansett om saken gjelder en uautorisert transaksjon etter finansavtaleloven § 4-30, en egenandel, gebyrer eller andre kontospørsmål. Du fyller ut klageskjemaet og legger ved dokumentasjon selv, uten å betale gebyr for å få saken behandlet. Taper du saken, risikerer du verken å måtte dekke bankens kostnader eller å betale for selve nemndsbehandlingen. Velger du i stedet forliksrådet eller domstolen, må du derimot regne med rettsgebyr.
Må du betale et gebyr for å sende inn klagen?
Nei, du betaler ikke noe gebyr for å sende inn en klage til Finansklagenemnda, uansett hva klagen gjelder — enten det er en uautorisert transaksjon, en egenandel du mener er for høy, et gebyr du reagerer på, eller en klage på at banken har stengt kontoen din. Du fyller ut klageskjemaet på nemndas nettsider og legger ved dokumentasjonen selv.
Kostnadsfriheten gjelder uavhengig av hvor komplisert saken er, og uavhengig av om du til slutt får medhold eller ikke. Dette gjør nemnda til et lavterskeltilbud sammenlignet med domstolen, der du normalt må betale rettsgebyr allerede for å få saken behandlet.
Du kan sende klagen selv fra hjemmekontoret eller mobilen, uten å måtte møte opp noe sted eller sette av tid til rettsmøter. For forbrukere med et begrenset beløp å tape, eller som ikke ønsker den økonomiske risikoen ved en rettssak, er dette ofte den avgjørende grunnen til å prøve nemnda før andre alternativer vurderes.
Hvem finansierer Finansklagenemndas virksomhet?
Finansklagenemnda er en bransjefinansiert klageordning: bankene og de andre finansforetakene som er tilsluttet ordningen, dekker driften gjennom egne kontingenter. Som klager betaler du verken for saksbehandlingen, utvalgets vurdering eller selve uttalelsen som til slutt kommer.
Denne finansieringsmodellen er vanlig for bransjefinansierte klageordninger i Norge og begrunnes med at ordningen samlet sett er billigere og mer effektiv enn om hver enkelt tvist skulle vært løst i domstolene. For deg som forbruker betyr det at kostnaden ved å prøve saken ikke er noe hinder for å klage.
For bankene innebærer finansieringen en fast kostnad ved å delta i ordningen, uavhengig av utfallet i den enkelte saken, mens du som forbruker aldri møter en regning fra nemnda selv, verken underveis eller etter at uttalelsen foreligger.
Risikerer du å måtte dekke bankens kostnader hvis du taper?
Ordningen fungerer ikke som en rettssak der taperen dekker motpartens saksomkostninger. Taper du saken hos Finansklagenemnda, får du ingen regning fra banken for dens egne kostnader ved å delta i behandlingen.
Dette gjør det lite risikofylt å prøve saken din, selv om utsiktene til å vinne fram er usikre på forhånd. Sammenlignet med domstolen, der den tapende parten som hovedregel må dekke motpartens sakskostnader i tillegg til sine egne, er den økonomiske risikoen ved å bruke nemnda minimal.
Denne kostnadsfriheten er en viktig grunn til at Finansklagenemnda regnes som et lavterskeltilbud: du kan prøve saken din uten den økonomiske risikoen som normalt følger med å bringe en tvist inn for domstolene.
Hvor mye dyrere er det å gå til forliksrådet i stedet?
Velger du i stedet, eller i tillegg, å bringe kravet inn for forliksrådet, må du betale et rettsgebyr for forliksklagen. Går saken videre til tingretten, kommer det som regel også advokatutgifter i tillegg til et høyere rettsgebyr enn i forliksrådet.
Rettsgebyret fastsettes med utgangspunkt i rettsgebyrloven og justeres normalt over tid, så nivået kan variere fra år til år. Sammenlignet med denne kostnadsstrukturen er Finansklagenemnda et naturlig sted å starte, særlig i saker der beløpet som står på spill, ikke forsvarer kostnadene ved en rettssak.
Mange forbrukere bruker derfor nemnda som et første steg, nettopp fordi det ikke koster noe å prøve. Fører ikke klagen fram, har du fortsatt muligheten til å vurdere forliksrådet eller domstolen i etterkant, og du har da gjerne fått en skriftlig og begrunnet vurdering fra nemnda som kan være nyttig i den videre prosessen.
Prøver du nemnda først og taper, har du samtidig fått et konkret innblikk i hvorfor banken mener den har rett, noe som kan hjelpe deg med å vurdere om det er verdt å bruke ytterligere tid og penger på forliksrådet eller domstolen etterpå.
Trenger du advokat for å få saken din vurdert?
De fleste forbrukere sender inn klagen selv, uten advokatbistand, siden ordningen er lagt opp til å være tilgjengelig uten juridisk representasjon. Du beskriver hendelsesforløpet med egne ord og legger ved dokumentasjonen du har, som korrespondanse med banken og kontoutskrifter.
Velger du likevel å bruke advokat for å formulere klagen, dekker ikke nemnda denne kostnaden for deg. For de fleste enkle forbrukersaker om bankforhold er det likevel ikke nødvendig, siden nemnda selv vurderer det rettslige grunnlaget ut fra faktumet du beskriver.
Har du behov for tolk fordi norsk ikke er morsmålet ditt, er dette normalt noe du selv må ordne og bekoste, siden nemndas saksbehandling foregår skriftlig på norsk. De fleste klagene lar seg likevel formulere enkelt, uten avansert juridisk språk, siden nemnda selv vurderer det rettslige grunnlaget ut fra faktumet du beskriver i klagen.
Kort oppsummert
- Å klage til Finansklagenemnda er gratis for forbrukeren, uansett hva saken gjelder eller utfallet.
- Ordningen finansieres av de tilsluttede bankene og finansforetakene, ikke av klagerne.
- Du risikerer ikke å måtte dekke bankens kostnader om du taper.
- Forliksrådet og domstolen koster rettsgebyr, og ofte advokatutgifter i tillegg.
- Du trenger ikke advokat for å få saken din behandlet av nemnda.